Petter Pettersen

petter@lomedia.no

Knut Viggen

knut.viggen@lomedia.no

Onsdag la LO-leder Peggy Hessen Følsvik og NHO-sjef Ole Erik Almlid fram deres industri- og energipolitiske plattform.

– Norsk arbeidsliv kjennetegnes av et generelt høyt kompetansenivå. Vi har fagarbeidere i verdensklasse. Tilgang på riktig kompetanse en forutsetning for å lykkes med ny industrisatsing og klimaomstilling, sa LO-lederen ved framleggelsen.

Bakgrunn: LO og NHO etterlyser politisk krafttak for framtidas industri

På lista over LO og NHOs felles ambisjoner, står åtte konkrete mål:

• Utvikle verdikjede for havvind.

• Videreutvikle og bygge en batteriverdikjede.

• Etablere en storskala produksjon av hydrogen og ammoniakk.

• Videreutvikle jobb- og verdiskaping fra petroleumsindustrien.

• Skalere opp fangst og lagring av CO2.

• Reduksjon av karbonintensiteten i prosessindustrien og nye posisjoner i verdikjedene.

• Satse tungt på utvikling av fornybarnæringen der oppgradering og fornyelse av vannkraften står sentralt.

• Et tydelig mål for energieffektivisering, minimum 10 TWH innen 2030.

Her er noen av reaksjonene fra noen tillitsvalgte i næringer som blir berørt av den nye industriplattformen.

Godt fornøyd med plattformen

Nestleder i EL og IT-klubben i BKK Nett, Malin Amundsen, var en av de tillitsvalgte som ble presentert under lanseringen av plattformen i dag. Hun la vekt på at det er helt kritisk at nettet bygges ut, at det utdannes flere fagarbeidere og at det bygges ut mer fornybar kraft.

Konserntillitsvalgt i BKK, Morten Bildøy, er helt enig med sin EL og IT-kollega.

– Så absolutt, det er helt grunnleggende det Malin sier, forklarer Bildøy.

Når det gjelder nettutbygging er tidsaspektet, eller konsesjonstiden, viktig. I dag tar det altfor lang tid fra plan til ferdig utbygd.

– Det innmeldte behovet over de neste årene indikerer en dobling av forbruket i Bergensområdet, blant annet inngår det en hydrogenfabrikk. Hvis ikke vi får etablert disse arbeidsplassene på grunn av manglende nettkapasitet ryker vi allerede på dette i starten, frykter han.

Saken fortsetter under bildet.

KRAFTTILLITSVALGT: Konserntillitsvalgt i BKK og forbundsstyremedlem i EL og It Forbundet, Morten Bildøy.

Leif Martin Kirknes

En annen ting er tilgangen på fagarbeidere. Elektrifisering er positivt, men hvem skal bygge ut infrastrukturen?

– Det er i dag manko på energimontører og vi har heller ikke energimontører sittende på innbytterbenken. Entreprenørselskapene må etter min mening ta ansvar, men et stort ansvar hviler også på nettselskapene, sier Bildøy.

– Nettselskapene er omfattet av lov om offentlige anskaffelser, det vil si at de forplikter seg til å ha blant annet lærlinger.

Fagopplæring og etter- og videreutdanning blir også viktig framover, mener Bildøy.

– Det trengs et kompetanseløft, ikke bare i form av flere nyutdannede, men også et løft for dem som jobber i bransjen i dag, sier Bildøy.

– Positive til vind på land

Produksjon av kraft vil omfatte både oppgradering av eksisterende vannkraft, mer vind og mer sol. Her kan det åpne seg opp for konflikter, akkurat som det ble under de store vannkraftutbyggingene på 60 og 70-tallet.

– Vårt forbund har landsmøtevedtak på at vi er positive til vind på land. Her ser vi at debatten har gått høyt mange steder og det kan fort bli tilsvarende støynivå når det gjelder havvind. Så dette er noe som må håndteres, tror han.

Bildøy trekker også fram omtalen av det såkalte Nordsjønettet, der det er kobling av elektrifisering av sokkelen med havvindmøller.

– Havvind ligger jo et stykke fram i tid?

