Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

– Samarbeidet er ikke blitt lettere! Hva skal vi foreldre gjøre da, når ansatte mangler etisk retningssans og ikke tar kritikken fra yrkesetisk råd til seg? spør Tone Maria Grüning.

Sønnen som nå er 15 år, har bodd i fosterhjem fra han var tre måneder gammel. Grüning har aldri klaget til yrkesetisk råd i FO på at hun er fratatt den daglige omsorgen – klagene handler om hvordan hun blir behandlet av ansatte i barnevernstjenesten. Jorunn Vindegg, som ledet yrkesetisk råd i FO fram til 2020, bekrefter at rådet støttet mor i de sju klagesakene de behandlet fram til 2019. Klagene handlet om løgn, feilsendte brev, begrensninger i kommunikasjon, bytte av kontaktperson.

– Noe er så slett oppfølging av en mor at vi i rådet sa til hverandre – er det mulig! forteller avgått leder, Jorunn Vindegg.

Fontene har fått lese uttalelser fra Yrkesetisk råd til Trondheim kommune og andre dokumenter etter å ha fått dette fra Tone Maria Grüning.

En selvdømmeordning for profesjonene

Yrkesetisk råd, som har tolv medlemmer, behandler klager på barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleieres yrkesutøvelse. Klagene blir behandlet etter en bestemt prosedyre, der rådet innhenter dokumentasjon og synspunkter fra begge parter og konkluderer med en uttalelse. Meningen er selvjustis på eget fagområde. Mens for eksempel statsforvalteren vurderer om en klage er lovbrudd, er FOs yrkesetiske råd opptatt av etikken. Det var hit Grüning henvendte seg sju ganger. Hun er både sint og fortvilet over at det ikke har hjulpet. Hun ber om å bli respektert.

– Ansatte i barnevernet blir sure og fornærmet når det rettes kritikk mot dem. Så i stedet for å bruke rådets uttalelser som veiledning, har de gått fullstendig i lås og kritiserer meg for å ha klaget. Og samarbeidsproblemene har bare blitt enda verre og er ikke til barnets beste, sier hun.

Intervju med tidligere rådsleder Jorunn Vindegg: – Noen ser på yrkesetisk råd som en byrde og reagerer voldsomt på faglig kritikk

Innførte to måneders svarfrist

I februar 2019, etter å ha behandlet sju klager fra Grüning, sendte FOs yrkesetiske råd bekymringsmelding til Fylkesmannen i Trøndelag (nå statsforvalteren). Rådet ba dem vurdere lovlighet og rutiner for kommunikasjon og samarbeid. Fontene har lest brevet.

Grüning opplevde at det strammet seg ytterligere til etter dette. Noen måneder senere innførte barnevernstjenesten en regel der de ga seg selv åtte ukers svarfrist på hennes henvendelser: «Alle dine henvendelser vil heretter bli oversendt saksbehandler som koordinerer svar til deg per brev», og «målet vårt er at du skal få samlet svar på henvendelsene i løpet av ca. 2 måneder», står det i brevet fra juni 2019. Kommunen begrunner det med den store mengden henvendelser til ulike tidspunkt, og med at Grüning har vært ufin mot ansatte og ledere. «Alle parter har et ansvar for at samarbeid skal fungere, også du», skriver daværende leder i brevet, Annika Björnström.

– En av saksbehandlerne jeg klaget på, feilsendte brev. Det var bare rot. Jeg fikk ikke informasjonen jeg skulle ha i tide. Selvsagt purret jeg, sier Grüning.

Tone Maria Grüning opplevde at det strammet seg til hver gang hun klaget på yrkesetikken til navngitte ansatte.

Marthe Amanda Vannebo

Da barnevernet ga seg selv to måneders svarfrist, gjorde hun det samme.

– Det er sikkert barnslig, men da ser de hvor dumt det er og hvilken ulempe det medfører. Da de sendte meg samværsplan, svarte jeg per brev at jeg svarer skriftlig innen to måneder. Nå er de villige til å gjøre om på regelen, men jeg holder på mitt. De kan ikke gå fram og tilbake på regler de selv lager. Kommunikasjonen er gått i stå, vedgår hun.

Konstituert enhetsleder i omsorgsenheten i Trondheim har avslått intervju med Fontene. Du kan lese hennes skriftlige uttalelse lenger ned i saken.

Den profesjonelle part

Hvordan havner man i et sånt forhold? I ny barnevernslov understrekes det at barnevernstjenesten har plikt til samarbeid og oppfølging av foreldre.

Jorunn Vindegg kan ikke få understreket nok hvor viktig det er å ta foreldre på alvor og behandle dem med respekt.

– Barnevernet, som er den profesjonelle parten, har et særlig ansvar for å oppnå og opprettholde god kommunikasjon, sier Vindegg.

