JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
STOLT BYRÅKRAT: Eivind Tesaker er jurist og byråkrat. Nå har han skrevet boken "Departementet - opptegnelser fra et byråkratkontor". Der forteller han om en byråkrats hverdag og utviklingen de siste ti årene.

STOLT BYRÅKRAT: Eivind Tesaker er jurist og byråkrat. Nå har han skrevet boken "Departementet - opptegnelser fra et byråkratkontor". Der forteller han om en byråkrats hverdag og utviklingen de siste ti årene.

Anette Karlsen

Tesaker om tidstyveri

– Hvis man risikoanalyserer for mye, får man ikke gjort det man egentlig skal gjøre, sier Eivind Tesaker. Byråkraten har skrevet bok om hvorfor ting tar tid i departementene.



10.03.2015
12:00
10.03.2015 15:18

anette.karlsen@lomedia.no

På onsdag skal han snakke til andre byråkrater på NTL-konferansen.

– Jeg er i utgangspunktet en begeistret byråkrat, som mener at systemet vi har i dag kan være veldig effektivt. Men tidstyvene i form av stadige teknologireformer, store systemer, økende rapportering og nye styringsprinsipper har svekket effektiviteten, sier Tesaker.

I sin nye bok; «Departementet – opptegnelser fra et byråkratkontor» trekker han frem mange eksempler fra en byråkrats tungrodde papirmølle, og utviklingen de siste ti årene.

På NTL-konferansen denne uka skal han holde foredrag om medbestemmelse som kvalitetsfaktor ved reformer.

Flere folk, mindre effektivt

Siden 2001 har Tesaker jobbet i Kulturdepartementet. På disse årene har byråkratiet vokst.

I boken forteller han at da han begynte var de 122 ansatte og de behandlet 4657 saker i året. I 2012 hadde de blitt 150 ansatte, men behandlet bare 3926 saker.

– Jeg har i ti år ledet en seksjon som skal produsere dokumenter og vedtak. I lang tid har jeg sett at det blir vanskeligere å utføre oppgavene våre effektivt, fordi mer av arbeidstiden går med til administrative oppgaver, forklarer Tesaker.

Første gang han reagerte var i 2005, da elektronisk saksbehandling ble innført.

– Etter ett år sa jeg til mine ledere at dette ikke er effektiviserende. Her må vi ha mere fleksible løsninger. De siste ti årene har en rekke nye administrative virkemidler blitt bygget opp, men mange reagerer fordi effekten ikke står i forhold til formålet, forteller han.

Tesaker sier at man fort blir stemplet som akterutseilt når man kritiserer ny teknologi.

– Teknologi kan være bra, men det må kunne spesialtilpasses til de forskjellige arbeidsprosessene byråkratene sitter med, mener han.

Mindre medbestemmelse

På toppen av de mange reformprosessene, står ledere med stor tro på det som skal gjennomføres.

Tesaker forteller at ansatte føler at de ikke har en reell anledning til å si fra hva som fungerer og hva som ikke fungerer.

– På enhver arbeidsplass skal det ikke bare være lov til å være uenig. Det må være en reell meningsbrytning om hva som virker og ikke virker, når endringer blir gjennomført, mener Tesaker.

Alle temaene har han først prøvd å ta opp internt.

Da Gjørv-kommisjonen, eller 22. juli kommisjonen, kom med sin rapport i 2012, skrev Tesaker en kronikk i Aftenposten hvor han prøvde å gi en forklaring på hvorfor ting tar tid i departementene. Rapporten pekte på systemsvakheter Tesaker kjente igjen og hadde vært opptatt av i flere år. Han ville gi konkrete eksempler fra en byråkrats hverdag. Boka ble skrevet etter at Regjeringen i februar i fjor satt ned en produktivitetskommisjon. Utviklingen har vist at produktivitetsveksten i norsk økonomi og norsk statsforvaltning på mange områder har stanset opp. Noen steder har det blitt mindre effektivitet, på tross av mange år med effektiviseringsreformer.