– Elektrifisering av sokkelen ligger ikke langt fram i tid, her dreier det seg om å etablere knutepunkt der noe går til plattformer, andre kabler til land, rett og slett kjøre begge veier.

– Ble plattformen som du hadde tenkt?

– Ut ifra det jeg har fått presentert til nå, er det i alle fall en veldig god begynnelse. Elektrifisering har vært omdiskutert i noen bransjer, nå har man klart å ta for seg hele bildet, ting henger sammen. Og så blir det diskusjoner framover om hvem som skal betale, hvilke inngrep i naturen vi skal akseptere.

– Vi er nødt til å bruke den industrien vi har for å kunne utvikle nye arbeidsplasser. I sin tid bygget vi industrien der vi hadde tilgang på vannkraft, nå skjer vindproduksjon også der det er mest behov for den, sier han.

For EL og IT er det også vesentlig at energisektoren skal være i offentlig eie, at inntektene går tilbake til fellesskapet. Det gjelder både produksjon og distribusjon.

Bildøy ser fram til regjeringens energimelding som kommer 11. juni. Den er ventet å være enda et hakk mer konkret på hvilke utbygginger som trengs for å nå målene om utslippsreduksjoner.

Elektrifisering et viktig og vanskelig tema

Både El og IT-leder Jan Olav Andersen og Industri Energi-leder Frode Alfheim har vært med på selve utarbeidelsen av plattformen.

For å orientere og få innspill var det nedsatt et utvalg i Industri Energi med to fra landbasert industri og to fra offshore, deriblant leder av Industri Energi Equinor, Per Martin Labråthen:

– Jeg syns både plattformen og den interne gruppa i forbundet har vært klar over utfordringene, og over at vi må jobbe sammen for å få til et helhetsbilde rundt hele energipakka.

Saken fortsetter under bildet.

NØDVENDIG: Elektrifisering er helt nødvendig for å nå klimamålene på norsk sokkel, mener leder Per Martin Labråthen i Industri Energi Equinor.

Arkivbilde: Atle Espen Helgesen/Industri Energi

Et tilstrekkelig kraftnettverk er avgjørende for framtida, ifølge Labråthen, og sier videre at selv om vi i dag har et kraftoverskudd i Norge, er det tatt høyde for at vi skal produsere mer kraft i årene fram mot 2030.

– Så må det legges rammebetingelser rundt helheten, så det er mulig å skape et fundament som sender Norge i front. Når vi har etablert et klimamål for 2030, så må det legges til rette slik at det er mulig å gjennomføre, sier Labråthen.

Elektrifisering av sokkelen har vært et viktig og mye debattert tema. Det vil kreve mellom 12 og 20 terawatt-timer kraft fram mot 2030. Det har skapt en uro i landbasert industri – de frykter en slik elektrifisering vil føre til økte strømpriser og gi kraftmangel.

– Diskusjonen om elektrifisering av sokkelen skal tas internt, og her er det viktig at det livnærer begge næringer. Den enes brød, kan ikke være den andres død, sier klubbleder Cay Nordhaug ved Glencore Nikkelverk i Kristiansand.

Ifølge plattformen kan utfordringen med økte priser og kraftmangel løses. NVE har estimert at det fram mot 2030 kan hentes ut ytterligere 6–8 TWh ved oppgradering/utvidelse av eksisterende vannkraft, samt at mot slutten av tiåret kan havvind bidra.

– Det er et kraftoverskudd i dag, men vi skal videreutvikle dagens teknologi. Hos oss prosjekterer vi en ny hydrogenfabrikk, som kommer til å kreve mye kraft. Jeg skulle ønske det var en mer offensiv profil retta mot havvind, sier Nordhaug.

Saken fortsetter under bildet.

GODT GRUNNLAG: Klubbleder Cay Nordhaug ved Glencore Nikkelverk og leder for elektrokjemisk samarbeidskomité i Industri Energi, mener industriplattformen skaper et gdt grunnlag for videre diskusjoner innad i forbundet og på Industri Energis landsmøte i november.

Arkivbilde: Jan-Erik Østlie

Nordhaug er én av de to representantene for landindustrien som har vært med i forbundets eget utvalg.