I de 17 årene Jorunn Vindegg var i yrkesetisk råd var de fleste sakene klager på ansatte i barnevernet. – Klagene handlet om relasjoner mellom mennesker og hvordan folk blir møtt, sier hun.

Werner Juvik

Vindegg var rådsmedlem og leder av yrkesetisk råd i til sammen 17 år. Hun husker klagesakene fra Grüning godt. Hun har fått kvinnens tillatelse til å uttale seg til Fontene.

– Rådet mente det var rimelig at hun ble møtt på en annen og bedre måte. Men jo mer hun klaget, dess mer virket det som kommunen strammet til. En av saksbehandlerne som var innklaget, svarte med å melde seg ut av FO. Det er ikke slik vi ønsker at uttalelser knyttet til etisk praksis skal fungere, sier hun.

Mye lest: Tidenes lønnshopp: Helsefagarbeider Rowena får 56.000 kroner mer i lønn

Løy om vold

Yrkesetisk råd ber i alle saker om dokumentasjon fra klager og den som er innklaget. Noen ganger har de også samtaler med partene, hvilket var tilfelle med kvinnen som sendte klage på klage. Noe av det Vindegg reagerte sterkest på var at ansatte i barnevernstjenesten innrømmet at de løy om kvinnen. Det ble satt fram påstander om at hun hadde vært voldelig mot saksbehandler. Det stemte ikke.

– Da var mistilliten total. Det kan jo forekomme at man gir uriktig informasjon ved feilglipp, men bevisst å lyve, det er alvorlig, sier Vindegg.

Grüning ba selv om en forklaring på hvordan en påstand om vold hadde fått leve.

– Hvem har startet ryktet, står det i dokumentene? Jeg fikk ingen svar på det, sier hun til Fontene.

Med jevne mellomrom har hun fått høre at hun har dårlige samarbeidsevner.

– Ja, jeg samarbeider dårlig med folk som ikke forholder seg til fakta, sier hun.

Grüning har opphevet taushetsplikten. Aase Prytz Slettemoen, konstituert enhetsleder for omsorgsenheten i Trondheim kommune siden mars i år, har likevel avslått intervju. Hun vil ikke begrunne hvorfor hun ikke vil intervjues, men har sendt en skriftlig uttalelse. Den kan du lese til slutt i saken.

Feilsendte brev og røpet hemmelig adresse

Første gang Grüning klaget til rådet var etter et samvær med tilsynsfører på biblioteket i byen. Under samværet møtte tilsynsfører bekjente som hun snakket med, og Grüning synes det var trasig at det ble synlig for andre at hun var «barnevernsmamma». Det ble også snakket høyt om taushetsbelagt informasjon. Grüning ville ta det opp med samværsaktøren, men de hadde fått en instruks fra barnevernstjenesten om ikke å snakke med henne.

– Saksbehandler nektet for denne instruksen. Det betydde at en av dem måtte lyve. Til slutt innrømmet saksbehandler at jo, hun hadde løyet til meg. Hvorfor gjør man det? spør Grüning.

Grüning forteller at de to første kontaktpersonene i barnevernstjenestens omsorgsavdeling i Trondheim var etterrettelige og greie å forholde seg til. De kom hjem til henne og ga informasjon.

– Så fikk jeg oppfølgeren som løy, og etter henne fikk jeg en ny oppfølger som det bare var rot med. Hun sendte brev til feil adresser, og jeg fikk ikke kommunisere på epost, sier Grüning.

Grüning hevder tabbene har stått i kø: Sønnen bodde på hemmelig adresse, men hun fikk vite hvor han bodde da barnevernet sendte et brev til henne som skulle vært sendt til fosterforeldrene. Også da hun en periode bodde på Gran Canaria, tok posten så lang tid at kommunikasjonen stoppet opp.

Mye delt: Alenemor Ghenet (51) måtte gjennom ni kontrakter og en rettssak - får endelig fast jobb

Nøye med informasjon

Vindegg synes fremdeles det er vanskelig å forstå hvorfor barnevernstjenesten har sett det som nødvendig å begrense kommunikasjonen med kvinnen.

– Det var utydelig for rådet i sakene vi behandlet. Kvinnen har etter det vi vet aldri oppsøkt barnet på tider som ikke var avtalt. Vi syntes også det var kritikkverdig å henvise henne til kun å svare per brev. Vi mente hjelpetjenesten burde sette av tid og finne ut hvordan de kunne få til samarbeid, sier Vindegg.

Jorunn Vindegg er førsteamanuensis ved Institutt for sosialfag, OsloMet og satt i yrkesetisk råd i 17 år. Hun har skrevet doktoravhandlingen «Å forstå en familie».

Werner Juvik

Hun legger til:

– Når en forelder er skeptisk og strever i samarbeidet, kreves det av de profesjonelle at de er desto mer etterrettelige og nøye med informasjon og strekker seg litt ekstra.

