Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

SV-politikeren er spesielt bekymret for nordmenn som allerede før koronakrisen var nedtynget i gjeld. Pandemien har utløst et skred av permitteringer og den høyeste arbeidsledigheten siden 1930-tallet. 410.000 personer har søkt om dagpenger fra Nav.

– Finanseliten på sitt verste er kredittbandittene som prakker forbrukslån og kredittkort på folk. Utfallet er at flere ikke klarer å gjøre opp for seg og havner i en bunnløs gjeldsspiral. Midt i koronakrisen, når folk er på sitt mest sårbare økonomisk, er det på høy tid å stramme inn, påpeker Freddy Øvstegård, stortingsrepresentant for SV, overfor FriFagbevegelse.

Slåss mot forbruksgjeld

Forskere anslår at usikret gjeld er et problem for 11 prosent av befolkningen, eller én av ni, ifølge en rapport fra Forbruksforskningsinstituttet SIFO tidligere i år. Det vil si at de enten har overtrekk på konto, ett eller flere forbrukslån eller kredittkortgjeld.

I oktober i fjor oppga E24 at Gjeldsregisterets tall viste en samle norsk forbruksgjeld på 170 milliarder kroner – en økning på 335 prosent de siste 11 årene. Vanlige forbrukslån utgjør rundt halvparten av beløpt, mens kredittkortgjeld står for en drøy tredel. Nå roper Øvstegård og SV varsku.

Les også: Mange unge lever på kredittkortet

– Vi har den høyeste arbeidsledigheten siden 1930-tallet, og de økonomiske konsekvensene av koronautbruddet legges oppå en allerede stor bølge av betalingsproblemer for folk. Derfor handler forslagene våre om å ikke la kredittbransjen få tjene på folks uføre. Stadig flere står nå i fare for å bli ruinert i denne krisesituasjonen, advarer SV-politikeren.

Dette foreslår SV

Her er partiets fire forslag til en strengere regulering av forbrukslån og kredittbransjen:

• Kostnadstak som beskytter forbrukere i betalingsvanskeligheter mot urimelig høye kostnader og en ukontrollert gjeldsvekst

• Forslag om innføring av rentetak i Norge på omtrent samme nivå som det finske rentetaket i forbindelse med neste års statsbudsjett

• Forby markedsføring av og reklame for forbrukslån og forbrukskreditt

• Utvidelse av gjeldsregisteret slik at det inneholder all gjeld, senest i neste års statsbudsjett (det er nå flertall på Stortinget for å inkludere all gjeld inkludert forbrukslån som ikke var med tidligere)

– Folk slåss mot forbruksgjeld med galopperende renter og gebyrer i årevis uten å komme seg ut av uføret, sier Øvstegård, og legger til at han synes det er provoserende at forbrukslånsbanker samtidig tjener grovt på at folk ikke unnslipper det å være fanget i et gjeldsfengsel.

– Vi er nødt til å ta grep og få hindret at inkassobransjen og andre långivere kan la et lite forbrukslån vokse til å bli et gigantisk gjeldsproblem for sårbare mennesker, mener SV-politikeren.

Aleksander Holand Nordahl, leder for Virke Inkasso og økonomi som organiserer 90 prosent av bransjen, har overfor Dagsavisen tidligere avvist at noen inkassofirmaer nærmest opererer som mafiavirksomhet.

– Vi er underlagt tilsyn av Finanstilsynet, og hvis det finnes slike eksempler, så oppfordrer vi folk til å kontakte oss eller Finanstilsynet. Hele bransjen vår er opptatt av at dette skal skje på en redelig måte.

Kritisk til forbrukermelding

Ifølge SV-politikeren har regjeringen levert en tannløs forbrukermelding uten å komme med tiltak mot forbrukslånsbankene. Samtidig viser ferske rapporter at folk sliter mer med særlig kredittkortgjeld. Der er også en forklaring på SVs oppgjør med forbrukslånsbankene.

– Regjeringen frykter for både usikret gjeld og økte betalingsproblemer, men det tas ikke grep for å rydde opp i uforsvarlige lån til folk som allerede er nedtynget i dyr kreditt, sier Øvstegård.

Forbrukerminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) deler Øvstegårds bekymring og sier at regjeringen arbeider med både forebyggende og avhjelpende tiltak for å motvirke denne utviklingen.

– Vi vet at mange husholdninger sliter med gjeldsproblemer og at dette har store konsekvenser, både for de det gjelder og samfunnet for øvrig. Ikke minst kan barn bli rammet hardt når foreldrenes økonomi er vanskelig, skriver Ropstad i en epost til FriFagbevegelse.

Dette har regjeringen gjort

Av det regjeringen har gjort for få folk ut av gjeldsproblemene, nevner KrF-statsråden ordningen med gjeldsregistrering, innstramminger når det gjelder markedsføring av forbrukskreditt og at bankene siden mai i fjor har måttet følge en forskrift om forsvarlig utlånspraksis av forbrukslån.

Tiltak fra regjeringen er også satt i gang for å hjelpe folk i en gjeldskrise med å finne løsninger:

• Gjeldsordningsloven skal rustes opp for å hjelpe personer med alvorlige gjeldsproblemer.

• Forslag om å redusere inkassosalærene kraftig

• Det vurderes flere endringer i inkassoloven som nå er på høring

• Det kommer ny finansavtalelov med strengere krav til bankene på flere punkter

• Plikt for bankene til å avslå lån som ikke bør gis av hensyn til kundens økonomi. Dersom denne plikten ikke overholdes, kan lånet reduseres eller slettes helt

– Jeg har tro på at effekten av disse tiltakene etter hvert vil vise seg mer og mer, skriver Ropstad.