PER FLAKSTAD

per.flakstad@fagforbundet.no

To ganger har Robert Eriksson trukket fram Fauske som et solskinnseksempel eksempel på at langvakter bidrar til å redusere sykefraværet og gi folk større stillinger, og at arbeidsmiljøloven må endres slik at de sentrale organisasjonene ikke trenger å godkjenne unntak fra loven.

Linda Salemonsen mener arbeidsministeren feilinformerer når han bruker prøveprosjektet fra nordlandskommunen Fauske i sin argumentasjon.

Les mer i VG: Eriksson anklages for Fauske-fusk

Sykefraværet sank, men steg igjen

– Vi var positive til å prøve lange vakter, og i starten er det riktig at sykefraværet gikk ned. Men etter hvert ble folk slitne av de lange vaktene, og sykefraværet gikk dramatisk opp igjen. I tillegg viste det seg i løpet av prøveprosjektet at kostnadene for kommunen ble så store at den ikke ville ha råd til å fortsette. Prosjektet ble derfor avsluttet når prøveperioden var over, sier Salomonsen.

Blant annet viste det seg at når ansatte på lange helgevakter ble syke, så måtte det settes inn flere vikarer enn tidligere for å dekke opp de lange vaktene. Og over tid viste det seg at de ansatte ble mer syke av å gå de tøffe langvaktene.

– Vi fikk også tilbakemelding om at flere ansatte følte seg utrygge på slutten av vaktene fordi de selv mente at de var for slitne til å være så årvåkne og skjerpet som de burde være når de for ekempel hadde ansvaret for medisinering, sier Linda Salemonsen.

Da prosjektet ble evaluert etter ett år, var det bare et fåtall av medlemmene som var positive. Flertallet mente belastningen ved å jobbe lange vakter ble for stor, ifølge Salemonsen.

Sentral godkjenning gir trygghet

Hun er heller ikke enig i arbeidsministerens konklusjon om at prosjektet i Fauske viser at partene lokalt er best egnet til å bli enige om arbeidstidsløsninger.

– Vi fikk god hjelp fra Fagforbundets kompetansesenter i Tromsø slik at nye turnuser ble kvalitetssikret på en ordentlig måte. Selv om vi tillitsvalgte i Fauske hadde lang erfaring, satt vi ikke med den samme brede kunnskapen og erfaringsgrunnlag fra tilsvarende prosjekter andre steder. Kompetansesenteret ga oss flere tips om ting vi ikke hadde tenkt på selv, og satte blant annet som forutsetning at de som skulle inn i større stillinger på grunn av prosjektet også skulle ansettes fast i de nye stillingsbrøkene sine, forteller Salemonsen.

Hun mener lokale tillitsvalgte uansett kommer til å ha tett kontakt med sine forbund, enten via kometansesenter eller sentralt, før de sier ja til dispensasjoner fra arbeidsmiljølovens bestemmelser.

– Spesielt nyvalgte eller forholdsvis ferske tillitsvalgte vil være avhengig av den kunnskapen og erfaringen som finnes i organisasjonen. Jeg ville i alle fall ikke tatt noen avgjørelse for mine medlemmer uten at forbundet sentralt hadde gitt tilbakemelding om at det var OK. Som lokal tillitsvalgt må jeg ha den tryggheten i ryggen, sier hun.

Ikke nødvendig å endre loven

Derfor mener Linda Salomonsen at det ikke er nødvendig å endre på dagens lov, der arbeidstakerorganisasjonene sentralt må godkjenne dispensasjoner fra arbeidstidsbestemmelsene.

– Det er jo sånn det vil bli uansett, sier hun.

Hun mener også at dagens arbeidsmiljølov er fleksibel nok, og at det ikke er nødvendig å endre på den.

– Når arbeidsministeren trekker fram prøveprosjektet vårt i Fauske, så argumenterer han med et prosjekt som ble etablert med utgangspunkt i dagens arbeidsmiljølov, og det ble godkjent av Fagforbundet sentralt. Jeg kan derfor ikke skjønne at dette er noe som kan brukes som eksempel på at loven må endres, sier Linda Salemonsen.

Eriksson avviser

– Jeg vil legge til rette for større lokal innflytelse, og vil ikke tvinge på dem turnusordninger som de ikke selv ønsker, sier Robert Eriksson til VG.no.

Han synes også påstandene til de tillitsvalgte er merkelig: – Jeg har lest kommunens evalueringsrapport, og vi kommer ikke bort fra at 30 ansatte har fått større stillinger.

– Jeg mener ordningen i Fauske viser at flere har fått hele stillinger og derfor er en suksess. Jeg kommer til å bruke kommunen som eksempel også i framtida, sier arbeidsministeren.