Tor Sandberg, Dagsavisen

Oppfordringen kommer fra Anne Sandborg, hovedtillitsvalgt for Fagforbundet i Renovasjons- og gjenvinningsetaten i Oslo kommune.

– I dag har vi ikke noe eieransvar for plasten etter at den er levert til Tyskland. Vi vet derfor ikke hva som skjer med den, om den brennes eller selges til Kina eller utviklingsland, påpeker hun.

– Nå må vi ta tilbake eierskapet til plasten, både med tanke på ønsket om en sirkulær økonomi, og for å få oppfylt FNs bærekraftsmål.

• Les også: Plast-tillitsvalgte vil ha global panteordning: – Ingen liker å se en hval skylt på land med buken full av plastikk

I akutt krise

Som Dagsavisen nylig har skrevet, er Grønt Punkt Norge, som drifter selskapet Plastretur, i en akutt økonomisk krise på grunn av uforutsette økte kostnader på 58 millioner kroner hittil i året.

Dette skyldes blant annet at folk har vært flinkere til å kildesortere plast etter koronautbruddet, enn Grønt Punkt Norge regnet med. Selskapt har derfor sagt opp sine avtaler med Oslo kommune og flere avfallsselskaper.

Samtidig er kapasiteten ved sorteringsanleggene i Europa sprengt, etter at Kina har sluttet å ta imot plast fra mange land. Det har bidratt til at en stadig mindre andel av det norske husholdningsavfallet som Grønt Punkt Norge sender til Tyskland, blir materialgjenvunnet og brukt på nytt.

Flere, blant annet Miljøstiftelsen Zero, frykter nå at folks motivasjon for å fortsette å kildesortere plast, skal bli mindre. Anne Sandborg understreker at det er viktig at kildesorteringen fortsetter for fullt.

– Det er nødvendig å kildesortere. Tenk på så mye vi kan få igjen for det etter hvert, sier hun med tanke på både reduserte klimautslipp og bedre ressursutnyttelse, men også med forhåpninger om mange nye arbeidsplasser.

• Denne må du lese: Hvert år havner over åtte millioner tonn plast i havet: – For hver eneste plastbit jeg plukker, vil den ikke havne i magen til en fisk eller fugl

Kan gjøre det i Norge

– Vi behøver ikke å frakte norsk plast «verden rundt» for å få gjenvunnet den. Vi kan gjøre dette i Norge, fortsetter Sandborg.

Saken fortsetter under bildet

Anne Sandborg, hovedtillitsvalgt for Fagforbundet i Renovasjons- og gjenvinningsetaten i Oslo kommune

Werner Juvik

– Vi kan både sortere gammel plast, lage råvarene til ny plast av den og produsere ferdige plastprodukter. Og hvis noe av plasten må brennes fordi den er av for dårlig kvalitet til å bli brukt på nytt, kan vi i det minste bruke den til egen produksjon av varme og strøm og ikke at dette i stedet skjer i utlandet..

Det at kapasiteten ved sorteringsanleggene i Tyskland er sprengt, med de uheldige følgende det får også for norsk plast, styrker Sandborg ytterligere i troen på at det må bygges tilsvarende anlegg i Norge.

– Det blir for smalt å bare be Oslo kommune om dette. Vi må bygge anlegg som kan ta hånd om all plast i Norge. Derfor må staten på banen her. Kostnadene ved en sånn investering vil forsvare seg. Dette er framtiden og ikke noe å lure på. Vi har alle muligheter til å ta vare på ressurser på avveie, sier Sandborg, med klar adresse til klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V).

• Les også: Lokale ildsjeler hindrer Lofoten fra å kveles av plast

Enorme mengder

Også Grønt Punkt Norge har etterlyst bedre sorteringskapasitet for plast i Norge, og ting er på gang.

– Vi har allerede ROAF (Romerike avfallsforedling), IVAR gjenvinningsanlegg åpnet i Stavanger i fjor, Fortum skal bygge et anlegg i Hobøl, og det kommer også ett i Midt-Norge, fortalte kommunikasjonsrådgiver Arve Martinsen i Grønt Punkt Norge, til Dagsavisen nylig.

Sandborg er kjent med flere av disse anleggene og andre lignende initiativ, men fastholder like fullt at det er nødvendig med et statlig engasjement, også fordi det brukes enorme mengder med plast i Norge hvert eneste år. Totalt var det snakk om rundt 220.000 tonn i fjor. Av det var cirka 85.000 tonn husholdningsplast som medlemmene til Grønt Punkt Norge sendte ut på markedet.

Det er dessuten slik at det kan drøye før nye sorteringsanlegg kommer på plass. Fortum har opplyst til Dagsavisen at de ennå ikke har tatt noen formell beslutning om det planlagte anlegget i Hobøl, og at det kan ta minst halvannet år fra dette skjer til anlegget kan stå klart til bruk.

Peker på næringslivet

Dagsavisen har stilt spørsmål til klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) om hvordan han stiller seg til bygging av plastsorteringsanlegg i Norge.

I en e-post svarer hans statssekretær Maren Hersleth Holsen (V), følgende:

«Her bør næringslivet kjenne sin besøkelsestid. Det er de som må bygge opp kapasitet for plastavfall. Jeg er kjent med planer om et nytt anlegg i Viken, og det er positivt at næringslivet vurderer dette som lønnsomt og at vi får flere aktører inn i sirkulærøkonomien som vil gi grønne arbeidsplasser og grønn konkurransekraft.»

• Les også: På bare fem år vil Rolf-Ørjan Høgset rydde hele norskekysten for gammelt søppel