JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

EU og strømprisen:

Stortinget handlet i strid med Grunnloven da Acer ble godkjent, mener Nei til EU. Nå skal saken opp i retten

Sittende olje- og energiminister Marte Mjøs Persen og to av hennes forgjengere er innkalt som vitner når Borgarting lagmannsrett skal behandle Acer-saken.
Acer skal opp i Borgarting lagmannsrett

Acer skal opp i Borgarting lagmannsrett

Martin Guttormsen Slørdal

Energikrisen i Europa og de høye strømprisene her hjemme danner et viktig bakteppe for saken, mener Nei til EU, som har anket saken inn for lagmannsretten.

Organisasjonen mener Stortinget brøt Grunnloven da det i 2018 ble besluttet at Norge skulle innlemmes i Acer, som er EUs energibyrå.

De daværende regjeringspartiene Høyre, Frp og Venstre stemte for. Det samme gjorde Arbeiderpartiet og MDG. Forslaget ble vedtatt med alminnelig flertall.

Nei til EU mener beslutningen innebar en så stor overføring av myndighet til EU at det krevde tre firedels flertall på Stortinget etter Grunnloven.

– Inngripende betydning

– All oppmerksomheten rundt rekordhøye strømpriser viser hvor viktig energisektoren er. Suverenitetsavståelsen har fått inngripende betydning ved at det etter EØS-retten ikke lenger er legitimt for norske myndigheter å gripe inn mot høye strømpriser, slik Reguleringsmyndigheten for energi har slått fast, sier Nei til EUs leder Roy Pedersen.

– Hver dag kommer historier om folk som sliter med strømregninga og bedrifter som ikke kan fortsette med dagens strømpriser, tilføyer han.

Fikk Høyesteretts medhold

Etter stortingsvedtaket stevnet Nei til EU staten i 2018. Staten vant fram både i tingretten og lagmannsretten når det gjaldt spørsmålet om at saken ikke kunne fremmes for domstolene.

I mars 2021 fikk imidlertid Nei til EU medhold fra Høyesterett i at saken kunne fremmes. Dermed kom saken opp for Oslo tingrett i november samme år. Men tingretten konkluderte med at Grunnloven ikke ble brutt da Stortinget vedtok tilslutning gjennom EUs tredje energipakke.

Nei til EU besluttet å anke. Leder Roy Pedersen mente tingretten gikk langt i å avskrive den domstolskontrollen som Høyesterett åpnet for ved at søksmålet kunne reises.

Tidligere Frp- og Sp-statsråder innkalt

Mandag starter ankesaken i Borgarting lagmannsrett. Det er satt av én uke til saken.

Nei til EU opplyser at de har meldt inn en rekke nye dokumenter og vitner – blant annet statsråd Marte Mjøs Persen, samt de tidligere olje- og energiministrene Terje Søviknes (Frp) og Eivind Reiten (Sp). Svein Roar Brunborg, som er tidligere overingeniør i Norges vassdrags- og energidirektorat, og Atle Tranøy, konserntillitsvalgt i Aker, står også på vitnelista.

Annonse
Annonse