JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Trygdeskandalen: Rita betaler ennå på gjeld hun fikk etter at Nav stanset arbeidsavklaringspengene

Rita flyttet over grensa til Sverige. Derfor stanset Nav arbeidsavklaringspengene hennes og krevde tilbake 160.000 kroner.
SNART GJELDFRI: Rita Hadi Said mistet inntekten sin på dagen da Nav stanset arbeidsavklaringspengene hennes for fire år siden. Hun flyttet til Sverige, fikk ny energi og har fast jobb. Snart har hun nedbetalt den lange lista med gjeld fra tida uten penger.

SNART GJELDFRI: Rita Hadi Said mistet inntekten sin på dagen da Nav stanset arbeidsavklaringspengene hennes for fire år siden. Hun flyttet til Sverige, fikk ny energi og har fast jobb. Snart har hun nedbetalt den lange lista med gjeld fra tida uten penger.

Yngvil Mortensen

04.08.2020
08:29
24.08.2020 12:38

yngvil@lomedia.no

Februar 2020: Rita Hadi Said biter tennene sammen og banner når hun trykker på den røde avslutt-samtale-knappen på mobilen med knust skjerm. Hun går av bussen ved de lave blokkene der hun bor i utkanten av Karlstad i Sverige. Ute tenner hun en røyk. Det er ikke tida for å slutte å røyke. Hun har snakket enda en gang med Navs kontaktsenter. Rita sier ingenting stygt om de som sitter der og forsøker å svare Nav-brukere etter beste evne. Men systemet og dets byråkrati frustrerer henne. Rita prøver igjen og igjen å finne ut hva som skjer med saken hennes.

– Jeg prøvde å gjøre ting riktig, sier Rita Hadi Said. FriFagbevegelse møter henne hjemme i Karlstad.

Men likevel krevde Nav 160.000 kroner tilbake fordi hun tok med arbeidsavklaringspengene til Sverige. Nav stanset stønadene så Rita sto igjen uten inntekt.

Les også: Over 3300 personer som mener de er rammet av trygdeskandalen venter på svar fra Nav

Familiegjenforening

Rita Hadi Said forteller at lag på lag med traumer er bakgrunnen for at hun fikk det som tidligere het rehabiliteringspenger og midlertidig uføretrygd, og etter det, arbeidsavklaringspenger fra Nav. Hun har båret fram fem barn. En av døtrene var multihandikappet. Hun døde som 14-åring.

I Norge gikk Rita på ulike Nav-tiltak. Hun jobbet for eksempel på et utested gjennom en tiltaksbedrift som Nav hyret inn. Hun var da ganske nygift med en mann fra Irak, og planen var å søke om familiegjenforening med ham i Norge. Hun trengte en årsinntekt på rundt 250.000 kroner for å få det til. De rundt 14.000 kronene i måneden i Nav-stønad var langt fra nok.

Håpet var fast jobb på utestedet etter at praksistida var over.

– Jeg overhørte sjefene der si «vi trenger ikke ansette noen, vi har jo folka fra Nav». Da skjønte jeg at jeg ikke ville jeg tjene nok der til å få familiegjenforening, forteller hun.

Nav-granskerne: Samtlige involverte organer har ansvaret for skandalen

– Hei, kan jeg ta med AAP til Sverige?

Paret måtte tenke nytt. De fant ut at det var mulig for dem å få familiegjenforening i Sverige. Der fikk mannen seg jobb som bilmekaniker.

I juni 2015 sendte Rita brev til Nav. «Hei, Jeg lurer på hvordan det stiller seg hvis jeg ønsker å flytte til Sverige med AAP (arbeidsavklaringspenger, journ.anm.). Jeg vil selvfølgelig fortsette aktivitetsplanen min», skrev Rita.

Nav svarte at det ikke var på tale.

Likevel, i februar 2016 flyttet Rita til mannen sin i Sverige. Like etter fikk hun brev igjen fra Nav. De skrev at de stanset utbetaling av arbeidsavklaringspengene hennes. Dagen etter fikk hun enda et brev. Nav ville granske bankkontoen hennes, sto det, for å kontrollere om hun var i Norge hele tiden hun hadde fått stønad.

– Da ble jeg redd, forteller Rita.