Alt skal begrunnes bedre

I ny barnevernslov skal barnevernets begrunnelser vektlegges mer. Vindegg mener det må gjelde på alle nivå, også i kommunikasjon med foreldre.

– Kvinnen forteller at samarbeidet er blitt verre, hva tenker du om det?

– Det er veldig leit å høre. Yrkesetisk råd er ingen domstol, men et organ som skal bidra til faglig refleksjon. Det er viktig å kunne ta imot kritikk av sine egne og korrigere seg etter det. Både legeforeningen og psykologforeningen har tilsvarende råd som er oppnevnt av organisasjonene. Vi forstår at det er ubehagelig å bli innklaget. Rådet anbefaler derfor at ansatte som opplever det, tar kontakt med sine tillitsvalgte, sier Vindegg.

Grüning tok kontakt med Fontene fordi hun ønsker mer oppmerksomhet om yrkesetikk.

– Vi som opplever å bli dårlig behandlet har ingen andre steder å henvende oss enn til FOs råd. Det er supert at det eksisterer, men jeg lurer på om de tør å være tydelige nok? Det virker som rådet må passe på å tekkes medlemmene og være nokså varsomme med uttalelsene sine, sier Grüning.

Vindegg bekrefter at rådet, som er et FO-organ, er avhengig av legitimitet blant medlemmene.

– Ja, ellers har det ingen funksjon. Da jeg var leder, presiserte jeg i uttalelsene våre at rådet tar forbehold og at vi vurderer sakene med den informasjonen vi har, understreker hun.

Uenighet om rådet: – FO bør slutte å behandle klager på medlemmenes yrkesetikk, mener flere tillitsvalgte

Har bedt om å få bytte kontaktperson

Grüning har ved flere anledninger bedt om å få bytte kontaktperson. Det er blitt avslått, ifølge henne begrunnes det med at det er prøvd før.

– Selvfølgelig fungerer det ikke å skifte oppfølger når de nye som kommer inn i saken fortsetter med den samme dårlige yrkesetikken som de foregående. Det må bety at de baserer seg på hva andre ansatte har sagt. På den måten opprettholdes den dårlige kommunikasjonen. Bør ikke hver enkelt gå fordomsfri inn i kontakten med foreldre? spør hun.

Hun lurer på hvor mange som har lest FOs yrkesetiske grunnlagsdokument for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere.

– Problemet mitt er at jeg ikke lenger stoler på at informasjonen de gir meg er korrekt, sier hun.

– Jeg stoler ikke lenger på at informasjonen de gir meg er korrekt, sier Tone Maria Grüning.

Marthe Amanda Vannebo

Grüning trekker fram spesielt en vond opplevelse. Hun hadde avtale med saksbehandler om å få tilsendt bilder av sønnen. Fordi hun ikke hadde internett hjemme, hadde de avtalt at hun skulle få det tilsendt en fredag mens hun var på jobb.

– Jeg satt og venta, men ingen ting kom. Først onsdagen etter kom det bilder på epost, etter at jeg hadde purret. Det var gamle bilder. Tenk å ta så lett på det. Det er skammelig behandling, sier Grüning.

Kommunen svarer skriftlig

Fontene har stilt disse spørsmålene til omsorgsenheten i Trondheim:

– Hvorfor har ikke samarbeidet blitt bedre, selv etter disse sju klagesakene?

– Har dere tillit til behandlingen yrkesetisk råd i FO gjør i slike saker?

– Tidligere leder av yrkesetisk råd uttaler til Fontene at barnevernstjenesten er den profesjonelle part og har et særlig ansvar for å oppnå og opprettholde god kommunikasjon. Hva konkret har dere gjort for å bedre kommunikasjonen etter 2019, da siste klage ble behandlet?

– Klagene handler blant annet om løgn som barnevernstjenesten har innrømmet, feilsendte brev, kommunikasjon kun per brev, ikke epost. Er dette en god måte å skape samarbeid med en kvinne som strever?

– Hvordan behandler dere sakene internt etter at navngitte ansatte er blitt innklaget?

Tidligere enhetsleder Annika Björnström er over i stilling som kommunalsjef for barne- og familietjenesten i Trondheim og har henvist til konstituert enhetsleder Aase Prytz Slettemoen. Hun har sendt denne uttalelsen til Fontene på epost:

«Barne- og familietjenesten Omsorgsenheten er kjent med og har forholdt seg til at mor er misfornøyd med samarbeidet. For å forsøke å bidra til bedre kommunikasjon og samhandling har enheten lagt opp til faste samarbeidsmøter. Mor har da selv valgt om hun vil møte opp eller ikke. Barne- og familietjenesten Omsorgsenheten beklager på det sterkeste at situasjonen er blitt slik, da vi alltid tilstreber å få til god dialog med våre forbindelser. Vi vil også framover gjøre vårt beste for å trygge kontakten med mor.»