JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
VARSLER NY MELDING: − Kunnskapsdepartementet vil ta med noen av forslagene fra Stoltenbergutvalget i en ny stortingsmelding om tidlig innsats som kommer i høst, sa statssekretær Tom Erlend Skaug.

VARSLER NY MELDING: − Kunnskapsdepartementet vil ta med noen av forslagene fra Stoltenbergutvalget i en ny stortingsmelding om tidlig innsats som kommer i høst, sa statssekretær Tom Erlend Skaug.

Sidsel Valum

Hvordan løfte guttene i skolen?

Stoltenbergutvalgets rapport om kjønn og skoleprestasjoner møtte faglig kritikk i Arendal

Hvilke tiltak bør settes i verk for at guttene skal gjøre det bedre i skolen? Det var tema for debatt i Arendalsuka - hvor flere fagfolk var kritiske til rapporten fra Stoltenbergutvalget.


16.08.2019
14:57
21.08.2023 17:14

sidsel.valum@lomedia.no

Stoltenbergutvalgets rapport, som ble levert 4. februar i år, dokumenterer at gutter presterer systematisk dårligere enn jenter gjennom hele utdanningsløpet.

– Dette er et internasjonalt fenomen. Det er i ferd med å bli et globalt fenomen, men det finnes ikke ett land i verden som har utviklet nasjonal politikk på området, sa Camilla Stoltenberg, som presenterte rapporten under Arendalsuka, i en debatt arrangert av Universitetet i Agder (UiA).

• Se rapporten: Nye sjanser – bedre læring — Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og utdanningsløp

ph

Statssekretær Tom Erlend Skaug i Kunnskapsdepartementet var til stede, og holdt et innlegg om rapporten og hva regjeringen vil gjøre med den, etter noen kritiske betraktninger fra professor Jan Kampmann fra Roskilde universitet, professor Turid Skarre Aasebø fra Universitetet i Agder (UiA) og rektor Hege Ose ved 1.−10.-skolen Karuss skole i Kristiansand.

Forslår 64 tiltak

Camilla Stoltenberg ledet utvalget, som hadde som mandat å bygge et nyansert og balansert kunnskapsgrunnlag om hvorfor kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner oppstår. Utvalget har foreslått 64 tiltak for å redusere kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner.

ph

– Vårt utgangspunkt er at dette ikke handler om gutter versus jenter, det handler om mangfoldet og de individuelle variasjonene i hele barne- og ungdomsbefolkningen. Vi har sagt at tiltakene vi skal velge for å gjøre noe med dette skal gjøre guttene bedre og ikke gjøre jentene dårligere, at de skal etterstrebe å redusere sosioøkonomiske forskjeller og at de ikke skal være rettet mot bare ett kjønn. Vi mener at tiltak rettet bare mot ett kjønn verken er klokt eller riktig, og ikke vil virke. Vi foreslår systematiske utprøvinger av tiltak, ikke bare på én skole, men kanskje i hele landet, sa Camilla Stoltenberg.

Saken fortsetter under bildet.

UTVALGSLEDER: Camilla Stoltenberg ledet arbeidet med rapporten om kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner.

UTVALGSLEDER: Camilla Stoltenberg ledet arbeidet med rapporten om kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner.

Sidsel Valum

– Må skolen utfordre kjønnstereotypier, eller må man heller akseptere at gutter vil konkurrere og jenter vil være flinke? Er registerdata og evidensbaserte opplegg svaret på spørsmålet som var utgangspunktet for denne rapporten? Det var spørsmål som ble reist av dekan Jørn Varhaug ved UiA.

Dansk professor påpekte mangler

Professor Jan Kampmann fra Roskilde universitet i Danmark, hadde flere kritiske bemerkninger til utvalgets arbeid.

Han konstaterte at rapporten gir et grundig innblikk i og overblikk over kjønnsbestemte ulikheter i barnehage, skole og utdanning, og sa at han kunne ønske at kjønn ble satt på dagsorden på et faglig grunnlag også i Danmark, men savnet også mye i rapporten.

ph

Kampmann var kritisk til forslaget fra utvalget om å etablere et kunnskapssystem med et nasjonalt register for forløpsdata for barnehage og grunnopplæring. Rapporten foreslår å innføre en forskningsbasert, standardisert kartlegging av barns språklige, numeriske og sosiale utvikling ved fire- og seks års alderen. Dataene ønsker utvalget å koble til andre registerdata for barnehage - og grunnopplæringen.

– Det står ikke så mye i rapporten om jentenes tendens til å oppleve stress i skolesammenheng. Det er jeg forundret over at dere ikke gjør mer ut av. I Danmark er det i øyeblikket et stort tema. De siste ti–femten årene har vi hatt en voldsom økning i jenter som opplever stress og som har har psykiske vanskeligheter med å klare seg i skolen, sa Kampmann.

Han mente at rapporten i liten grad gir innsikt i hvorfor det er så store forskjeller mellom gutters og jenters skoleprestasjoner, og at rapporten i den grad den gir noen forklaringer, i stor grad peker på genetiske og biologiske forskjeller. At det nærmest er noe som ligger i genene og er medfødt.

