JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Wolt til Oslo:

Sykkelbudene i Wolt må betale utstyr, pensjon og sykelønn selv

Få uker etter Foodora-streiken kommer et nytt selskap til Oslo som tilbyr nøyaktig den samme tjenesten – uten tariffavtale og faste ansettelser.
Finske Wolt leverer mat fra restauranter på døra di med sykkelbud, på samme måte som Foodora.

Finske Wolt leverer mat fra restauranter på døra di med sykkelbud, på samme måte som Foodora.

Stian Fyen/Dagsavisen

I fem lange uker streiket syklistene i selskapet Foodora, som leverer mat fra restauranter hjem til folk. Kravet var enkelt – tariffavtale. Enden på visa ble at syklistene vant mot arbeidsgiveren. Av det som kom på plass var blant annet AFP, økt grunnlønn og tillegg for utstyr og vintersykling.

Nå, under to måneder etter at Foodora-syklistene fikk på plass tariffavtale kommer et nytt selskap som gjør nøyaktig det samme som Foodora til Oslo. Finske Wolt har allerede etablert seg i en rekke europeiske land og andre norske byer. Også de sykler rundt med mat fra restauranter hjem til folk.

Ingen tariffavtale

Men Wolt gir ikke sine ansatte tariffavtale, som konkurrentene i Foodora nå gjør. De ansatte er organisert som frilansere i enkeltpersonforetak, i motsetning til Foodora som gir sine ryttere faste ansettelser. Det innebærer blant annet at syklistene i Wolt ikke får sykelønn, pensjonsopptjening eller feriepenger. Det må dekkes av provisjonslønna, som i snitt ligger på mellom 170 og 200 kroner timen.

p

De må også, som Foodora-syklistene, betale for utstyr som mobiltelefon og sykkel selv. I Foodora blir dette nå kompensert gjennom et ekstra tillegg i lønna som en del av tariffavtalen.

– Det er en modell vi bruker i nesten alle 19 land der Wolt opererer, og som vi også valgte da vi startet opp for litt over et år siden i Trondheim. Vi er oppmerksom på diskusjonen som pågår om dette. Vi har gode erfaringer med den modellen fra de øvrige Wolt-landene, og vi kan vise til en spørreundersøkelse som viser at budene våre er godt fornøyde. Men vi er veldig ydmyke for å finne den riktige modellen i Norge, sier daglig leder i Wolt Norge Elisabeth Stenersen til Dagsavisen.

– Hva er det ved arbeidets karakter som gjør at dere mener det er best at budene deres blir organisert som frilansere?

– Vi har en etterspørselskurve som kan gå fra null til veldig stor eksempelvis en time rundt lunsj og et par timer rundt middagstid. Det er for oss en mer fleksibel løsning å ha selvstendig næringsdrivende hvor vi kan sette opp tilgjengelige leveringstider etter hvordan vi tror etterspørselen vil være. Vi er åpne for å se om det finnes andre løsninger, men vi trenger den fleksibiliteten for å få dette til, sier Stenersen.

Fleksibilitet og frihet

Wolt-ledelsen viser til at de gjennom spørreundersøkelser hos frilanserne vet at de ansatte er fornøyde med å jobbe for selskapet. Omtrent én av fem syklister leverer for Wolt på fulltid. Resten har det som en ekstrajobb, for eksempel ved siden av studier eller en annen dagjobb. 84 prosent av budene oppgir fleksibiliteten som hovedgrunnen til at de leverer for Wolt, sier Stenersen.

– Fleksibiliteten er viktig for at vi skal klare å opprettholde virksomheten slik den er nå. Men vi er fortsatt ferske i dette, og ønsker å se hvordan vi best løser dette i Norge. Vi tufter på en nordisk modell. Som i de andre nordiske landene er vi opptatt av å finne en modell som kan bestå. Vi er en del av plattformøkonomien. Det at du kan hente jobben din gjennom en app og jobbe når du vil gjør at du tenker litt annerledes på hvordan du jobber, sier markedssjef i Wolt, Christian Etholm.

