Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Tall fra SSB (Statistisk sentralbyrå) viser at 14 100 fordrevne fra Ukraina i alderen 20–66 år var i jobb ved utgangen av 2024.

Det tilsvarer 31 prosent av de som er i arbeidsfør alder.

De fleste ukrainere jobber i overnatting- og serveringsvirksomheter. Noen jobber i industrien, innen helse- og omsorg eller med varehandel.

Nær 9 av 10 ukrainerne benytter seg av muligheten for introduksjonsprogram og norskopplæring. Totalt deltar 13 500 i introduksjonsprogram i februar.

Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) mener det er ytterligere potensial.

– Jeg skulle ønske vi hadde fått enda flere i jobb, selv om andelen har doblet seg gjennom 2024, sier Tonje Brenna til FriFagbevegelse.

I løpet av 2024 har andelen ukrainere i jobb økt fra 16,6 til 31 prosent av de som er i arbeidsfør alder. Av de som har bodd i Norge i to år, er nesten halvparten i jobb (44 prosent).

– Vi vet at botid og yrkesdeltakelse er veldig nært forbundet. Det hjelper å ha vært lenge i Norge for å få innpass i arbeidsmarkedet. Sammenlignet med andre flyktninggrupper i Norge med tilsvarende botid har ukrainerne høy sysselsettingsgrad, legger hun til.

En forventning

Dagens Ap-regjering forventer at ukrainske fordrevne skal komme raskt ut i arbeid og bli selvforsørget. 

Derfor er blant annet kravet til introduksjonsprogram skjerpet med minimum 15 timers arbeidsretting etter tredje måned. Målgruppen for introduksjonsprogrammet er også utvidet til å gjelde de mellom 55 og 60 år.

– Det betyr at flere kan komme i kontakt med arbeidslivet kort tid etter bosetting, poengterer Brenna.

Introduksjonsprogrammet er et aktivt kvalifiseringsprogram.

– Vi forventer at de som kommer til Norge lærer seg norsk, samfunnsfag og får kjennskap til hvordan det er å leve i Norge, sier arbeidsministeren.

88 prosent av de som har rett til introduksjonsprogram har gått direkte over til arbeid/utdanning (49 prosent) eller til videre kvalifiseringstiltak (39 prosent).

Språk er avgjørende

Samtidig vet hun også at det aller viktigste for å komme raskt i arbeid, er knyttet til språk.

– Det tar litt tid å lære seg norsk når du kommer til Norge som ukrainer, syrer eller eritreer. Å ha et godt introduksjonsprogram som kvalifiserer folk til arbeid, også gjennom god språkopplæring, er viktig, sier Brenna.

Den senere tiden er det flere ukrainere som har kommet til landet gjennom arbeidsvisum. Det skyldes at regjeringen har endret reglene i forhold til hvem som kan få midlertidig beskyttelse i Norge.

Kommer du fra en del av Ukraina som er vurdert som trygt, må du ha en annen form for oppholdsbegrunnelse for å få opphold. Det gjør også at en del søker den veien.

– Norge trenger arbeidskraft. At det kommer mennesker fra hele EØS-området og Ukraina er ikke noe problem i seg selv, sier Tonje Brenna.

Føler på kroppen

Ukrainske flyktninger føler på kroppen det som skjer. Ikke noe mindre enn før.

Det som skjer i verden etter presidentskifte i USA, eventuelle fredsforhandlinger uten Ukraina og Europa og urimelige beskyldninger om at Volodymyr Zelenskyj er diktator, ryster mange mennesker.

Både i Europa og resten av verden. Det har også fått konsekvenser for politikken.

– Nå dreier politikk seg enda mer om å gi folk trygghet, investere mer i forsvar og sikkerhet, samarbeide bedre med andre land og ta vare på – og fortsatt kunne ha – viktige handelspartnere. Vi må prioritere å jobbe hardere for våre egne interesser, og ta vare på folket og det velferdssamfunnet vi har bygget opp, sier Brenna.

– Å drive med politikk er rett og slett blitt mer kompleks. Trygghet er blitt så veldig mye viktigere, poengterer hun.

Har endret seg

At det nå har gått tre år siden fullskalainvasjonen i Ukraina, har ført til forandringer, blant annet i forhold til hvem som kommer fra Ukraina til Norge.

Sammensettingen av folk fra Ukraina er annerledes i dag enn i 2022. Nå kommer det flere menn og flere enslige mindreårige tenåringer som er urolig for å bli innrullet i Hæren.

– De første månedene kom det nesten utelukkende kvinner, eldre og barn. At hvem som kommer har endret seg, gir også noen nye utfordringer i integreringsarbeidet, sier Tonje Brenna.

Antallet flyktninger fra Ukraina som kommer hit går også kraftig ned.

Nå ligger det på om lag 200 per uke, som er det laveste siden invasjonen i februar 2022. I januar hadde Norge 878 registrerte søknader.

I år er kommunene anmodet om å ta inn 19 000 flyktninger fra Ukraina. I fjor var tallet 37 000.

– Men vi vet aldri hvor mange som kommer før årets slutt. Kommunene er veldig flinke til å ta inn det antallet vi ber om. Det norske systemet er en suksess: Staten i samarbeid med kommuner over hele landet bestemmer hvor flyktningene skal bo. Det betyr at de blir spredt over hele landet, og vi slipper problemet med å ha svært mange i et mindre områder, sier Brenna.