Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Velgerundersøkelsen fra kommunevalget i 2023 levner ingen tvil, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB):

Endringen i politiske holdninger blant de yngste er markant. Se bare her:

• 58 prosent av menn mellom 20–24 år stemte på Høyre eller Frp

• 30 prosent av kvinnene i samme alder stemte på de samme partiene

• De rødgrønne hadde fått flertall dersom man bare spurte kvinner under 25 år

Sterk polarisering

Nå er det en kjensgjerning at kvinnelige velgere er mer venstrevridde enn mannlige velgere, men blant de yngste er dette langt mer polarisert, viser SSB-undersøkelsen.

– Den splittende verdipolitikken polariserer veldig sterkt på kjønn, og det er en katastrofe for det rødgrønne laget, sier Magnus Marsdal, ansvarlig redaktør i Manifest Media, til FriFagbevegelse.

Den skjeve fordelingen blant de yngste mennene og kvinnene er noe Manifest sterkt advarer mot.

– Det er en ideologisk avgrunn som åpner seg mellom unge kvinner og menn på en ganske ny måte. Årsaken til at det er så katastrofalt for venstresida er at det splitter den koalisjonen som er helt nødvendig for at vi skal kunne ha flertall i valg og forandre samfunnet, sier Marsdal.

Aktuelt: Ap er nesten utradert blant unge menn. Det skremmer AUF-lederen langt inn i sjela

Konservative og høyreorienterte

Mønsteret er også det samme i mange andre land, ifølge Manifest-lederen. Det foregår en sterk polarisering i holdninger mellom unge kvinner og menn som ser ut til å være noe nytt.

Splittelsen skjer i verdipolitikk og i spørsmål om innvandring og integrering, men også når det gjelder metoo-bølgen som utløste mye diskusjon om seksuell trakassering og forholdet mellom kjønnene.

– Menn er mye mer konservative og høyreorienterte i de spørsmålene som handler om kultur og kjønn, mens kvinner i økende grad er progressive og går til venstre i de spørsmålene, forklarer han.

Ifølge Marsdal haster det enormt å fremme en kraftfull politikk som forener på tvers. Det vil si en interessepolitikk, eller en klassepolitikk, som forener de som har mindre i forhold til de som har mer.

– Det er fraværet av en tydelig forenende, mobiliserende klassepolitikk som åpner det politiske feltet for en splittende verdipolitikk i de velgergruppene, sier Manifest-lederen. 

Flertallspolitikk som forener

Han mener følgende er en forutsetning for å unngå polarisering:

• På boligmarkedet må de mange som ikke er utleiebaroner og rike, forenes mot de som tjener penger på andres bolignød.

• Arbeiderbevegelsen forener de som kjemper for lønn og rettigheter, men den må også inkludere unge folk som av og til faller utenfor fagbevegelsen.

• I strømpolitikken må de mange som sliter med strømregningene, forenes mot dem som skor seg på priskrisa. Det vil i den nåværende situasjonen si kraftselskapene som tjener på det som er en strømpriskrise for andre.

– På område etter område må det være en forenende flertallspolitikk med kraft til å utfordre milliardærene som sitter i Sveits og sutrer, selv om de har fått det meste de har pekt på, sier han.

– Polariseringstendensen på kjønn er veldig urovekkende, og det er noe det rødgrønne laget må se nærmere på for å unngå at mønsteret biter seg fast i norsk partipolitikk, mener Magnus Marsdal.

Trender i tiden

Det blåste en høyrevind over hele landet i valget. Høyre sanket flest stemmer. 25,9 prosent mot Aps 21,6, men det var Frp som hadde den største framgangen.

Den økte interessen blant ungdom ble en av partiets største seirer. 27 prosent av mennene under 25 år stemmer nå på Sylvi Listhaugs parti.

– Unge velgere blir nok mer påvirket av trender i tiden enn de eldre. Det er en perfekt storm av ulike som gjør at unge vender ryggen til Ap og går over til høyresiden, sier Johannes Bergh, valgforsker ved Institutt for samfunnsforskning, til FriFagbevegelse.

Kun sju prosent av menn under 25 år stemte på Arbeiderpartiet ved siste valg. 

– Bekymringen de siste årene har vært at unge menn ikke deltar i valg, men nå tyder det på at de har funnet et parti å stemme på. Dette skyldes mobiliseringen fra Høyre og Frp. Høyresiden drev en vellykket valgkamp og klarte å appellere til unge menn, påpeker valgforskeren.

Unge velgere blir nok mer påvirket av trender i tiden enn de eldre, mener valgforsker Johannes Bergh.

Jonas Fagereng Jacobsen

Likestilt samfunn

Tendensen er altså at kvinner og menn i denne alderen skiller politisk lag i mye større grad enn før.

– Vi lever i et nokså likestilt samfunn, men i stedet for at kjønnsforskjellene blant velgerne blir mindre, skjer det motsatte. Særlig blir dette tydelig blant de yngste velgerne, påpeker Bergh.

Bergh tror menn og kvinner er mer delt i synet på innvandring, klima og miljø og identitetspolitikk som likestilling nå.

– Forskjellene blir bare større, og de er størst og mest åpenbare blant de yngste. Det er en trend som overrasker meg. Spesielt i et samfunn med omtrent like muligheter for begge kjønn, påpeker han.

Motreaksjon

Bergh påpeker at klimasaken er definerende for den unge generasjonen og var viktigst for unge velgere ved forrige stortingsvalg.

– Nå kommer det en kraftig motreaksjon. Å være for å fortsette letingen etter olje og gass i nye områder, er en holdning som underbygger politiske motsetninger, påpeker han.

– Selv om klima og miljø fremdeles er en viktig sak for de unge velgerne, tenker noen også at dette har gått altfor langt, og da blir plutselig de politiske verdisynene mer polariserte, sier Bergh.