JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Den danske forfatteren Thomas Korsgaard har skrevet tre kritikerroste bøker om fattigdom, familievold og omsorgssvikt. To av bøkene er oversatt til norsk, den tredje kommer til neste år.

Den danske forfatteren Thomas Korsgaard har skrevet tre kritikerroste bøker om fattigdom, familievold og omsorgssvikt. To av bøkene er oversatt til norsk, den tredje kommer til neste år.

Jan-Erik Østlie

Litteratur

Suksessforfatteren hadde en oppvekst i fattigdom, omsorgssvikt og familievold

Thomas Korsgaard fant tidlig ut at det var forfatter han ønsket å bli.



01.09.2023
15:50
04.09.2023 09:56

jan.erik@lomedia.no

– Jeg har som mål å gjøre den usynlige fattigdommen synlig! sier Thomas Korsgaard, som ifølge Dagens Næringsliv er en dansk sensasjonsforfatter som skriver hardt og skittent, med glimt av sårhet, om en oppvekst nederst på Danmarks rangstige.

Forrige uke var han en kjapp tur i Norge for å snakke om sin skjønnlitteratur der han skriver om akkurat dette – om homofili, og en del mer.

Ingen planlagt trilogi

Thomas Korsgaard brakdebuterte i hjemlandet Danmark i 2017. 21-åringen ga da ut «Hvis det skulle komme et menneske», romanen med den poetiske tittelen som straks ble en bestselger.

Året etter fulgte han opp med bind to i det som skulle vise seg å bli en trilogi – som nylig kom på norsk og heter «En dag vil vi le av det». Til neste år får vi også tredje bind på norsk.

– Jeg planla aldri at dette skulle bli en trilogi, sier Korsgaard til FriFagbevegelse.

Han trodde heller aldri at han skulle bli skjønnlitterær forfatter, men kanskje en dag en brukbar journalist.

Ga alt!

Skjønt, allerede på barneskolen oppdaget han at ord var viktige for ham, at å sette sammen ord og setninger var noe han ønsket å lære seg mer om.

Som nittenåring fikk han på trykk i en avis noe stoff fra eget turbulent liv. Kort tid etter ble han kontaktet av et forlag som ville lese mer av det samme. To og et halvt år seinere kom debutboka.

– Nå må jeg gi alt, sa jeg til meg selv, forteller forfatteren.

Det er blant bokstaver Korsgaard hører til. Han opplever skrivingen som en gave.

– Jeg ønsker å si noe til noen, og har stor glede av å uttrykke meg. Det gir meg en slags intens kontakt med verden, sier han.

Trilogien er solgt til 7–8 land.

Overser de fattige

Tematikken han så intenst beskriver kunne sikkert også vært tatt opp i sakprosa, men det vil ikke Korsgaard. Han sverger til diktningen, og er god til og glad i å skrive replikkvekslinger.

– Personene jeg skriver om fins inni meg. Jobben min blir da å lytte til det de sier. I skjønnlitteraturen kan vi snakke om ting vi ikke vanligvis snakker om, sier han.

Og i denne trilogien er det særlig fattigdommen, de fattige menneskene, han vil snakke og skrive om. Han mener folk flest har fordommer, at de ikke bestandig veit hvem de fattige er. For det er ikke bestandig fattigdommen syns utenpå oss. Vi gjør vårt beste for å gjemme den bort.

– Vi skammer oss, vi holder ikke ut de fattige, vi vil ikke ha noe av dem, vi vil helst overse dem.

Virkelighetslitteratur

At det er i den såkalte virkelighetslitteraturen han befinner seg, plager Korsgaard ikke. En litterær sjanger som rommer norske forfattere som Vigdis Hjorth og Karl Ove Knausgård – og mange, mange flere.

Den type skjønnlitteratur som legger seg tett opp til forfatterens eget liv. Korsgaard tror flere enn vi egentlig aner gjør nettopp dette: henter mye stoff fra eget liv. Kanskje også Dostojevskij? Hvem veit? Det er så lenge siden han levde.

– Hvis teksten spruter av levd liv, så er det bra, og det skjer hvis du bare skriver godt. Da spiller det mindre rolle om handlingen ligger tett opp til ditt eget liv, sier Korsgaard.

Han mener den gode litteraturen kommer fra en slags indre nødvendighet.

– Må du ha opplevd fattigdom, omsorgssvikt og familievold for å skrive godt om det?

– Nei, du kan skrive godt om det med et utenfra-perspektiv. Men har du selv erfart det, er det mye lettere å skrive deg rundt klisjeene.

Mangler opprørere …

At Korsgaard skriver arbeiderlitteratur, er det ingen uenighet om. Likevel fyller han ikke bøkene sine med opprørere, karakterer som vil endre det mistrøstige samfunnet de lever i. Skjønt, Tue – trilogiens hovedperson – blir litt opprørsk da han flytter til København i bok nummer tre, kan forfatteren fortelle.

