JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Det har i mange år vært syriske migrantarbeidere i Libanon. Flere og flere tar nå med seg familien. Å være migrantarbeider gir andre fordeler enn å være registrert som flyktning. Her ser vi en syrisk mann med kone og barn posere nær en flyktningleir i Arsal i Bekaa-dalen i Libanon i mars i år. (Illustrasjon)

Det har i mange år vært syriske migrantarbeidere i Libanon. Flere og flere tar nå med seg familien. Å være migrantarbeider gir andre fordeler enn å være registrert som flyktning. Her ser vi en syrisk mann med kone og barn posere nær en flyktningleir i Arsal i Bekaa-dalen i Libanon i mars i år. (Illustrasjon)

AFP PHOTO/JOSEPH EID

Syrere er strandet i Libanon

TEL AVIV: I flere tiår har i syrere tatt jobb i nabolandet Libanon, men vilkårene har endret seg radikalt med borgerkrigen



30.05.2014
12:00
04.06.2014 12:38

frifagbevegelse@lomedia.no

Sommeren er tid for sesongarbeid. Også i Libanon, der landbruket på denne tida av året har bruk for mange ekstra hender. Og ettersom de fleste libanesere mener det er under deres verdighet å ta den typen jobber, har det lille landet ved Middelhavet gjennom mange år vært storimportør av migrantarbeidere.

Som andre steder i den arabiske verden, kommer de vanligvis fra fattige land i Asia. I tillegg er det også et mer lokalt islett: en stor del av de libanesiske migrantarbeiderne kommer fra nabolandet Syria. Og denne gruppen står nå overfor et problem, nemlig at det i mange tilfeller er blitt direkte farlig å reise hjem til det borgerkrigsherjede landet. Derfor sitter syrerne nå med et dilemma. De kan velge å fortsette den ikke helt ukompliserte tilværelsen som migrantarbeidere, eller de kan skifte status og melde seg til myndighetene som flyktninger.

Kummerlige forhold

– I år har vi sett et skifte hos migrantarbeiderne fra Syria, forklarer Moe Ali Nayel, journalist ved dagbladet Al Akhbar i Beirut. – De pleier å komme alene, bli noen måneder og så reise hjem igjen. Men nå er de begynt å komme sammen med koner og barn. Som om de er i ferd med å innse at oppholdet her kan bli av lengre varighet.

Allikevel fastholder de fleste at de ikke er flyktninger, men migrantarbeidere, og de avviser å søke hjelp hos de libanesiske myndighetene eller FN. Å være flyktning gir noen fordeler, som myndighetenes beskyttelse, men man gir også avkall på den mobiliteten som er viktig for migrantarbeiderne.

Migrantarbeidernes forhold er kummerlige. En del av dem klumper seg sammen i små leiligheter i byenes mest nedslitte områder, og de fleste bor i leire, hvor teltene består av store stykker utspent plastikk. Tanken er naturligvis å holde de daglige utgiftene nede for at kunne spare opp og sende penger hjem til familien, og det ble før i tiden betraktet som en smart løsning.

Mange av de syriske arbeiderne har reist frem og tilbake i både 20 og 30 år, og det er mange av dem. De syriske arbeiderne har ikke bruk for noen arbeidstillatelse for å ta jobb i Libanon, så det fins ingen nøyaktige tall, men man regner med at omkring 300.000 syrere har arbeid i landet. Mesteparten – tilsvarende 75 % – er sysselsatt i produksjon, primært bygg og anlegg, men også industri og landbruk. Andre 10 %, som hovedsakelig er kvinner, er ansatt som husassistenter hos rike libanesiske familier, mens de siste 15 % arbeider i handel- og servicefag med hovedvekt på rengjøring og renovasjon.

Grått arbeidsmarked

– Jeg vil heller ansette ti syrere enn fem libanesere, forklarer en libanesisk arbeidsgiver. – En libaneser krever lønnsforhøyelse første dagen han er på arbeid. En syrer lager aldri problemer.

Bemerkningen rommer en veldig god beskrivelse av de balanseøvelsene de syriske arbeiderne inntil nå har vært en del av. Fordi syrerne ikke behøver noen libanesisk arbeidstillatelse, har lokale virksomheter utnyttet situasjonen ved å betale langt under minstelønn, og de er ikke så nøye på forsikringer og forskjellige sosiale ytelser. Dagstaksten for en syrisk migrantarbeider er normalt 25.000 pund, noe som tilsvarer knappe 100 kroner, og det er fortsatt langt mer enn man kan tjene for tilsvarende arbeid i Syria.

– Men borgerkrigen i Syria har skapt ubalanse i systemet, forklarer professor Muhammed al Masri fra The American University of Beirut. – For alle flyktningene søker også arbeid, og dermed er det oppstått en beinhard konkurranse om arbeidsplassene.

Dette har ført til at dagstaksten på Libanons grå arbeidsmarked nå er falt til 10.000 pund. Det er for lite til å leve av, og da er det helt umulig å spare noe.

Hat til syrere

I tillegg kommer gnisningene mellom syriske migrantarbeidere og libanesere. Helt siden slutten på den libanesiske borgerkrigen i 1990 og fram til 2005 hadde Syria store troppestyrker i nabolandet, som på mange måter ble betraktet som okkupert. Og kort etter at de siste soldatene var reist, sto Syria bak bombedrapet på den populære, libanesiske ministerpresidenten, Rafiq Hariri.