– Motforestillinger mot nye reformer og nye virkemidler må tas på alvor og vurderes reelt. Det er viktig for kvaliteten i offentlig sektor, mener han.

Stortinget styrket medbestemmelsesretten og ytringsfriheten på arbeidsplassen i 2004. Til tross for det mener Tesaker at den interne meningsbrytningen mange steder i offentlig sektor fungerer dårligere i dag enn for ti år siden.

Mange beslutningsledd

Fra saksbehandler til seksjonslederen, videre til leder for avdelingen, gjennom assisterende departementsråd, politisk rådgiver og statssekretær går saksbehandlingen før den kommer til statsråden. Et byråkrati med fokus på effektivitet og kvalitet er helt nødvendig for at en stat skal fungere. Gjør byråkraten en god jobb, blir det lettere for en politiker å gjøre et fornuftig vedtak. Stadig flere bestemmelser og regelverk skal følges. Men Tesaker mener en økende styring av de interne prosessene, gjennom nye reformer og internt regelverk, i praksis skaper frykt for å gjøre feil.

– Det er så mange personer som sitter over hverandre i hierarkiet som føler at de har ansvar for kvalitetssikring, mener Tesaker.

«Risikoanalyse og risikostyring er på få år blitt utbredte og kjente begreper i hele samfunnet, ikke minst i offentlig sektor» skriver Tesaker i sin bok og gir eksempelet at det nå tar 20 år å kjøpe redningshelikoptre, mot tre år i 1970.

– Man må alltid finne en sunn balanse i kvalitetssikringen. Hvis man risikoanalyserer for mye får man ikke gjort det man egentlig skal gjøre, forklarer Tesaker.

En reformbølge

Tesaker skriver i sin bok at ideen bak New Public Management var å etablere indikatorer og mål, som skal angi når en offentlig virksomhet har brukt sine budsjetter mest mulig fornuftig.

– Innføring av administrative reformer er en krevende øvelse, fordi det krever mye tid. Jeg tror vi er i ferd med å innse at både teknologi, nye styringsprinsipper og store omorganiseringer kan virke mot sin hensikt, sier han.

– Hva er det som virker i byråkratiet i dag?

– Det er selvsagt mye som virker bra i byråkratiet. I Norge har vi tradisjon for å ha et lite og effektivt byråkrati. Men utviklingen kan føre oss galt av sted. Sammen må man diskutere seg frem til hvilke løsninger som fungerer i praksis og hvilke tilpasninger man må gjøre, svarer Tesaker.

Eivind Tesaker

Utdannet jurist

Organisert i Juristforbundet siden studietiden

Har arbeidet i Samferdselsdepartementet, Justisdepartementet og som politiinspektør i Lofoten og Vesterålen

Avdelingsdirektør i Kulturdepartementet siden 2001

Skrevet boken Departementet - opptegnelser fra et byråkratkontor

Byråkrati

(av fransk Bureau kontor og gresk -κρατία kratía styre) er en hierarkisk organisering av beslutningstaking der enkeltsaker behandles av saksbehandlere med nøye avgrenset beslutningsmyndighet etter et felles sett regler, og der alle ansatte («byråkrater») er ansvarlige overfor ledelsen for at beslutningene er i henhold til regelverket. Hensikten med byråkrati er å sikre likebehandling av like saker og stor grad av detaljkontroll fra ledelsen.

Kilde: Wikipedia

10.03.2015
12:00
10.03.2015 15:18



Mest lest

De nye pensjonene er klare. Etterbetaling kommer på ulike tidspunkter i mai og juni.

De nye pensjonene er klare. Etterbetaling kommer på ulike tidspunkter i mai og juni.