– Jeg er et politisk menneske, som stemmer ved valg, men jeg vil ikke dømme noen av karakterene i bøkene mine, sier han.

Korsgaard elsker den store arbeiderdikteren Martin Andersen Nexø, han med Pelle Erobreren og Ditte et Menneskebarn.

– Han er en forfatter som virkelig tar vare på de svake i bøkene sine.

Men noen svart-hvitt-fortellinger, eller sosialistiske helteepos, ønsker ikke Korsgaard å skrive. Uten at han mener Andersen Nexø gjør akkurat det.

… men ikke humor

Norske anmeldere har påpekt at i Korsgaards ganske triste univers, fins det også en del humor.

– Har de rett i dette?

Korsgaard smiler og tenker seg om noen sekunder.

– Ja, og kanskje er det en overlevelsesmekanisme. Leserne skal jo holde ut å lese dette også. Og vi gjør jo så mye latterlig vi mennesker.

Korsgaard presiserer likevel at han aldri tenker på leseren når han skriver. Her er det take it or leave it.

– Jeg tror vi mennesker er så redde for å tape ansikt at dette i seg selv kan bli komisk. Det er mye av det beske ved min mor som sitter igjen i meg, forteller han.

Penger og klasseperspektiv

Er du fattig, mangler du penger. Også pengeproblemer er et skjult tema i skjønnlitteraturen, mener Korsgaard.

– Kjenner de som skriver skjønnlitteratur i dag i det hele tatt til pengeproblemer? Kanskje gjør de ikke det fordi det stort sett er middelklassen som skriver bøker, sier han.

Korsgaard vil at skjønnlitteraturen skal romme så mange perspektiver som mulig. Da blir den rikest, da blir den best.

– Den litteraturen vi har, sier mye om den klassen som får lov til å komme til orde, mener han.

Ingen kontakt med mor og far

Thomas Korsgaard går svært tett på sine egne foreldre i denne trilogien. Og det er ikke noe spesielt smigrende bilde han gir av dem, for å si det forsiktig.

– Hvordan har dine foreldre reagert på bøkene?

– Jeg har ingen kontakt med dem. Jeg veit ikke om de en gang har lest dem, sier han.

Og for første gang under intervjuet blir forfatteren ordknapp, dette signaliserer han raskt at han ikke har lyst til å snakke mer om.

Ny bok i januar

De fleste forfattere, i hvert så unge som 27-år gamle Korsgaard, har sine litterære forbilder. Han nevner den canadiske novellist og nobelprisvinner fra 2013 Alice Munro, og våre egne Vigdis Hjorth og Ingvild H. Rishøi.

Blant danske forfattere velger han seg Kirsten Thorup, som han mener er Danmarks svar på franske Annie Ernaux.

– De skriver alle om klasse, kjønn og klassereiser, sier han.

– Skriver du på noe nå?

– Jeg er nettopp ferdig med ei bok.

– En ny roman?

– Nei.

– Hva da?

– Det vil jeg ikke svare på, men boka kommer på dansk i januar.

– Enn så lenge reiser du rundt og snakker om bøkene du har skrevet?

– Ja, og det blir jeg aldri lei av, særlig ikke nå som jeg har fått litt mer avstand til dem, forteller Thomas Korsgaard.

Thomas Korsgaard (f. 1995)

Debuterte i 2017 med «Hvis det skulle komme et menneske» som er første bin i trilogien om Tue, en gutt som vokser opp i en sørgelig dysfunksjonell familie, men mot alle odds klarer seg bra i livet. «En dag vil vi le av det» er andre bind, og tredje bind vil være tilgjengelig på norsk tidlig i 2024. Korsgaard mottok i 2022 «De gyldne laurbær», den danske bokhandlerprisen for siste bind i trilogien. Bøkene har solgt i mer enn 320.000 eksemplarer i Danmark.

Fra bokomslaget til «En dag vil vi le av det»

01.09.2023
15:50
04.09.2023 09:56

Thomas Korsgaard (f. 1995)

Debuterte i 2017 med «Hvis det skulle komme et menneske» som er første bin i trilogien om Tue, en gutt som vokser opp i en sørgelig dysfunksjonell familie, men mot alle odds klarer seg bra i livet. «En dag vil vi le av det» er andre bind, og tredje bind vil være tilgjengelig på norsk tidlig i 2024. Korsgaard mottok i 2022 «De gyldne laurbær», den danske bokhandlerprisen for siste bind i trilogien. Bøkene har solgt i mer enn 320.000 eksemplarer i Danmark.

