Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Årsaken er at Sivertsen mottok dobbel lønn fra det offentlige i fjor høst. Så fikk han etterlønn fra kommunen han hadde vært ordfører i på toppen av lønna som statssekretær. I neste runde ble han fiskeriminister da Frp forlot regjeringen.

Det er Dagbladet som har avslørt disse to sterkt kritikkverdige forholdene. Den aktuelle etterlønna er i strid med kommuneloven, og Senja kommune har nå tatt kontakt med Sivertsen for å kreve pengene tilbake. Sivertsen søkte om – og fikk innvilget – 120.000 kroner i etterlønn da han ble statssekretær i november i fjor. Samtidig fikk han lønn som avtroppende ordfører i Lenvik kommune fram til nyttår. Da ble Lenvik en del av sammenslåtte Senja kommune.

Følg oss på Facebook

Mandag var Sivertsen i hjemkommunen for å gjøre opp for seg. Fiskeriministeren sier til NRK at han ikke vurderte om det var riktig av ham å søke om etterlønn fra hjemkommunen etter at han begynte som statssekretær.

– Jeg gjorde nok ikke det, innrømmer Sivertsen og sier at «saken ble helt feil». Han er tydelig på at han gjorde full jobb som ordfører og statssekretær fram til nyttår. Sivertsen poengterer at han hadde både rett og plikt til å avslutte oppgaven han hadde blitt valgt til som ordfører i Lenvik kommune. Det dreide seg om «en heftig innspurt» med sammenslåing av fire kommuner.

Paradokset i denne saken er at vi står overfor en sideeffekt av regjeringens prestisjetunge kommunereform. Når kommuner slås sammen, så blir det fort noen ordførere som blir overflødige. Men ordførere kan heller ikke forvente å bli gjenvalgt. Velgernes dom er ofte nådeløs. I tillegg kommer strukturendringer, som sammenslåinger. Og her er jo nettopp Høyre-folk pådrivere. Men i dette tilfellet ble altså Sivertsen reddet av at regjeringsapparatet kallet på hans innsats. Det burde være lønn nok, både økonomisk og i politisk anseelse, å bli kallet til Kongens bord.

Meld deg på nyhetsbrevet vårt

Det som overrasker er at det ikke ringte noen bjeller, verken i kommunen eller i Sivertsens hode. Sivertsen burde ha skjønt at han var på ville veier. Etterlønn er ment som sikkerhetsnett for politikere som ikke har noen jobb å gå til, og slik lønn skal avkortes krone for krone mot ny lønn. Her er kommuneloven brutt, og derfor er det grunn til å spørre om det ikke bør sanksjoneres mot noen av de impliserte parter. Mange av oss har Nav-skandalen i friskt minne. Det dreier seg riktignok om to forskjellige lover, men prinsippet er i stort det samme.

Dobbel lønn for to politiske jobber er moralsk forkastelig. Som statssekretær er du på jobben hele døgnet. Da skal det godt gjøres å skjøtte vervet som ordfører på fulltid også. Det mest redelige av Sivertsen ville ha vært å for eksempel jobbe 90 prosent som statssekretær og 10 prosent som ordfører. Alternativt burde han ha latt varaordføreren fungere som ordfører fram til nyttår. Det ville ha vært det mest ryddige. Det er lite tillitvekkende at Sivertsen har drøyd med å stille opp for å forklare seg. Og da han først kom på banen hadde han lite å si til sitt forsvar.

Statsministeren gikk farlig langt i å bagatellisere denne saken da hun ble konfrontert med Dagbladets avsløring om etterlønn. «Det var ikke så lurt å gjøre dette, sa Erna Solberg 15. februar. Hun mener det «åpenbart er et regelverk som ikke er godt nok» og at kommunen derfor må se på det. På den annen side var Solberg klar på at man heller ikke må søke om etterlønn i en slik situasjon.

I midten av februar sa statsminister Erna Solberg at hun hadde tillit til fiskeriminister Geir Inge Sivertsen. Spørsmålet er om statsministeren mener det samme nå. Sivertsen har uansett fått svekket tillit blant folk flest. Og politikerforakten har økt. Loven må være lik for Jørgen hattemaker og Kong Salomo. Det bør telle med når statsministeren summerer opp. Fiskeriministeren sitter løst stolen.