Han påpeker at landbasert industri er, med ytterst få unntak, eid av utenlandske investorer. De forutsigbare rammebetingelsene, som stabile strømpriser, er avgjørende for at Norge er et investeringsland og for eksistensgrunnlaget for mange bedrifter i landbasert industri.

– Dette er viktig for begge næringer. Og skal vi nå klimamålene våre i 2030, -40 og -50, så må norsk sokkel elektrifiseres. Denne rapporten gir oss et godt grunnlag for å få en god debatt innenfor vanskelige områder, avslutter Nordhaug.

Industri Energi-leder Alfheim påpeker at det slettes ikke bare har vært enighet underveis om de viktige og krevende spørsmålene mellom alle som har vært med i arbeidet:

– Men nettopp det gjør at arbeidet var nødvendig, og at det vil bli lyttet til av politikerne som skal fatte beslutningene i tiden framover. Rapporten vil også være svært nyttig i diskusjonene vi har i forbundet og i samarbeid med andre organisasjoner som ønsker å utvikle Norge, sier forbundslederen.

Skepsis fra miljøbevegelsen

Flere miljøorganisasjoner skriver i en felles pressemelding at de reagerer på at det legges til grunn ny oljeleting i plattformen, til tross for at Det internasjonale energibyrået (IEA) nylig sa at nye oljelisenser er i strid med Parisavtalens mål om 1,5 grader.

– Når organisasjonene ikke vil forholde seg til virkeligheten, melder de seg dessverre ut av den kunnskapsbaserte diskusjonen om framtida til norsk industri. Det er synd, for IEAs nye rapport viser at det haster å sette i gang et rettferdig og grønt skifte, sier Frode Pleym, leder i Greenpeace Norge.

I tillegg er de kritiske til at miljøbevegelsen ikke har fått komme med innspill til planen. Leder Therese Hugstmyr Woie for Natur og Ungdom mener LO risikerer å miste en hel generasjon med medlemmer når de «oppfører seg som oljelobbyister»:

– Dette er virkelig en krise for fagbevegelsens miljøtroverdighet, og vi heier på LO-forbundene og ungdomsforbundene som kjemper for en rettferdig omstilling, sier Woie i pressemeldingen.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik sier at plattformen først og fremst handler om hvordan de skal nå Parisavtalens mål, altså å redusere utslippene med minst 50 prosent og opp mot 55 prosent innen 2030:

– For å komme dit må vi videreutvikle eksisterende arbeidsplasser gjennom å ta ned klimagassutslippene og utvikle nye arbeidsplasser innen for eksempel hydrogen- og batteriproduksjon. Det er viktig å være klar over at det IEA legger fram er ett mulig veivalg mot målet om null utslipp i 2050, eller som de selv skriver: «Dette er beskrivelsen av en mulig vei – ikke beskrivelsen av veien».

Også NHOs leder Ole Erik Almlid påpeker at IEA laget et veikart som viser mulighetene til nullutslipp i 2050, og dermed begrense temperaturøkningen til 1,5 grader:

– Plattformen vår er nærmest perfekt match til det IEA tar til ordet for, mn det er en smal vei som leder til målet. Vi må nå først og fremst fokusere innsatsen på alt som må utvikles og skaleres opp på kort tid. IEA peker også på et enormt behov for investeringer i grønn teknologi der norske bedrifter er godt posisjonert, sier Almlid.

Både Almlid og Følsvik viser til at IEA understreker viktigheten av kompetansen i norsk petroleumsvirksomhet for å bygge ny, grønn industri.

LO-lederen svarer kritikerne videre med å forklare at de nå tegner opp en «vei videre for norsk verdiskaping basert på våre naturgitte fortrinn og vår kompetanse»:

– Siden WWF og andre støtter seg på IEAs rapport, vet de kanskje også at IEA mener norsk gass og havvind kombinert med fangst- og lagring i Nordsjøen vil spille en sentral rolle i å utvikle hydrogenproduksjon i Europa, avslutter Følsvik.

KLIMAMÅL: LO-leder Peggy Hessen Følsvik svarer miljøbevegelsens kritikk med at Norge er nødt til å videreutvikle eksisterende arbeidsplasser for å nå Parisavtalens klimamål om minst 50 prosent kutt innen 2030.,

Leif Martin Kirknes