ANNE MYKLEBUST ODLAND

anne@lomedia.no

Denne høsten studerer Suk André Grastveit (32) sosiologi ved Høgskulen på Vestlandet. Men det er en nødløsning. Det er sosionom han vil bli. Han fulgte studiet i fjor, men måtte gi seg etter noen måneder.

– Jeg har 20 års erfaring fra et kriminelt miljø. Med en bachelor i sosialt arbeid, ville jeg kunne gjort stor nytte for meg som sosionom. Det er det ikke rom for i dag, selv om jeg har erfart det pensum handler om, hvordan man skal rehabilitere dem som har levd livet på gata, sier han.

Da Grastveit ble tilbudt studieplass ved Høgskulen på Vestlandet, campus Sogndal i fjor, kontaktet han skolen. Han fant ikke opplysninger om hvilke forbrytelser som diskvalifiserer søkere fra å ta studiet og ville vite om hans rulleblad var forenlig med å studere sosialt arbeid.

Han fikk beskjed om å levere politiattest og at en egen nemnd ville behandle saken. Dermed flyttet han til Sogndal, skaffet seg hybel og bøker. I slutten av september kom avslaget fra klagenemnden.

– Jeg var forberedt på avslag, men synes likevel det er dårlig at det tok så lang tid, sier han.

• 7 av 10 studenter sier de ikke kan studere uten deltidsjobb

Uheldig at det tar tid

Lagdommer Beate Blom leder Klagenemnd ved Høgskulen på Vestlandet. Hun bekrefter at det ikke har vært mulig å få avklart politiattest-saker før semesterstart. Selv når alle frister holdes, vil saksbehandlingstiden innebære at semesteret er i gang.

Det er fordi prosessen først begynner å rulle etter at Samordna opptak sender ut tilbud om studieplass 20. juli. Da har søkerne tre uker på seg til å levere politiattest, og institusjonen har ti dager på å forberede saken for klagenemnda, som skal behandle saken innen fire uker.

– Det er uheldig at dette ikke kan avklares tidligere. Jeg forstår frustrasjonen, sier Blom og understreker at dette er vanskelige saker som skal ha en forsvarlig behandling innen knappe frister.

Utdanningsinstitusjonene skal informere om hvilke studier som krever politiattest og vise til retningslinjer rundt dette, men mer detaljerte føringer gis det ikke opplysninger om.

– Verken høgskolens rådgivere eller nemnda kan gi signaler på forhånd om hvordan en sak vil bli vurdert. I hver sak vurderer vi de straffbare forholdene og alvorlighetsgraden, hvor lang tid det er gått siden siste dom, hvilket studium og praksis det er snakk om, sier Blom.

• Lærerutdanningen en av vinnerne i årets studieopptak

Mer informasjon

I 2017 behandlet Klagenemnda ved Høgskulen på Vestlandet ni saker om politiattest. Tre endte med utestengelse.

Kommunikasjonsrådgiver ved Høgskulen på Vestlandet, Helge Olsen, sier høgskolen er opptatt av at informasjonen om politiattester er nøktern, for at ikke saksbehandlingen i nemnda skal foregripes.

– Skolen kan komme til å love mer enn vi kan holde, sier han.

– Er det mulig å starte prosessen med politiattester allerede når studentene søker?

– Nei, det er ikke mulig fordi forskriften sier at politiattesten ikke skal være eldre enn tre måneder.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

ILLUSTRASJON PÅ POLITIATTEST: Slik kan en politiattest med merknader se ut. Nemnden skal vurdere om bruddene på Straffeloven er forenlig med studieplass.

Helge Skodvin

Grastveit anket avslaget til Felles klagenemnd, som behandler klagesaker fra hele landet. Han hadde et håp om å få beholde studieplassen, siden han hadde vært rusfri i fire år og hadde hatt relevant jobb i Bergen kommune. Men i februar kom det endelige avslaget.

– Vi trenger realkompetanse i faget, og jeg vet at jeg har noe å tilby. Derfor er det bittert at jeg ikke får ta utdannelsen, sier han.

Måtte slutte etter en uke

Fontene har vært i kontakt med flere personer med rulleblad som ønsker å studere helse- og sosialfag. De fortviler over at de ikke finner tilstrekkelig informasjon om de kan beholde studieplassen, selv om de klarer karakterkravet.

Rami Knudsen (33) tok opp fag mens han var fengslet og har et snitt over 5. Han kom inn på sykepleierstudiet i Stavanger for to år siden, men ble avvist en uke etter studiestart.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

VIL TA UTDANNING: Anne Djønne Eriksen og Rami Knudsen er erfaringskonsulenter i Helse Bergen og ønsker å utdanne seg til vernepleiere.

Helge Skodvin

Nå jobber han i avdeling for rusmedisin i Helse Bergen sammen med Anne Djønne Eriksen (35). De er ansatt som erfaringskonsulenter gjennom Albatrossen Ettervernssenter og loser rusavhengige i systemet. De følger opp behandlingsapparat og pårørende.

Begge ønsker nå å utdanne seg til vernepleiere for å kunne gjøre en enda bedre jobb, men ingen av dem har søkt studiet. De mener rutinene rundt opptak er for uvisse til at de vil prøve.

Rulleblad som hindrer studieplass

Prosjektleder og psykologspesialist Kristina Åkerblom i Helse Bergen sier det ikke er uvanlig at folk som har vært gjennom rusbehandling ønsker seg inn i hjelpeyrker som vernepleier og sosionom. Felles er at de har rulleblad som omfatter vold og narkotikadommer, som hindrer dem i studieplass.

– Jeg ser at det er viktig å ha kontroll på dette, men det bør være mulig å få dette avklart før studiestart. Det bør avklares idet man søker, i stedet for å vente til opptaket er gjort, sier Åkerblom.

I forskriften står det at nemnda kan innkalle studenten til møte dersom det er nødvendig for å få saken godt nok opplyst. Hun mener dette bør gjøres i større grad.

– Mange har saker som forsinkes i rettssystemet. Dette håper jeg nemnda tar med i betraktningen. Dette er kandidater som har vært i mange roller, og slike folk trenger vi, sier hun.

PSYKOLOGSPESIALIST: Kristina Åkerblom er psykologspesialist i Helse Bergen. Hun møter mange tidligere rusmisbrukere som ønsker seg inn i helse- og omsorgsyrker, men som hindres av rulleblad.

Helge Skodvin