Marie De Rosa, Dagsavisen

Sofie Prestegård, Dagsavisen

Det er i disse dager to år siden emneknaggen metoo for alvor satte fyr på sosiale medier verden over.

Selv i Norges største arbeidstakerorganisasjon ble det oppvask.

I Dagsavisen stilte daværende NTL-ung leder Sahar Azari opp på forsiden av avisen og fortalte at hun selv hadde opplevd ubehagelige situasjoner av seksuell karakter i LO.

– Som ung kvinne i fagbevegelsen blant mange godt voksne menn, får du mye oppmerksomhet, ikke alt er ønsket oppmerksomhet, fortalte Azari.

p

Flere med forebyggende tiltak

En kartlegging Dagsavisen da gjorde, viste at det mellom 2012-2017 kun var registrert ni tilfeller av seksuell trakassering i alle LOs forbund. De 25 forbundene ble også spurt om hvilke forebyggingstiltak de hadde for å hindre seksuell trakassering.

Ni av LO-forbundene oppga at de ikke hadde noen forebyggingstiltak i det hele tatt.

Dagsavisen har to år etter gjort en ny kartlegging blant LOs forbund.

• Det er registrert fire tilfeller av seksuell trakassering de siste to årene.

• Kun ett forbund oppgir å ikke ha noen forebyggende tiltak mot seksuell trakassering.

På spørsmål om metoo-kampanjen har fått noen konsekvenser for forbundene, varierer svarene noe.

Majoriteten av forbundene rapporterer om at det først og fremst har blitt økt oppmerksomhet om og bevissthet rundt seksuell trakassering etter metoo.

Se en mer detaljert oppsummering nederst i saken.

Ledet opprop

En måned etter at Azari stilte opp i Dagsavisen, gikk over 700 tillitsvalgte, ansatte og medlemmer i fagbevegelsen ut i Aftenposten med oppropet #IkkeTilForhandling.

Stina Bergsten var blant initiativtakerne til oppropet. Hun mener at det har skjedd en del i forbundene når det gjelder det formelle.

– Mange har vedtatt retningslinjer eller skjerpet retningslinjer hvor seksuell trakassering blir tatt mer på alvor, sier Bergsten.

Ut ifra samtaler hun har hatt med kvinner i fagbevegelsen som selv har hatt varslingssaker, mener hun utfordringen nå er håndteringen av sakene.

– Det oppleves ikke som om at det er reelle sanksjoner for de som har brutt retningslinjene. For noen virker det kanskje å bli kalt inn på teppet og få en alvorsprat med sjefen, men for de som sitter på andre siden og har varslet, oppleves kanskje ikke det som en spesielt sterk sanksjon, sier Bergsten.

Etter det hun blir fortalt, er det lettere å ta opp seksuell trakassering nå enn for to år siden.

– Men det er behov for å ha bedre prosesser for å ivareta de som varsler.

– Prisen for å si ifra er fortsatt for høy, understreker hun.

p

Tre krav

En rekke personlige historier ble delt i oppropet i Aftenposten. En av kvinnene der forteller at hun flere ganger har fått penisbilder på Snapchat fra kjente og ukjente menn i fagbevegelsen. Flere skriver at sexistiske vitser og slibrige kommentarer er regelen framfor unntaket, og det på seminar, kurs, styresamling, landsmøte, fest, valgkamparrangement, fylkesmøte og julebord.

I oppropet kom følgende krav:

• Opplæring om seksuell trakassering må inn på alle grunnkurs for tillitsvalgte.

• Nulltoleranse for seksuell trakassering må inn i vedtektene i alle forbund.

• Ledelsen i forbundene og hovedsammenslutningene må legge til rette for at kvinner som har vært utsatt for seksuell trakassering får komme frem med sine historier.

– Debatten er ikke død

LO har ikke oversikt over om disse kravene har blitt imøtekommet av alle forbundene. Men en rapport ett år etter metoo viste at de fleste forbundene har retningslinjer for å forebygge seksuell trakassering, flertallet som en del av de etiske retningslinjene. Flere forbund har oppdatert, eller planlegger å oppdatere retningslinjene i etterkant av metoo for å omtale seksuell trakassering spesifikt.

Et mindretall av forbundene hadde gjennomført tiltak for å forebygge seksuell trakassering i forkant av metoo.

1. sekretær i LO og leder av LOs familie- og likestillingspolitiske utvalg, Julie Lødrup, forteller at planen er å sammenstille hvordan forbundene har fulgt opp rapporten foran LO-kongressen i 2021.

Når det gjelder antallet saker som omhandler seksuell trakassering i forbundene, påpeker Lødrup at mange saker kan ha blitt løst på fylkesnivå i organisasjonene, og derfor ikke har nådd forbundene sentralt.

Lødrups inntrykk er at det jobbes kontinuerlig med å skape en ny kultur i hele fagbeveglsen for å forhindre seksuell trakasssering.

– Forbundene er veldig opptatt av dette, og det jobbes veldig seriøst i forbundene. Dette er absolutt ikke en debatt som har død her, sier Lødrup.

p

– Tar tid

Mari Teigen er leder for CORE – Senter for likestillingsforskning, ved Institutt for samfunnsforskning. For to år siden var hennes klare holdning at det ville være sørgelig om metoo ikke fikk varige endringer.

– Jeg mener det vil være forferdelig sørgelig om dette bare er et blaff med tanke på alle de vonde historiene som har kommet fram, sa hun til Dagsavisen den gangen.

– Har vi grunnlag for å si at det har kommet noen varige endringer som følge av metoo nå, to år etter?

– Ja. Stortinget vedtok tidligere i år at diskrimineringsnemnda gis myndighet til å håndheve forbudet mot seksuell trakassering i likestillings- og diskrimineringsloven. I tillegg er det en god del virksomheter som jobber mer systematisk med forebygging, sier Teigen.

Hun mener det derfor er tydelig grunnlag for å si at metoo har fått konsekvenser.

– Noen av de debattene vi har hatt nylig kan gi et inntrykk av den type opplevelser som metoo representerer blir ufarliggjort. På en annen side bidrar slike debatter til å belyse at dette er et vanskelig felt med ulike versjoner av hva som har skjedd, og til dels grove anklager. Hvem sin historie man skal tro på, finnes det ikke noe enkelt svar på.

Hun mener det tar tid å endre så dype strukturer som det her er snakk om.

– Men det som tidligere var et usynlig problem, havner nå i større grad på lederens bord.