Fra bokomslaget til «En dag vil vi le av det»




Mest lest

– Jeg ønsker ikke å bli rik på en forsikring. Alt jeg håper på nå er å få nedbetalt gjeld, forteller Rune Sundmoen som er et av ofrene i Alpha-saken.

– Jeg ønsker ikke å bli rik på en forsikring. Alt jeg håper på nå er å få nedbetalt gjeld, forteller Rune Sundmoen som er et av ofrene i Alpha-saken.

Martin Guttormsen Slørdal

300 nordmenn venter på erstatning: – Vi mister hus og hjem om det ikke skjer noe

Seks dekk fra en Boeing 737 var stablet på en pall og veltet da Roy Grindstrand skadet seg på jobben.

Seks dekk fra en Boeing 737 var stablet på en pall og veltet da Roy Grindstrand skadet seg på jobben.

Jonas Fagereng Jacobsen

Navs klagefrist ble for kort for Roy. Nå kan den bli enda kortere

Jørn Teigen har jakt som sin hobby. Uten ekstrajobben hadde det ikke blitt like mange opplevelser i naturen.

Jørn Teigen har jakt som sin hobby. Uten ekstrajobben hadde det ikke blitt like mange opplevelser i naturen.

Privat

Jørn var lei av å ha dårlig råd. Nå jobber han ekstra og jakter egen mat

– Om jeg noen gang klarer å slippe tankene: «Gir jeg barna det de trenger? Er det bra nok?». Det tviler jeg dessverre på, sier småbarnsmoren. Fortvilet forsøker hun å skaffe det helt nødvendige av mat og klær til sine fire barn.

– Om jeg noen gang klarer å slippe tankene: «Gir jeg barna det de trenger? Er det bra nok?». Det tviler jeg dessverre på, sier småbarnsmoren. Fortvilet forsøker hun å skaffe det helt nødvendige av mat og klær til sine fire barn.

Tomm Pentz Pedersen

«Silje» (42): – Jeg bruker strøm kun i ukene barna er hos meg

Sjåførene frykter det betyr at de må utføre samme jobb, på dårligere betingelser og lavere lønn. (Illustrasjonsfoto)

Sjåførene frykter det betyr at de må utføre samme jobb, på dårligere betingelser og lavere lønn. (Illustrasjonsfoto)

Alf Ragnar Olsen

Sjåførene i Posten frykter lavere lønn for samme jobb

Richard Storevik i Fellesforbundet krever at bankene – i de vanskelige tidene som er nå – ikke øker utlånsrenten ytterligere etter Norges Banks siste renteheving.

Richard Storevik i Fellesforbundet krever at bankene – i de vanskelige tidene som er nå – ikke øker utlånsrenten ytterligere etter Norges Banks siste renteheving.

Roy Ervin Solstad

Fagforeningsleder åpner for bankboikott etter renteheving

Petter Sørnæs / Posten

Eldre fikk tilbud om praktisk hjelp fra Posten. Nå kan tjenestene bli landsomfattende

GOD STEMNING: ... på kokeriet. Der det visstnok ikke jobba så mange damer, men Marit Lovise Hanekam (til venstre) og Renate Øvstetun Tungen smilte i alle fall bredt!

GOD STEMNING: ... på kokeriet. Der det visstnok ikke jobba så mange damer, men Marit Lovise Hanekam (til venstre) og Renate Øvstetun Tungen smilte i alle fall bredt!

Erlend Angelo

Den tradisjonsrike norske familiebedriften skal lære amerikanerne å drikke saft

Avtroppende fylkesordfører i Trøndelag, Tore O. Sandvik mener Senterpartiet har solgt politikken sin for å få vervet som fylkesordfører.

Avtroppende fylkesordfører i Trøndelag, Tore O. Sandvik mener Senterpartiet har solgt politikken sin for å få vervet som fylkesordfører.

Jan-Erik Østlie

Senterpartiet forlater venstresiden: Stor skuffelse i Arbeiderpartiet

Sina Hennig og Robin Bull Kulseth studerer sosialt arbeid og har fått boka  «Vi fattigfolk» av Anna-Sabina Soggiu. På torsdag var de på bokbad med forfatteren.

Sina Hennig og Robin Bull Kulseth studerer sosialt arbeid og har fått boka «Vi fattigfolk» av Anna-Sabina Soggiu. På torsdag var de på bokbad med forfatteren.

Jonas Fagereng Jacobsen

Kan Robin fra Oslos vestkant forstå fattigdom?

I mai 1908 ble det tatt en prøvetur mellom Molde og Batnfjordsøra i det som ble den første norske rutebilen. Bilen var fransk av merket «Unic», og det er rutebileier Johan Aarøe som sitter bak rattet.

