Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

– Det har aldri vært en forutsetning for oss at den nye sliterordningen i folketrygden skal komme som et tillegg til den allerede eksisterende ordningen for de som har tariffavtale med AFP i privat sektor, sier Steinar Krogstad, nestleder i LO, til FriFagbevegelse.

Tillegg på 60.000 kroner

Flertallet på Stortinget er blitt enige om et pensjonsforlik. Det innebærer blant annet at sliterne i arbeidslivet er sikret et tillegg på nesten 30.000 kroner i årlig pensjon.

I kjølvannet av dette har det vært uklart om forholdet mellom den nye sliterordningen i pensjonsforliket på Stortinget og den allerede eksisterende ordningen i privat AFP.

Kjernen har vært om den nye ordningen skal erstatte eller supplere den nåværende.

Sliterordningen er ment for dem som ikke klarer å stå i jobb til normal pensjonsalder, som nå er 67 år. De som går av før aldersgrensa, får et pensjonstillegg.

I Klassekampen torsdag tok SV og Freddy André Øvstegård til orde for at sliterne kan få begge deler. Det vil kunne gi årlige tillegg på 0,5 G (grunnbeløpet i folketrygden) eller rundt 60.000 kroner.

– Vi har ikke stilt som krav at den nåværende ordningen skal bestå samtidig som det opprettes en ny i folketrygden. Sliterne skal ikke få dobbelt opp. De som allerede får det eksisterende tillegget, skal fases over i den nye ordningen i folketrygden, understreker Krogstad.

LO og Høyre 

I den nåværende ordningen får de som går av fem år før vanlig pensjonsalder, utbetalt 0,25 G, eller rundt 30.000 kroner, hvert år. Dette er et såkalt slitertillegg i pensjonen.

Den nye ordningen skal lages etter modell fra dagens sliterordning i privat AFP og vil ha en årlig ytelse på 0,25 G for de som går av fem år før normert pensjonsalder.

Dermed vil det kunne gi årlige tillegg på 0,5 G – altså dobbelt opp – for de som befinner seg i den nåværende ordningen.

LO er dermed enige med Høyre, som sier til Klassekampen at «det var aldri meningen at man skulle ha begge tilleggene», og uenige med SV.

Ap overlater dette spørsmålene til partene. Det endelige utfallet vil ikke bli klart når saken skal opp til votering i Stortinget neste år.

 – Vi har heldigvis god tid til å få utformet alle detaljene i den nye sliterordningen, sier Krogstad.

Livsvarig ytelse 

En annen fordel med den nye sliterordningen er at den vil gagne langt flere LO-medlemmer enn i dag, ifølge Steinar Krogstad.

– Du må være kvalifisert for AFP for å få det nåværende slitertillegget. En av utfordringene er at mottakerne av AFP er altfor få. Når vi får sliterordningen inn i folketrygden, vil slitertillegget komme flere til gode, mener han.  

I den nåværende ordningen har ytelsen en varighet for sliterne til de er 80 år.

Ap og Tuva Moflag, som har ledet arbeidet med pensjonsforliket i Stortinget, har tatt utgangspunkt i at det nye tillegget skal være en livsvarig ytelse.

LO har samme innstilling som Ap.

– Vi ønsker at sliterne i denne ordningen skal få dette påslaget så lenge de lever, sier Krogstad.

– Med beregningene vi har gjort med det nåværende slitertillegget i privat AFP, vil vi være godt innenfor den økonomiske rammen i den nye ordningen, legger LO-nestlederen til.

1 milliard kroner

I den nye avtalen på Stortinget er det en øvre grense for hvor mye det skal settes av til sliterordningen. Dersom de årlige kostnadene blir høyere enn 1 milliard kroner, skal det gjøres en ny vurdering av tilleggets størrelse og innretting.

 Beløpet på 1 milliard kroner reguleres opp hvert år. Det betyr at beløpet vil være på 1,5 milliarder dersom lønningene er blitt 50 prosent høyere i 2034.

 – Lykkes vi med ordninga, blir den også billigere. Alt er selvsagt avhengig av hva vi gjør for å forebygge og tilrettelegge i arbeidslivet, sier Steinar Krogstad.

Mye delt: Mye er uklart om ekstrapensjonen for sliterne. Dette vet vi så langt