Wolt mener de i dag tilbyr konkurransedyktige betingelser sammenlignet med lignende bedrifter, men understreker igjen at de holder på å gjennomgå modellen i sin helhet.

– Vi tror at budet sitter igjen med en riktig del av kakestykket. Hvis ikke kunne vi ikke holdt på. Vi spør budene direkte gjennom spørreundersøkelser om de er fornøyde med kompensasjonen. Vi kommer bra ut, men ikke helt på topp, sammenlignet med øvrige Wolt-land. Derfor valgte vi å øke med 5 prosent i sommer. Vi mener at vi gjør det vi kan for å ha et konkurransedyktig nivå og sørge for at budene kan betale for det de trenger. Du må huske at budene jobber i snitt under 15 timer i uka, sier Stenersen.

– Tilbake før start

Espen Utne Landgraff er tillitsvalgt i Foodora og ledet den fem uker lange streiken tidligere i år som endte med at syklistene der fikk tariffavtale. Han mener Wolt ved å ha selvstendig næringsdrivende i stedet for ansatte med tariffavtale ikke rykker tilbake til start, men rykker tilbake før start sammenlignet med hva Foodora-syklistene fikk kjempet fram under streiken.

p

– Wolt etablerer seg uten ansatte, men med selvstendig næringsdrivende. Det betyr at de som jobber for dem ikke har de samme rettighetene sammenlignet med hva de ville hatt som ansatte, sier Landgraff.

Landgraff frykter at dette vil kunne gi Wolt et konkurransefortrinn i markedet.

– Wolts egne undersøkelser viser at de ansatte i stor grad er fornøyde med kompensasjonen de får?

– Vi får ta dem på ordet for det. Så får vi se hvordan det utvikler seg når de som jobber for Wolt sliter ut syklene sine og setter seg ned og regner på det. Det som ofte skjer er at de som opererer som selvstendige sammenligner timelønna med hva de ville fått som lønn som fast ansatte. Det blir et feil regnestykke når man ikke tar med ting som feriepenger, sykelønn og pensjon. Lønn som ansatt er mye, mye mer verdt enn pengene man får som selvstendig næringsdrivende, sier Landgraff.

– Dette er en viktig sak for som alle som bryr seg om og fulgte med på vår kamp burde følge med på. Jeg tolker det som positivt at de åpner for å operere med ansatte i stedet for selvstendig næringsdrivende, men det er bare å sette i gang i morgen med å ansette folk. Det er ikke noe å vente med hvis de mener alvor, legger han til.

– Nordisk selskap med norske verdier

Markedssjef i Wolt, Christian Etholm, svarer i en e-post til Dagsavisen følgende på Espen Utne Landgraffs kritikk:

«Foodora har gjort seg sine erfaringer i det norske markedet. Som nordisk selskap med norske verdier er selvsagt vi også lydhøre og åpne for all dialog rundt modellen vår som ny aktør i Norge. Når det er sagt, kommer jo disse uttalelsene fra en direkte konkurrent».

p

«Vi er ikke imot fast ansettelse på noen måte, og vi ønsker å ha dialog med både fagforeningene og andre aktører. For vår del mener vi at Wolt har funnet en modell som gir et ettertraktet tilbud til alle parter: Budene som har fleksibilitet til å jobbe når de vil med en bra kommisjon, kundene som får god mat levert, og restaurantene som øker omsetningen og når nye kunder.»

«Wolt tilbyr bud en enkel måte å fleksibelt tilpasse arbeidet rundt sin egen timeplan; det å jobbe noen timer når de vil, og ta en pause eller dra på ferie uten varsel. De kan jobbe for andre, også konkurrenter. Vi er selvfølgelig lydhøre og forstår at dette ikke er en måte å jobbe på som passer alle. Men fleksibiliteten er etterspurt og vi ønsker å finne en modell som tilbyr det, og samtidig opprettholder det sosiale sikkerhetsnettet til alle som jobber med oss.»

Annonse

Flere saker

Annonse