Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Dagen før angrepet skjedde 22. juli i 2011, gjestet Jonas Gahr Støre selv Utøya. Han husker dagen som en vanlig leirdag fylt av sol, aktiviteter, diskusjoner, og fotball. Han snakket med mange av ungdommene på øya. De hadde rukket å legge ut bilder av seg selv sammen med landets utenriksminister, som Støre var den gang. De var stolte over å møte ham.

Om morgenen 23. juli var Støre på Sundvolden hotell, hvor han møtte pårørende og etterlatte etter massakren.

Målrettet angrep

Støre vet at han selv var en av de som terroristen ville ramme.

– Det er et veldig brutalt minne i mitt liv å ha vært på Utøya dagen før det skjedde. Jeg har hatt mye kontakt med familiene til de som ble drept, og som jeg snakket med på Utøya den dagen. 22. juli forandret hele synet på hvilket samfunn vi lever i og hva som kan skje i vårt land.

Siden har det vært markeringer på 22. juli hvert eneste år. Datoen preger norsk politikk fortsatt.

– Nettopp derfor er det så viktig å markere denne dagen. Det minner oss om det som skjedde. Etter 10-årsmarkeringen har det kanskje fått en enda større verdi, for da begynte vi også å snakke om hva denne dagen virkelig betyr. Før det hadde man snakket om at 22. juli berørte hele Norge. Men vi må være så ærlig å si at det var et målrettet, gjennomtenkt, og argumentert angrep mot AUF, Arbeiderpartiet, mot sosialdemokratiet og våre holdninger. Ved tiårsmarkeringen brøt vi stillheten, sier Jonas Gahr Støre.

13 år etter terrorhandlingene: – På tide å gi vekterne den anerkjennelsen de fortjener

Dag for ettertanke

Nestleder i Arbeiderpartiet og arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna, var generalsekretær i AUF 22. juli i 2011. For henne betyr denne dagen og markeringen både at det har gått nok et år siden 22. juli i 2011, men også mer og mer at hun selv ikke er flink nok til å snakke nok om dette på årets alle andre dager.

 – Er vi flinke nok til å si mot eller bidra konstruktivt i debatten og si hva vi mente i årets som gikk? Og hvor vi også minnes de som er borte og er sammen med folk jeg kjenner på grunn av 22. juli.

– Har vi lært nok av 22. juli?

– Nei, det har vi ikke. Vi har ikke klart å finne helt formen enda på hvordan vi diskuterer og snakker om det som skjedde 22. juli. I samfunnsdebatten er vi ikke flinke nok til å si hva det er rom for å si, hvilke ytringer godtar vi eller godtar vi ikke. Ikke minst kunne veldig mange flere med fordel prøvd å finne overskudd og energi til å stå i en del vanskelige debatter selv. Særlig unge folk, som ser hatet florerer i debatter på nettet, kan føle seg maktesløse. Kanskje tenker at man ikke orker å gå inn i det. Men hvis mange nok orker samtidig, tror jeg det er lettere. Der må vi hjelpe hverandre, sier Tonje Brenna.

Selv har hun 22. juli med seg hver eneste dag.

– Denne dagen er spesiell fordi vi markerer den og jeg treffer folk jeg nødvendigvis ikke treffer resten av året. Vi snakker litt ekstra om de felles minnene vi har og de vi savner. Men vi er noen tusen mennesker som ikke kommer unna det en eneste dag i 13 år. På en eller annen måte er dagen med meg hele tiden.

13 år siden

AUF-leder Astrid Hoem sa at i 13 år har vi levd i tiden etter 22. juli. Selv om vi helst skulle ønsket at tiden stoppet opp rett før.

– For de var her med oss før bomba smalt, etterpå var de drept. De var her sammen med oss før skuddene traff. Etterpå var de drept. 77 mennesker som var her før, men som ble frarøvet all tid etter. De er ikke her fordi en mann mente han hadde rett til å bombe folk som var på jobb for demokratiet vårt. Han mente han hadde rett til å skyte ungdommer for deres meninger, sa Hoem.

Hun mener 22. juli-markeringen viser at vi aldri glemmer. .

Ekstra viktig er det fordi det er i ferd med å vokse opp en generasjon som ikke har opplevd 22. juli 2011.

– De begynner på videregående, ungdomsskole, blir journalister, lærere og så videre. Det er viktig at vi lærer opp en ny generasjon om hva som har skjedd, sier Hoem.