Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Jonas Gahr Støre gjestet torsdag Kirkeneskonferansen, som pågikk 12 kilometer fra den russiske grensa.

Historien går langt tilbake i tid med tanke på å få et godt forhold til vår nabo i øst. Men nå har det toget gått for lengst.

Flere har en visjon om et normalisert naboskap med Russland, men mange mener også det er naivt. Statsminister Jonas Gahr Støre tror ikke det skjer i hans levetid.

– I så tilfelle må det dukke opp mennesker med en helt annen visjon enn dagens politiske ledere i Russland, sier han til FriFagbevegelse.

På den annen side ser landets statsminister ingen grunn til å gjøre som kollegaen i Estland – våkne hver morgen redd for at landet er angrepet.

– Vi skal ikke frykte for noen storkrig i Norge. Samtidig har krigen i Ukraina konsekvenser for oss. Derfor har vi økt forsvarsbudsjettet med 40 prosent, lagt en ny langtidsplan for Forsvaret, tettet hull, fyller opp lagre, får flere folk og bygger det forsvaret Norge trenger, sier Jonas Gahr Støre og minner om at Norge er det eneste nabolandet som aldri er blitt angrepet av Russland.

Må tenke nytt

Barentssamarbeidet ble opprettet i 1993. Støre mener alt arbeidet med dette samarbeidet ikke er forgjeves.

– Med den nye situasjonen med et brutt Russland-samarbeid og et nytt Nato, blir vi utfordret til å tenke helt nytt i Norden. Særlig på den skandinaviske halvøya vil dette få noe å si for oss innenfor rammen av det nye NATO-samarbeidet. Erfaringene fra grensesamarbeidet med Russland kan vi overføre til Sverige og Finland, mener landets statsminister.

Hvordan det kunne gå slik det har gjort med Russland, har Jonas Gahr Støre tenkt mye på. Han mener det startet så langt tilbake som i 2007.

– Da kom kursskiftet med Putin, sa han på Kirkenes-konferansen.

Tegnet fra Putin han sikter til, var at han varslet at Russland skulle gå en annen vei og ikke aksepterte måten vi i vesten drev på med.

Først kom angrepet i Georgia i 2008. Seks år sidene annekterte Russland Krim-halvøya. Og lørdag er det nøyaktig to år siden Russland angrep Ukraina.

Innimellom har det skjedd mye internt i Russland, blant annet med drap av opposisjonelle.

Aktuelt: Han kjempet for et godt naboskap med Russland. Nå er Rune (69) bare fortvilet

Endret seg dramatisk

Det spesielle, mener Støre, er at Russland gjennom disse årene har endret seg så dramatisk med nøyaktig de samme politiske lederne som de hele tiden har hatt.

– Russland har gradvis skiftet sitt regime med nøyaktig de samme folkene i toppen. Jeg har selv stått ved siden av utenriksminister Lavrov på minnesmerket i Kirkenes og lagt ned blomster, sier han.

Og legger til:

– Jeg tenker dette nærmest er menneskelige tragedier hvor hver og en av dem egentlig er mennesker som ville noe annet, men som likevel har bundet sammen et system som er helt annerledes, mener statsministeren.

Varslet angrep

Da Ukraina ble angrepet 24. februar i 2022, kom det ikke som en stor overraskelse for vårt lands statsminister.

På sin halvårige pressekonferanse før jul i 2021, brukte Støre mye tid på å advare mot dette.

– Jeg hadde fulgt utviklingen fra 2014 først, hvor Russland hadde annektert Krim. Jeg tror mange i Norge egentlig ikke fikk med seg at det pågikk en krig som drepte tusenvis av mennesker uten stor oppmerksomhet, sier Jonas Gahr Støre til FriFagbevegelse.

Høsten 2021 kom det nyheter om at 150.000 soldater var i ferd med å oppmarsjere mot grensen til Ukraina.

Spekulasjonen gikk på om det skjedde for å presse Ukraina eller for å invadere.

– Vi fikk etterretning og nyheter som tydet på det siste. Derfor sa jeg i desember 2022 at vi kan stå overfor den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa siden krigen. Helt inntil 24. februar 2022 håpet vi det ikke ville skje. Men etter hvert ble omfanget av mobiliseringen så omfattende at, dessverre fikk pessimistene rett, legger han til.

Den inntil da langvarige oppbyggingen av barentssamarbeidet mellom Norge og Russland, falt plutselig sammen som et korthus.

– Hvor bittert var det?

– Jeg forstår veldig godt at det var bittert for de mange som ivret for det. Det kan vi alle kjenne på, svarer Støre.

– For det første bor det mange russere på denne siden av grensen. De skal vi ta godt vare på. Dette er ikke en motstand mot den russiske kvinne og mann, men mot et politisk regime som har gått til dette skrittet. Så skal vi bruk erfaringene herfra til å utvikle grensesamarbeidet med Finland og Sverige, legger han til.

– Så må vi holde på håpet om at vi en dag kan få tilbake noe av det samarbeidet vi har hatt. Vi kan ikke slutte å håpe. Historien kan ta vendinger før vi planlegger det, mener Støre.