– Hver dag tenkte jeg «kommer det brev fra politiet i dag? Må jeg møte i retten i dag?».

«Vær så snill, ikke politianmeld meg», skrev jeg til Nav da de stoppet pengene mine.

– Det tok helt knekken på meg, sier Rita.

Regjeringen gir uforbeholden unnskyldning til de berørte i Nav-skandalen

Viste til lovverket

I april 2016 søkte Rita likevel igjen om å få ta med arbeidsavklaringspengene til Sverige. I en sirlig håndskrevet søknad til Nav skrev hun «For å kunne eksportere AAP til EØS-land er det en forutsetning å følge aktivitetsplanen sin. Det kan jeg».

Hun skrev at hun hadde funnet jobb som frivillig i en bruktbutikk, at hun meldte seg inn i den svenske folketrygden og hadde registrert seg på arbeidsformidlingen.

Rita viste til lovverket for «AAP under opphold/bosetting i annet EØS-land». Men ingenting av dette overbeviste Nav.

Den sommeren fikk hun varsel om å betale tilbake 160.000 kroner til Nav fordi hun hadde vært i EØS-land samtidig som hun fikk arbeidsavklaringspenger.

CV full av hull

Nav stoppet inntekten hennes og la samtidig en svær byrde med 160.000 kroner i gjeld på nakken hennes.

Uten ektemannen, hadde hun ikke greid seg. Likevel måtte hun låne penger for at de skulle skrape sammen nok til å betale husleie og mat og alt det andre som livet koster.

CV-en til Rita var et eneste stort svart hull. Hun hadde ikke hatt vanlige jobber, hadde ingen utdanning utover grunnskolen og vitnemålet derfra var borte. Selvtilliten hadde vært på bunn. Hun hadde ikke særlig tro på at hun ville fungere i en vanlig jobb. Hun hadde hatt én eneste jobb utenfor hjemmet. Som 11-åring klippet Rita plenen til meieriet der faren hennes jobbet.

Fikk arbeidserfaring

Støtten fra mannen og det nye landet ga henne krefter. Hun tok motet til seg og hun møtte arbeidsgivere som ga henne en sjanse, kanskje mest av alt fordi hun har en helt spesiell erfaring. Hun er mor til et multihandikappet barn, datteren Chatharina som døde da hun bare var 14 år. Det er ti år siden nå.

Noen måneder etter hun flyttet til Sverige i mai 2016 begynte hun som timevikar for et kommersielt omsorgsfirma. Rita anslår at hun jobbet rundt 5 prosent det året. Hun fikk verdifull arbeidserfaring.

– Livet ble «mye mer positivt», sier hun.

Hun meldte seg raskt inn i LO-fagforbundet Kommunal, som tilsvarer det norske Fagforbundet.

– Jeg må sikre meg, sier hun.

Året etter jobbet hun timevakter tilsvarende rundt 80 prosent, og hadde nesten 300.000 svenske kroner i inntekt.

Voksende gjeld

Rita trengte hver eneste krone til å betale både regninger og den lange lista med gjeld til ulike kreditorer registrert hos den svenske namsmannen.

Det aller største beløpet skyldte hun den norske staten. «Nav innkreving: 159.125 kroner» hadde stått der i flere år.

Hun hadde ikke betalt stort av den gjelda. Men dette beløpet fortalte ikke bare at hun skyldte de pengene. Det var også historien om hva som skjer når man mister inntekten sin. Nav stoppet arbeidsavklaringspengene som hun levde av for fire år siden.

– Uten inntekt, må man låne penger, sier Rita.

Hun skyldte mange småbeløp, fra noen hundre kroner til noen tusen. Gjelda vokste litt hver måned fordi inkassobyråene tok renter.

Så fikk hun fast jobb

Hun registrerte seg også hos et annet stort kommersielt omsorgsfirma. Gjennom dem fikk hun møte en bruker som søkte etter personlig assistent og «det var full klaff», sier Rita.

Plutselig hadde hun fast jobb, 75 prosent, og tok i tillegg vakter ved siden av.

Ikke lenger «Nav-svindler»

28. oktober 2019 var Nav-skandalen et faktum. Høyre-regjeringa og Nav-direktøren måtte innrømme at Nav i årevis urettmessig hadde krevd tilbake penger fra syke mennesker fordi de hadde tatt med seg stønader til EU-land.