I mai 1908 ble det tatt en prøvetur mellom Molde og Batnfjordsøra i det som ble den første norske rutebilen. Bilen var fransk av merket «Unic», og det er rutebileier Johan Aarøe som sitter bak rattet.

Erik J. Birkeland/Norsk Teknisk Museum

Denne bilen startet Norges eldste bilrute. Nå går det 18 avganger om dagen her

SAMSTEMTE: Richard Storevik i Fellesforbundet vil åpne for strengere regulering av bankene. Det er noe Andreas Sjalg Unneland i SV kan stille seg bak.

SAMSTEMTE: Richard Storevik i Fellesforbundet vil åpne for strengere regulering av bankene. Det er noe Andreas Sjalg Unneland i SV kan stille seg bak.

Roy Ervin Solstad og Terje Pedersen / NTB

Fagforeningsleder vil ha oppgjør med grådige banker. Nå får han støtte

KAN BLI OPPSAGT: Widerøe mister 80 prosent av bakketjenestene de leverer til SAS. Det vil ramme de ansatte på flyplassene i Trondheim, Stavanger, Bodø, Haugesund, Kristiansund og Ålesund (Illustrasjonsfoto)

KAN BLI OPPSAGT: Widerøe mister 80 prosent av bakketjenestene de leverer til SAS. Det vil ramme de ansatte på flyplassene i Trondheim, Stavanger, Bodø, Haugesund, Kristiansund og Ålesund (Illustrasjonsfoto)

Håvard Sæbø

14 fakta om nedbemanning. Dette må du vite

Joe Biden avla streikende bilarbeidere et historisk besøk i Michigan tirsdag. Aldri før har en president fysisk møtt opp for å vise sin støtte til streikende i USA.

Joe Biden avla streikende bilarbeidere et historisk besøk i Michigan tirsdag. Aldri før har en president fysisk møtt opp for å vise sin støtte til streikende i USA.

Evan Vucci / AP / NTB

For første gang stiller en amerikansk president opp for streikende

NYE FARGER: Det nye tøyet som er tilpasset kroppen bedre, rulles nå ut i Norge. Fargene er endret for å være mer synlig i trafikken.

NYE FARGER: Det nye tøyet som er tilpasset kroppen bedre, rulles nå ut i Norge. Fargene er endret for å være mer synlig i trafikken.

Pressefoto: Hans Fredrik Asbjørnsen/Hydro

De tillitsvalgte vant fram: Hydro tilpasser klærne til kroppen

Hverdagen til Bergersen består av flere hjelpeapparat. På hodet har hun satt inn et CI-apparat som hjelper henne med å oppfatte lyder og foran henne på bordet ligger en høyttaler som hun bruker når hun skal snakke med folk på telefonen.

Hverdagen til Bergersen består av flere hjelpeapparat. På hodet har hun satt inn et CI-apparat som hjelper henne med å oppfatte lyder og foran henne på bordet ligger en høyttaler som hun bruker når hun skal snakke med folk på telefonen.

Hanna Skotheim

Da døve Hilde ble ansatt, var flere skeptiske

Flere i de mest utsatte samfunnsgruppene må droppe måltider på grunn av pengemangel, viser Sifo-rapporten.

Flere i de mest utsatte samfunnsgruppene må droppe måltider på grunn av pengemangel, viser Sifo-rapporten.

Foto: Gorm Kallestad / NTB

Nordmenn dropper måltider på grunn av pengemangel

FORSVARSVERK: På hver side av buret settes et gjerde av aluminiumsrør ned i Skallelva. Rørene står løst slik at de kan gli ned og tette åpninger som oppstår når pukkellaks og vannstrømmer graver i steinbunnen.

FORSVARSVERK: På hver side av buret settes et gjerde av aluminiumsrør ned i Skallelva. Rørene står løst slik at de kan gli ned og tette åpninger som oppstår når pukkellaks og vannstrømmer graver i steinbunnen.

Kolbjørn Rushfeldt

Fengselsbur fra Vadsø fengsel fanget 40.000 pukkellaks

Fra 1. april i år ble det helt forbudt å bruke innleid arbeidskraft for byggebransjen i Oslo, Viken og Vestfold.

Fra 1. april i år ble det helt forbudt å bruke innleid arbeidskraft for byggebransjen i Oslo, Viken og Vestfold.

Tormod Ytrehus

Forbud mot innleie skal gi flere fast jobb. Så langt har det ikke gått Aps vei

Jonas Gahr Støre innrømmer at Arbeiderpartiets oppslutning blant LOs medlemmer er for lav.

Jonas Gahr Støre innrømmer at Arbeiderpartiets oppslutning blant LOs medlemmer er for lav.

Jan-Erik Østlie

Jonas Gahr Støre om den synkende støtten blant LO-medlemmer


Flere saker