Nina Sandås

nina@lomedia.no

Det var etter avsløringer i forrige uke i Dagens Nyheters tv-program på nett «Veckans Nyheter» at debatten om karensdagen virkelig skjøt fart. Her kom det fram at 17 statsråder hadde latt være å sykemelde seg – selv om de var syke og borte fra jobben. På den måten ble de ikke trukket i lønn for den første sykedagen, den såkalte karensdagen.

Problematisk

Avsløringen førte til en bredere debatt om selve karensordningen, reglene i den og hvordan den slår ut. Nå har alle partier, også de borgerlige, signalisert at de vil ha en mer rettferdig egenrisiko i sykepengeordningen enn den nåværende. Ingen partier, unntatt Västerpartiet, sier åpent at de vil fjerne hele karensdagen, men det ligger i kortene. Selv i høyrepartiet Moderaterna innrømmer man at dagens system er problematisk.

Et klart framskritt

Kjell Rautio, utreder i LO, sier det er veldig bra og et klart framskritt at et flertall av riksdagspartiene nå er åpne for en forandring av karenssystemet. Ifølge Rautio har karensdagen i første rekke gått ut over LO-gruppene, de som følger stemplingslklokka og må være til stede på arbeidsplassen.

Annelie Nordström, leder i forbundet Kommunal, er også glad på vegne av medlemmene, de som jobber natt, helg og delte vakter er blitt ekstra hardt rammet av karensdagen. En hjelpepleier som jobber bare nattskift kan får tre dagers lønnstrekk for en sykedag. Mange ser det urimelige i at de som tjener minst og har minst fleksibilitet i sin arbeidstid skal betale for dem med stor fleksibilitet og høye lønninger.

Høytlønte kommer unna

I Sverige står kvinnene for 80 prosent av alle sykemeldinger. Karensdagen rammer derfor kvinner hardest og særlig i helse- og omsorgssektoren. Hjelpepleiere, sykepleiere, barnehagepersonell og lærere er alle i den kategorien der smitte og sykdommer ofte slår ut de ansatte. Og aller mest går karensdagen ut over de som jobber i skift- og turnusstillinger, ofte lavlønte. Tjenestemenn, funksjonærer og høytlønte kommer som regel unna karensdagen.

Utvalg kan rette opp

Det er nedsatt et parlamentarisk utvalg for å se på hele den svenske sosialforsikringsordningen, det vil si sykepenger, trygder, arbeidspenger. 25.mai er neste møte og første anledning for partiene til å drøfte karensdagen.

Det var den borgerlige Bildt-regjeringen som innførte karensdagen fra april 1993, med støtte fra sosialdemokratene. Karensdagen var del av en bred krisepakke med blant annet hevet pensjonalder og økte skatter for å få orden på svensk økonomi og redusere sykefraværet. Forliket kom etter den såkalte svarte mandagen i september 1992 da riksbanken sjokkerte omverden med 500 prosent rente for å stoppe valutaflukten.