– Da jeg leste om trygdeskandalen på Facebook, trodde jeg ikke det var sant. Så tenkte jeg: «Jeg er ikke Nav-svindler lenger», forteller Rita.

– Jeg var redd for å bli tatt av politiet helt til jeg leste i media at det jeg hadde gjort, faktisk var lovlig.

Rita ringte til Nav nesten med en gang.

– Jeg husker jeg bare sa: «Hei. Jeg bor i Sverige».

– «Ja, da er det EØS da», sa damen hos Nav. «Da har du kommet til rett sted».

– Jeg ga henne personnummeret mitt og min nye adresse. Hun sa det var en av de prioriterte sakene.

– Så hørte jeg ingenting mer fra Nav, forteller Rita.

Et lite under

Februar 2020: Rita sjekket gjeldsoversikten hos namsmannen igjen. Langt nede på lista, sto det «Nav innkreving», og ved siden av, et stort svart kryss. Nav hadde slettet gjelda. 160.000 kroner strøket. Hun trodde ikke det hun så.

Hun hadde ikke fått brev fra Nav, så hun visste faktisk ikke. Det viste seg at Nav hadde sendt det til feil adresse, selv om Rita hadde ringt og gitt dem den nye adressen sin. Men til slutt fikk hun brevet om «utbetaling etter at Nav har behandlet saken din på nytt». Nav reduserte kravet til kroner 0, sto det. Hun fikk også et annet brev om at de ville overføre 19.000 kroner, uten at det sto hva beløpet gjaldt. Enda en telefon til Nav fortalte at det var penger hun hadde betalt for gjelda. Alt gikk til å betale regninger fra tida uten penger.

Nav: Mange komplekse saker

Dermed er Rita en av de 849 menneskene som hittil har fått omgjort urettmessige vedtak om tilbakekreving av penger fra Nav. Nesten 200 mennesker venter fortsatt på svar fra Nav om de skal få slettet sin gjeld, opplyser Magne Fladby, leder for innsatsteam EØS-saker hos Nav, til FriFagbevegelse.

«Vi har forståelse for at mange synes saksbehandlingen blir lang i disse sakene. Mange saker er komplekse, og krever leting i svært ulike, og til dels gamle fagsystemer», svarer Fladby på generelt grunnlag når FriFagbevegelse spør hvordan Nav vil beskrive og forklare saksbehandlingstiden for EØS-sakene.

Han utdyper: «En person som mottar arbeidsavklaringspenger, kan ofte ha hatt sykepenger i flere lengre perioder, før en lengre periode med arbeidsavklaringspenger. Dette medfører at en person kan ha godt over hundre dokumenter i våre systemer, i tillegg til et tidvis stort antall notater, samtaler og digital dialog med Nav. I noen saker må det også fattes flere vedtak», skriver han i en epost til FriFagbevegelse.

Koronapandemien forsinker arbeidet med EØS-sakene og regjeringa bestemte i april at behandlingen av EØS-sakene skulle settes på vent inntil videre. Fladby har som mål at sakene som gjelder perioden etter 1. juni 2012 skal være ferdigbehandlet innen utgangen av året.

Snart gjeldfri

August 2020: Rita Hadi Said har bare 3000 kroner i gjeld hos namsmannen nå. Snart er det slutt. Hun skal selv få bestemme over lønna si.

– Det føles helt utrolig, sier hun.

Hun jobber ennå som personlig assistent for den samme brukeren, men har gått over til et firma som betaler bedre enn det forrige, for samme arbeid.

– Også har jeg blitt forfremmet, forteller Rita. Stemmen er glad og stolt.

Hun har fått ansvar i teamet sitt for å registrere sykdom og vaktbytter hos de andre og rapportere videre til arbeidsgiver. Så fikk hun lønnsøkning for det også.

Rita kan faktisk endelig begynne å sette inn penger på sparekontoen sin. Men først etter hun har vært på ferie. I høst tar hun nemlig med seg bestevenninna si på en to ukers tur til Tyrkia, som har åpnet for turister fra Sverige. Rita spanderer.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
04.08.2020
08:29
24.08.2020 12:38