– Jeg mener det er viktig at vi setter fokus på det kulturelle og det sosialpsykologiske, sa han.

Jan Kampmann advarte mot å basere framtidig forskning alene på kvantitative undersøkelser, og mente det trengs en kombinasjon av kvantitative og kvalitative studier.

– Den profesjonsbaserte viten, den erfaringsbaserte viten og den viten som er knyttet til pedagogisk praksisforskning er fullstendig fraværende i rapporten, sa professor Jan Kampmann.

Kritikk mot kjønnsbeskrivelse

– Det er veldig lett å finne en grunntone man har lyst til å kritisere, sa professor Turid Skarre Aasebø ved Universitetet i Agder (UiA).

Den skurrende grunntonen hun har funnet i rapporten, er hvordan utvalget velger å beskrive kjønn.

– Det er to ulike måter å se kjønn på. Det ene er at man ser gutter og jenter som to ulike, gitte størrelser, som et resultat av biologiske forskjeller. En helt annen måte å tenke på kjønn som, er å se kjønn som noe mangfoldig, hvor både gutter og jenter er innbyrdes forskjellige og hvor hovedforskjellene ikke er basert på kjønn. Vi har gutter og jenter i statistikken på alle nivåer, enten vi snakker om prestasjoner eller alt det andre. Det handler om å i stedet for å behandle kjønn som noe naturgitt og udiskutabelt, å betrakte kjønn som noe som i stor grad produseres gjennom måten vi forholder oss til kjønn på. Rapporten baserer seg nesten utelukkende på det første perspektivet, sa Skarre Aasebø.

Saken fortsetter under bildet.

KRITISK: Professor Turid Skarre Aasebø ved Universitetet i Agder (UiA) mener Stoltenbergutvalget bygger for ensidig på forskning basert på metoder som først og fremst er utviklet i medisinsk forskning. Bak utvalgsleder Camilla Stoltenberg.

KRITISK: Professor Turid Skarre Aasebø ved Universitetet i Agder (UiA) mener Stoltenbergutvalget bygger for ensidig på forskning basert på metoder som først og fremst er utviklet i medisinsk forskning. Bak utvalgsleder Camilla Stoltenberg.

Sidsel Valum

Hun mente at utvalget baserer seg på hypoteser som i seg selv bygger på stereotypier, som at jenter modnes fortere enn gutter og at gutter er mer sårbare for dårlig miljø enn jenter.

– En stereotypi er en generalisert forestilling om hvordan en bestemt gruppe mennesker er. Det som mangler her er det andre perspektivet. At det ikke er noen grunnleggende ulike forutsetninger i utgangspunktet for gutter og jenter. Men at de tildeles et kjønn og at dette kjønnet de får produseres på en rekke ulike arenaer. Som filosofen Simone de Beauvoir har sagt: En fødes ikke som kvinne, en blir det, sa Skarre Aasebø.

Hun mente det gjelder i dag mer enn noen gang, forsterket av den kommersielle barndomsindustrien, som innprenter barna kjønnsstereotypier gjennom hva barn skal velge av for eksempel klær, farger, leker og fritidssysler.

ph

– Rapporten har valgt å bruke forskning som handler om virkning og effekt, altså evidensbasert forskning, som er den forskningsmetoden som først og fremst er utviklet i medisinsk forskning. Mens den forskning som handler om hvordan institusjoner og alle sosiale agenter produserer kjønn, den er lite representert. Det betyr at man dermed utelater en stor del av den norske, nordiske og vestlige kjønnsforskningen, sa professor Turid Skarre Aasebø.

– Det paradoksale er at jo mer vi snakker om jenter som flinke og gutter som tapere, desto mer og klarere formulerer vi noen forventninger om at det er nettopp det de er, og vi sier samtidig at skolen ikke er for gutter, sa hun.

ph

Turid Skarre Aasebø mente at skolen bør stille like høye forventninger til alle elever i skolen og at skolen bør ta i bruk et mangfold av ulike måter å undervise på og lære på, som kan gi ulike typer elever erfaring med å beherske og tro på seg selv, på tvers av kjønn, majoriteter, minoriteter, funksjonshemninger og så videre.

Hun etterlyste forskning som ser på hva som karakteriserer skoler hvor det er små eller mindre forskjeller i prestasjoner, og trakk fram en liten studie som er gjort om dette for noen få år siden.

– Den konkluderte med høyt læringstrykk, høye forventninger til elevene uavhengig av kjønn og tydelig ledelse. Det kan hende at det betyr at vi ikke skal bruke så mye tid på å være med i norgesmesterskapet i prestasjon eller verdensmesterskapet gjennom Pisa, sa hun.

Professor Turid Skarre Aasebø mente også at det formidles forstemmende lite kunnskap om kjønn i lærerutdanningene.

– Her tenker jeg lærerutdanninga har en stor utfordring, sa hun.