– Dette husker folk, fortsetter al Masri. – Folk bryr seg ikke om Syria, og hatet til syrere har i disse årene begynt igjen, fordi borgerkrigen truer med å destabilisere situasjonen i Libanon.

Det går ut over migrantarbeiderne. Det meldes om hyppige overfall på åpen gate, og de syriske arbeiderne frarådes å forlade sine leiligheter eller teltleire etter mørkets frambrudd. En del av dem har oppholdt seg i Libanon så lenge, at deres arabisk har fått en skikkelig libanesisk aksent. Det gjør det lettere på falle inn i bildet uten straks å bli identifisert som syrer. Men til syvende og sist er disse menneskene havnet i en situasjon der det er vanskelig å reise hjem og der de er tvunget til å bli i omgivelser hvor de bare blir tålt fordi det er en jobb som skal gjøres.

Oversatt fra dansk av Hanne Kullerud Nielsen

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
30.05.2014
12:00
04.06.2014 12:38



Mest lest

Bjørnar Moxnes

Bjørnar Moxnes

Jan-Erik Østlie

Rødt vil senke sperregrensa – Ap-politiker vil øke den

Debatt:

Roald Arentz

Roald Arentz

Tormod Ytrehus

Drosjesjåførene er blant Norges dårligst betalte arbeidstakere, skriver Roald Arentz

Erna Solberg

Erna Solberg

Leif Martin Kirknes

Flere unge uføre under Erna Solbergs regjering. Her er hennes jobb-løsning

PÅ NETT: Er det greit å sparke en ansatt som snoker i en helsejournal? Nå skal Høyesterett diskutere saken.

PÅ NETT: Er det greit å sparke en ansatt som snoker i en helsejournal? Nå skal Høyesterett diskutere saken.

Colourbox

Helsefagarbeideren fikk sparken etter å ha snoket i en pasientjournal. Nå går saken til Høyesterett

Kari Elisabeth Kaski

Kari Elisabeth Kaski

Jan-Erik Østlie

Laksemilliardær advarte mot formuesskatt: – Uhorvelig frekt, svarer SV

Jonas Gahr Støre

Jonas Gahr Støre

Helge Rønning Birkelund

Støre om Sp-angrep: – Vi er konkurrenter, men ikke motstandere

Bjarne Lagesen svarer om funnene i LOs sommerpatrulje

Bjarne Lagesen svarer om funnene i LOs sommerpatrulje

LO/Trond Isaksen (pressefoto)

Ulovlig overvåking og manglende kontrakter: Her er funnene fra LOs sommerpatrulje

Erna Solberg er ikke like bekymret for ulikhetene i Norge som LO og venstresiden i norsk politikk.

Erna Solberg er ikke like bekymret for ulikhetene i Norge som LO og venstresiden i norsk politikk.

Helge Rønning Birkelund

Norge er verdensledende på små forskjeller, mener Erna Solberg. Hun vil nyansere debatten om ulikhet

Per Sandberg gikk av som fiskeriminister og nestleder i Fremskrittspartiet i august 2018. I mars 2021 ble han enstemmig valgt som førstekandidat for Liberalistene i Oslo ved stortingsvalget til høsten.

Per Sandberg gikk av som fiskeriminister og nestleder i Fremskrittspartiet i august 2018. I mars 2021 ble han enstemmig valgt som førstekandidat for Liberalistene i Oslo ved stortingsvalget til høsten.

Jan-Erik Østlie

Liberalistene får en halv million i pengegave fra Bahamas

Amazon

Amazon

Wikimedia Commons

Amazon-ansatte i USA kan juble: Får etterbetalt millionbeløp

De fem partilederne på venstresida har mer grunn til å glede seg over juli-tallene enn motstanderne på høyresida.

De fem partilederne på venstresida har mer grunn til å glede seg over juli-tallene enn motstanderne på høyresida.

Stortinget

Juli-tallene: Klart flertall for regjering med Ap, Sp og SV

Audun Lysbakken

Audun Lysbakken

Jan-Erik Østlie

Lysbakken: Arbeidsfolk har betalt prisen for krisen

Erna Solberg

Erna Solberg

Leif Martin Kirknes

Solberg: Høyresiden har ikke mer ansvar for oppgjør med høyreekstremisme

Erlend Angelo

Sjømatbedriftene krever null moms på sjømat

Kommentar

Roger Heimli

Roger Heimli

Jan-Erik Østlie

Skattelette for unge vil øke forskjellene, skriver Stein Sneve

I flere byer har det under pandemien vært demonstrasjoner mot utkastelse.

I flere byer har det under pandemien vært demonstrasjoner mot utkastelse.

(AP Photo/Michael Dwyer)

Slutt på koronatiltak : Millioner av amerikanere kan bli hjemløse

Arkivfoto fra VM i yrkesfag.

Arkivfoto fra VM i yrkesfag.

Leif Martin Kirknes

Nye tall: Yrkesfag er mer populært enn studieforberedende

Kommentar

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum

Leif Martin Kirknes

Sp satser i nord, skriver Stein Sneve

Jannicke Skaanes

Jannicke Skaanes

Alf Ragnar Olsen

Firebarnsmor og DNB-tillitsvalgt Jannicke har troen på valgfri bruk av hjemmekontor

Tormod Ytrehus

LO-forbund melder om færre permitterte


Flere saker