Martin Næss Kristiansen, Dagsavisen

Uniformert nesten identisk med politistyrken, jobber grensevokterne for det meste under radaren. Det meste – og det viktigste – av det de gjør når aldri mediene mens en vellykket oppgaveløsing ennå er fersk. De skrytevennlige resultatene er heller sjeldent deres når de presenteres som statistikk. Tollerne står i førstelinja i kampen mot narkotika, hvor de beslaglegger og avdekker. Så sendes sakene videre. Men det som synes godt for publikum er de mindre beslagene av tobakk og alkohol – hverdags- og helgekosen som «vanlige folk» bare skal spare penger på å handle litt ekstra av når de er på handletur hos «söta bror».

– Jeg har virkelig hatt inntrykk av at mange tror vi i hovedsak stopper reisende for å ta fra dem vinflaskene de har for mange av, mens vår førsteprioritet jo faktisk er å stanse narkotika og dem som står bak innføringen av det, sier vaktleder Håvard Gaustad.

Starter ofte her

Han synes tollerkollegene og han selv får «ufortjent lite oppmerksomhet for mange store narkotikabeslag» på og ved grenseovergangene på Svinesund og de fire andre Østfold-grensene Svinesund tollsted bevokter; Berby, Kornsjø, Holtet og Bjørkebekk. Mange av de store beslagene holdes også utenfor mediene fordi de er del av pågående etterforskning.

I fjor og hittil i år har enheten, altså Svinesund tollsted, stanset i underkant av ett tonn narkotika og nær 800.000 tabletter, opplyser kontorsjef Per Kristian Grandahl til Dagsavisen Demokraten.

Toller Martine Jensen har hatt det samme inntrykket som kollegaen.

– Mange tror at vi bare står her og kontrollerer og skal være en pest og en plage for folk flest. Sannheten er at politiets gjennombrudd i store narkotikasaker og -nettverk ofte starter her – med jobben vi gjør. Det er kjempegøy at vi gjennom TV-serien får vist hva vi faktisk driver med, synes hun.

TV-suksess

De to tollerne fra Fredrikstad, som begge er sentrale i populære «Toll» på TV 2 Zebra, har etter tre uker og ni episoder på lufta fått en følelse av at synet på dem og arbeidet de gjør er i ferd med å snu. Før serien er halvveis er episodene i snitt sett av rundt 220.000.

– Det ser vi på som en helt eksepsjonell mottakelse av en realityserie på en nisjekanal. Vi snakker blomster tilsendt fra TV-kanalen og sånt. Dette feires. Faktisk er premieren av «Toll» det mest sette programmet på Zebra de siste fem årene, forteller produsent Edda Trandum Grjotheim i Novemberfilm.

Nå får tollerne oppmerksomheten de mener de fortjener.

– De siste ukene har jeg hyppig fått positive meldinger i alle kanaler og ansikt til ansikt (på avstand). «Så kul jobb dere har! Er dere med på det der?», refererer Martine Jensen.

– Mange venner og bekjente har til nå ikke visst hva vi faktisk gjør, sier Håvard Gaustad.

– Ikke pynta på

De er stolte av jobben de og kollegene gjør. Det synes når de snakker om det. De sier det også rett ut. Gjennom TV-serien får de endelig vist resten av landet hvordan virkeligheten er på grensa, hvor tollerne også legger grunnlaget for å stanse store, organiserte grupper bak innførsel av alkohol, våpen og mennesker med innreiseforbud eller uten legitim grunn til å søke opphold i Norge. Tollerne har oppgaver på vegne av en rekke andre etater, som Mattilsynet, Statens vegvesen, politiet og Politiets Utlendingsenhet.

– Det som vises er reelt, og ikke pynta på. Jeg kjenner meg veldig godt igjen når jeg ser de ferdig redigerte episodene, forteller Jensen.

Balansegangen mellom å vise virkeligheten og samtidig unngå å avsløre arbeidsmetoder de fortsatt ønsker å holde for seg selv, har de funnet gjennom godt samarbeid mellom tollerne, produksjonsselskapet og en referansegruppe satt sammen av etatsledere, jurister og kommunikasjonsfolk. Flere av de involverte har også god erfaring med samme type programkonsept fra Forsvaret og politiet.

– Bare fantasien setter grenser

Seersuksessen skyldes ikke en ny oppskrift, men likevel langt på vei menneskene det handler om, mener produsenten.

– Det viser seg at historier fra det virkelige liv fenger: «Vanlige folk» med en jobb som mange ikke har god innsikt i fra før. Seriens popularitet handler også om de fine menneskene, som Martine og Håvard, som har tort å by på seg selv og som vi har hatt et godt over gjennomsnittet godt samarbeid med. Martine har jo selv stått for en del av filmingen med GoPro-kamera på hodet mens hun er i action, sier Hedda Trandum Grjotheim, som har latt seg imponere av hvordan tollerne jobber.

Tolletaten har utviklet seg mye de siste ti årene, mener Jensen – både når det gjelder teknologi og annet utstyr og metoder.

– Men skurkene ligger ofte litt foran oss. De er kreative, mener Jensen.

– Bare fantasien setter grenser for hvor og når vi kan finne det vi er på jakt etter. Vi lærer noe nytt hver dag, forteller Gaustad.

– Vi skriver også ut forelegg, beslaglegger vinflasker og gjør det som Ola Nordmann ser og kjenner på, men det er bare noe vi gjør på siden av hovedoppgaven, som følge av krav og måltall vi må forholde oss til. Vi gjør det ikke for å plage folk, bedyrer de to.

Dialekt

Å være på TV ble de fort vant til.

– Jeg har oppdaget at jeg snakker enda bredere dialekt enn jeg trodde. De første dagene under innspilling kunne jeg nesten ikke henge opp jakka på knaggen uten å skjelve på hånda, men etter kort tid tenkte jeg ikke over at kamerafolkene var rundt oss, forteller Jensen.

– Vi gjør bare jobben vår, og den er ikke noe annerledes enn den bruker å være, slår Gaustad fast.