Hanna Skotheim

Trygdene øker fra 1. mai. Se når den blir etterbetalt

Pensjonistforbundets leder Jan Davidsen

Pensjonistforbundets leder Jan Davidsen

Jan-Erik Østlie

Jan Davidsen hadde håpet på mer til minstepensjonistene: Slik blir den nye pensjonen

KJEMPER: Anna Maria Magnusson har lenge kjempet for å få en lønn som hun kan forsørge familien med mens hun er lærling i anleggsgartnerfaget. Hun mener lønna er for dårlig for voksenlærlinger.

KJEMPER: Anna Maria Magnusson har lenge kjempet for å få en lønn som hun kan forsørge familien med mens hun er lærling i anleggsgartnerfaget. Hun mener lønna er for dårlig for voksenlærlinger.

Ole Palmstrøm

Anna (27) fikk 0 kroner i lærlinglønn: – Jeg har fått låne penger av mamma siden september i fjor

KONSUM: Tusener på hjemmekontor har økt sitt alkoholkonsum. Mest økning er blant godt utdannede og barneforeldre.

KONSUM: Tusener på hjemmekontor har økt sitt alkoholkonsum. Mest økning er blant godt utdannede og barneforeldre.

Eirik Dahl Viggen

«Hanne» så at kollegaen var beruset på Teams: – Det er ufattelig hvor lenge man kan gå slik i en statlig jobb

Elizabeth (19) har bodd i fosterhjem hos Tone Granaas siden hun var 17 år.

Elizabeth (19) har bodd i fosterhjem hos Tone Granaas siden hun var 17 år.

Anne Myklebust Odland

Tone kaller Elizabeth for datter, men vegrer seg for å bli fostermor en gang til

SJÅFÆR: Rebecca Husom (22) er Norges yngste yrkessjåfør, og anbefaler varmt å velge denne veien.

SJÅFÆR: Rebecca Husom (22) er Norges yngste yrkessjåfør, og anbefaler varmt å velge denne veien.

Alf Ragnar Olsen

Rebecca (22) er en av Norges yngste yrkessjåfører

Oljearbeider Øyvind Akselsen møter sin tidligere arbeidsgiver i retten. Utfallet av rettsaken kan få konsekvenser for mange oljearbeidere som i perioder jobber fra skip.

Oljearbeider Øyvind Akselsen møter sin tidligere arbeidsgiver i retten. Utfallet av rettsaken kan få konsekvenser for mange oljearbeidere som i perioder jobber fra skip.

Jan Kåre Ness

Øyvind går til sak for å få betalt overtid: – Burde ikke vært tema i 2022

– Lene begynte å tulle med meg på et seminar, minnes Ulrikke (t.v.) om de første tegnene til at det var noe mer mellom dem. Så kasta kollegaene seg på og sendte et bilde av at de stod sammen og skrev: «Planlegger fremtiden sammen». Nå er de tidligere kollegaene snart gift.

– Lene begynte å tulle med meg på et seminar, minnes Ulrikke (t.v.) om de første tegnene til at det var noe mer mellom dem. Så kasta kollegaene seg på og sendte et bilde av at de stod sammen og skrev: «Planlegger fremtiden sammen». Nå er de tidligere kollegaene snart gift.

Hanna Skotheim

Lene mente det var en privatsak da hun forelsket seg i Ulrikke på jobb. Flere er uenig med henne

Per Flakstad

Disse blir tatt ut hvis det blir kommunestreik 24. mai

Du har plikt til å ta ferie. Nå nærmer det seg sommer og et avbrekk fra jobb.

Du har plikt til å ta ferie. Nå nærmer det seg sommer og et avbrekk fra jobb.

Colourbox

Kan arbeidsgiver bestemme når jeg skal ha sommerferie? 10 spørsmål og svar

Enigheten i Landsoverenskomsten for elektrofag (LOK) har ei økonomisk ramme på 3,7 prosent. (Arkivfoto)

Enigheten i Landsoverenskomsten for elektrofag (LOK) har ei økonomisk ramme på 3,7 prosent. (Arkivfoto)

Erlend Angelo

Den nye elektrikerlønna: 8,99 mer i timen og bedre betingelser for arbeidsreiser

Annkarin mener hun og andre med 16 års ansiennitet burde tjent 20.000 kroner mer i året.