Rektor: – For stort fokus på effekt

– I rapporten opplever jeg at det er veldig fokus på effekt og at alt skal effektmåles. Vi risikerer et smalt fokus, Det uroer meg at jeg ser en dreining mot en smalere forståelse av hva som er kvalitet i skolen og hvordan dette kan måles, sa rektor Hege Ose ved Karuss skole i Kristiansand.

Hun minnet om at det er stor variasjon innen kjønnene og advarte mot å bruke et språk om gutter som gjør at de ikke våger å innta jentekvaliteter og motsatt. I stedet mente hun vi bør snakke om barn, om elever og ha de samme forventningene til dem.

ph

– Det er en interessant rapport, men jeg skulle ønske at utvalget hadde hatt et annet blikk, og tatt guttenes positive kvaliteter på alvor når de drøfter tiltak. Det å ha fokus på hva de mestrer, utforskertrangen, og at det er litt motstand i dem, sa hun.

– Jeg ønsker meg mer kvalitativ forskning inn i våre klasserom og jeg savner elevstemmen i rapporten, sa rektor Hege Ose.

Kunnskapsdepartementet: Ny stortingsmelding på trappene

Statssekretær Tom Erlend Skaug fra Kunnskapsdepartementet takket Stoltenbergutvalget for et grundig arbeid.

– Vi har fått veldig mange høringsinnspill, over to hundre. Nå skal vi gå igjennom alle, sa han.

Han varslet at regjeringen i høst skal legge fram en stortingsmelding om tidlig innsats og inkluderende fellesskap.

– Der kommer vi til å følge opp noen av forslagene fra Stoltenbergutvalget, men også komme med andre tiltak. Målet er helt klart at vi skal bygge et sterkere lag rundt elevene, for å fange opp utfordringer tidligere, sa han.

Statssekretæren minnet også om at det fra neste skoleår blir innført ny fagstruktur på yrkesfagene, som regjeringen håper vil bidra til at flere fullfører videregående opplæring.

– Forslaget om å innføre et kunnskapssystem basert på forløpsdata har det vært mye diskusjon om, også her i panelet, og kunnskapsministeren var ganske kritisk til det allerede da rapporten ble lagt fram. Vi ser også i høringsrunden at mange er kritiske til det. Vi trenger mer kunnskap om skolen og vi trenger å utnytte de dataene og den kunnskapen vi har enda bedre, men vi er usikre på om det er riktig å innføre et sånt heldekkende system som Stoltenbergutvalget har foreslått. Vi ser også problemstillinger knyttet til personvern, sa statssekretær Tom Erlend Skaug.

Stoltenbergutvalget

• Oppnevnt ved kongelig resolusjon i august 2017.

• Utvalgsleder: Camilla Stoltenberg.

• La fram rapporten «Nye sjanser – bedre læring. Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og utdanningsløp» (NOU 2019:3) 4. februar i år.

• Rapporten dokumenterer tydelige og systematiske forskjeller i skoleprestasjoner mellom gutter og jenter på alle nivåer i utdanningsløpet.

• Utvalget fremmer 64 forslag til tiltak.

16.08.2019
14:57
21.08.2023 17:14

Stoltenbergutvalget

• Oppnevnt ved kongelig resolusjon i august 2017.

• Utvalgsleder: Camilla Stoltenberg.

• La fram rapporten «Nye sjanser – bedre læring. Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og utdanningsløp» (NOU 2019:3) 4. februar i år.

• Rapporten dokumenterer tydelige og systematiske forskjeller i skoleprestasjoner mellom gutter og jenter på alle nivåer i utdanningsløpet.

• Utvalget fremmer 64 forslag til tiltak.




Mest lest

BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.

BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.

Erlend Angelo

Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt

BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.

BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.

Jan-Erik Østlie

Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet

Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.

Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.

Eirik Dahl Viggen

Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg

Roy Ervin Solstad

Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav

OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.

OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.

Leif Martin Kirknes

Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg

Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.

Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.

Leif Martin Kirknes

Økt kokainbruk blant unge elektrikere

Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.

Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.

Erlend Angelo

Potetmangel gir permitteringer i Bama

FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.

FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.

Colourbox.com

Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke

HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.

HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.

Eirik Dahl Viggen

Jørgen (29) overlever på overtidstimer

Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.

Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.

Jonas Fagereng Jacobsen

Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler

BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.

BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.

Herman Bjørnson Hagen

Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle

MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.

MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.

Brian Cliff Olguin

Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben

Knut Viggen

Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger

Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.

Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.

Privat

Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben

Brian Cliff Olguin

Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene

LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.

LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.

Eirik Dahl Viggen

Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene

Håvard Sæbø

Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt

Per Backer

Fikk stoppet søndagsåpen butikk i Vinje

Kathrine Geard

Yngve sier sjelden hva han jobber med: – Da må jeg forklare resten av kvelden

KAMPKLARE: Pål Fredriksen og Lars Johansen går til sak mot arbeidsgiver.

KAMPKLARE: Pål Fredriksen og Lars Johansen går til sak mot arbeidsgiver.

Eirik Dahl Viggen

Sparetiltak i fengselet gjør at Pål og Lars taper 60.000 kroner i året


Flere saker