JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Trygdeskandalen

Nav-granskerne: Samtlige involverte organer har ansvaret for skandalen

Ansvaret for at trygdeskandalen fikk et så enormt omfang ligger hos samtlige involverte forvaltningsorganer, ifølge utvalget som har gransket saken.
Granskingsutvalgets leder Finn Arnesen sier samtlige involverte forvaltningsorganer har ansvaret og poengterte at «hadde bare ett av dem sett feilen, ville denne saken sett helt annerledes ut».

Granskingsutvalgets leder Finn Arnesen sier samtlige involverte forvaltningsorganer har ansvaret og poengterte at «hadde bare ett av dem sett feilen, ville denne saken sett helt annerledes ut».

Lise Åserud / NTB scanpix

– Hovedansvaret ligger hos Nav og departementet, sa utvalgsleder Finn Arnesen da han redegjorde for funnene granskerne har gjort.

Han understreket at samtlige involverte forvaltningsorganer har ansvaret og poengterte at «hadde bare ett av dem sett feilen, ville denne saken sett helt annerledes ut».

– Utvalget retter i utredningen kritikk mot samtlige involverte organer. Det er få som har mye å være stolte av, sa Arnesen.

Da feilen ble oppdaget, tok det for lang tid før forvaltningen reagerte.

– I mellomtiden ble feilen gjentatt igjen og igjen, heter det.

Regjeringen gir uforbeholden unnskyldning til de berørte i Nav-skandalen: – Vi skal fortsette å rydde opp

Trygdeskandalen: Rita betaler ennå på gjeld hun fikk etter at Nav stanset arbeidsavklaringspengene

Over 3300 personer som mener de er rammet av trygdeskandalen venter på svar fra Nav

Noen overordnede anbefalinger fra Nav-rapporten

• Juridisk forskning og undervisning må i langt større grad ta inn over seg at EØS-rett ikke bare er et eget rettsområde, men også en integrert del av andre rettsområder

• Den EØS-rettslige kompetansen sentralt i Nav må styrkes

• Nav må sikre at EØS-rettslige spørsmål inngår som en integrert del av utarbeidelse av rundskriv og andre retningslinjer og i behandlingen av enkeltsaker

• Det må utvikles en forvaltningskultur i Nav der kommunikasjonen mellom avdelinger og linjer er god, slik at endringer i praksis raskt kan manifestere seg i hele etaten

• Den EØS-rettslige kompetansen i Trygderetten må styrkes

• Trygderetten bør etablere effektive tiltak for kunnskapsdeling internt for å sikre likebehandling og rettssikkerhet for brukerne

• Trygderetten bør ha systemer for å reagere når Nav ikke følger opp prinsipielle kjennelser

• Der Trygderetten eller domstolene legger til grunn en annen rettsoppfatning enn Nav, må Nav enten utfordre lovforståelsen videre i rettssystemet eller endre praksis for å sikre reell likebehandling

• Departementet må sikre en nærhet til Nav som gir dem innsyn i praksis på sentrale områder. Dette bør organiseres slik at det er nær sammenheng mellom EØS-rettslig kompetanse og innsyn i praksis

• Dialogen mellom Nav og påtalemyndigheten må styrkes

• Påtalemyndigheten må ta et selvstendig ansvar for å avklare og vurdere den forvaltningsmessige behandlingen som ligger til grunn for anmeldelser

• Den EØS-rettslige kompetansen i de alminnelige domstolene må styrkes. Det må utvikles en kultur i domstolene som gjør at dommere identifiserer EØS-rettslige spørsmål også i straffesaker, og som kan bidra til å hindre at det avsies straffedommer for handlinger som etter EØS-retten er tillatt

(NTB)

Annonse
Annonse

Noen overordnede anbefalinger fra Nav-rapporten

• Juridisk forskning og undervisning må i langt større grad ta inn over seg at EØS-rett ikke bare er et eget rettsområde, men også en integrert del av andre rettsområder

• Den EØS-rettslige kompetansen sentralt i Nav må styrkes

• Nav må sikre at EØS-rettslige spørsmål inngår som en integrert del av utarbeidelse av rundskriv og andre retningslinjer og i behandlingen av enkeltsaker

• Det må utvikles en forvaltningskultur i Nav der kommunikasjonen mellom avdelinger og linjer er god, slik at endringer i praksis raskt kan manifestere seg i hele etaten

• Den EØS-rettslige kompetansen i Trygderetten må styrkes

• Trygderetten bør etablere effektive tiltak for kunnskapsdeling internt for å sikre likebehandling og rettssikkerhet for brukerne

• Trygderetten bør ha systemer for å reagere når Nav ikke følger opp prinsipielle kjennelser

• Der Trygderetten eller domstolene legger til grunn en annen rettsoppfatning enn Nav, må Nav enten utfordre lovforståelsen videre i rettssystemet eller endre praksis for å sikre reell likebehandling

• Departementet må sikre en nærhet til Nav som gir dem innsyn i praksis på sentrale områder. Dette bør organiseres slik at det er nær sammenheng mellom EØS-rettslig kompetanse og innsyn i praksis

• Dialogen mellom Nav og påtalemyndigheten må styrkes

• Påtalemyndigheten må ta et selvstendig ansvar for å avklare og vurdere den forvaltningsmessige behandlingen som ligger til grunn for anmeldelser

• Den EØS-rettslige kompetansen i de alminnelige domstolene må styrkes. Det må utvikles en kultur i domstolene som gjør at dommere identifiserer EØS-rettslige spørsmål også i straffesaker, og som kan bidra til å hindre at det avsies straffedommer for handlinger som etter EØS-retten er tillatt

(NTB)