Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Spesialpedagogisk hjelp skal flyttes nærmere elevene og reglene for bruk av assistenter for dette blir strammet inn. Grunnskolene får også plikt til å følge opp elever med høyt fravær og til å ha lærerspesialist i begynneropplæring.

– Alle barn fortjener en god start. Da må vi ha skoler og barnehager som greier å løfte alle barn uavhengig av hvilken bakgrunn de har og hvor de bor, sier kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H). Han viser til at det i dag er mange elever som får hjelp for sent og i tillegg møtes ned for lave forventninger. En viktig årsak til dette er ifølge Sanner mangel på kompetanse og at dyktige fagfolk sitter for langt unna elevene.

Følg oss på Facebook

Regjeringen mener at løsningen er å trekke den beste spesialpedagogiske kompetansen ut av kontorene og inn i klasserom så vel som barnehager. Den statlige spesialpedagogiske tjenesten skal slankes samtidig som kommunene settes i stand til, og pålegges, å øke sin innsats. Dette er et omstridt grep, og derfor vil regjeringen bruke ti år på prosessen. Omleggingen skal gi rom for et kompetanseløft på mellom 1,5 og 2,0 milliarder kroner. Haken er at kommunene selv må finne penger til å lønne de nye spesialpedagogene. De kommunale PPT-kontorene skal også jobbe mer forebyggende enn de gjør i dag.

Ekspertutvalget, som har utredet spørsmålet, anbefaler å fjerne retten til spesialundervisning. Regjeringen vraker klokelig den ideen. Men ellers er regjeringens forslag langt på vei i tråd med forslagene fra utvalget. Det synes å være en fornuftig tilnærming, men det kan stilles spørsmål ved om det følger nok penger med på lasset fra staten til kommunene. Her trengs det trolig friske midler på toppen, jo raskere jo bedre.

Meld deg på nyhetsbrevet vårt

Det er på høy tid at spesialundervisningen legges om og at den spesialpedagogiske kompetansen flyttes nærmere elevene. Nå er det slik at godt utdannede spesialister er «fjerne» saksbehandlere på de statlige kontorene, mens ufaglærte assistenter utgjør halve førstelinjetjenesten på skoler og i barnehager. De fleste elevene får i dag spesialundervisning for sent skoleløpet, ofte på ungdomstrinnet mens de burde hatt hjelp allerede i barnehagen eller barneskolen.

Det er bred politisk enighet om å satse mer på tidlig innsats, men det blir gjerne med fagre ord. Tidlig innsats i barnehager og barneskoler vil kunne redusere det store og bekymringsfulle frafallet i den videregående skolen. Det må bli bedre samhandling om spesialundervisningen. Først må rikspolitikerne ta den tunge jobben med å skjære igjennom. Og så må lokalpolitikerne følge opp i fylker og kommuner. Det må bli slutt på at elever faller mellom to stoler.