Annkarin mener hun og andre med 16 års ansiennitet burde tjent 20.000 kroner mer i året.

Simen Aker Grimsrud

Da vernepleier Annkarin sjekket tilleggene for ansiennitet, ble hun overrasket: – Det føles feil

Først i fjor ble Katrine tilkjent 1,67 millioner. Nå vil hun hjelpe andre.

Først i fjor ble Katrine tilkjent 1,67 millioner. Nå vil hun hjelpe andre.

Per Flakstad

Katrine ble slått ned på jobb. Så startet en 13 år lang kamp mot Nav

Ole Palmstrøm

Lisa ble slått ned av en medelev som skrek «jævla neger». Først da grep de voksne inn

SJOKK: A-krimsamarbeidet i Møre og Romsdal avdekte sjokkerande lønns- og arbeidsvilkår hos underleverandørar på Vard Søviknes. No har verftet tatt grep, forsikrar verftsdirektør Arnt Inge Gjerde, klubbleiar Rune Torsvik og tillitsvald Kristian Ertresvåg i Fellesforbundet.

SJOKK: A-krimsamarbeidet i Møre og Romsdal avdekte sjokkerande lønns- og arbeidsvilkår hos underleverandørar på Vard Søviknes. No har verftet tatt grep, forsikrar verftsdirektør Arnt Inge Gjerde, klubbleiar Rune Torsvik og tillitsvald Kristian Ertresvåg i Fellesforbundet.

Tormod Ytrehus

Rumenarar jobba for 30 kroner timen hos underleverandør: – Vi mista kontrollen

ERFAREN:  – Få deg fast jobb og bli medlem av en fagforening, råder det fortsatt stolte medlemmet av Handel og Kontor.

ERFAREN: – Få deg fast jobb og bli medlem av en fagforening, råder det fortsatt stolte medlemmet av Handel og Kontor.

Brian Cliff Olguin

Torbjørn (92) har vært fagorganisert i snart 70 år. Her er hans beste råd

PRESTASJONEN AVGJØR: Marte Rian Aarnes har levd på lønn og provisjon i hele sitt yrkesaktive liv. Her sammen med sønnen Oskar (12).

PRESTASJONEN AVGJØR: Marte Rian Aarnes har levd på lønn og provisjon i hele sitt yrkesaktive liv. Her sammen med sønnen Oskar (12).

Ylva Seiff Berge

Martes årslønn er 500.000 kroner. Men med en ekstra innsats kan hun tjene langt mer

Tor Arne Johansen, konserntillitsvalgt i Tine.

Tor Arne Johansen, konserntillitsvalgt i Tine.

Erlend Angelo

Konserntillitsvalgt reagerer kraftig på hvordan Tine uttalte seg etter at de tapte i tingretten

North Sea Link kom i drift på høsten i fjor. Her jobbes det med å legge kabelen.

North Sea Link kom i drift på høsten i fjor. Her jobbes det med å legge kabelen.

Statnett

Ny analyse: Strømprisene skyldes kraftkablene til utlandet

KLARE FOR KAMP: Vidar Martin Hasle Jensen og Lars Martin Mediaas i NTL Kommunal- og distriktsdepartementet er klare for å gå i streik om ikke kravene fra LO Stat blir møtt hos Riksmekleren.

KLARE FOR KAMP: Vidar Martin Hasle Jensen og Lars Martin Mediaas i NTL Kommunal- og distriktsdepartementet er klare for å gå i streik om ikke kravene fra LO Stat blir møtt hos Riksmekleren.

Eirik Dahl Viggen

Statsansatte venter på meklinga: – Vi er streikeklare


Flere saker