Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Det er hans partikollega Geir Pollestad som har spurt finansministeren i form av et skriftlig spørsmål om høyprisbidraget på strøm var ment som en situasjonsbestemt eller varig ordning.

Regjeringen planlegger å hente inn store ekstraskatter fra bedrifter innen vannkraft og vindkraft på neste års statsbudsjettet. Formålet er å omfordele mer av de ekstraordinært høye inntektene fra kraftproduksjonen som følge av de høye energiprisene.

Selskapene i bransjen har protestert, men har også etterspurt hvor lenge den nye ekstraskatten skal vare. Nå er det altså klart at den skal avvikles innen utgangen av 2024.

Slutter etter 2024

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) opplyser om at skatten avsluttes før 2025 i et brev til stortingsrepresentant Geir Pollestad.

– Høyprisbidraget er tilpasset den spesielle situasjonen vi er i, og er ikke et varig element i skattesystemet slik som grunnrenteskatten. Etter departementets oppfatning bør det situasjonsbestemte høyprisbidraget avvikles innen utgangen av 2024, svarer Trygve Slagsvold Vedum.

Da statsbudsjettet ble lagt fram tidligere denne måneden var det ikke avklart hvor lenge den skulle vare.

Særskatten er sterkt kritisert fordi energibedriftene mener den ville stoppe investeringer og utbygging av vannkraft, noe som ikke er gunstig i den energisituasjonen landet står i akkurat nå.

Kraftprodusenter var raskt ute med å varsle at de la utbyggingsprosjekt i skuffen, fordi det ikke ville bli lønnsomt. Det vil påvirke investeringene mindre når den nå avgrenses.

Det er ventet at høyprisbidraget på vind- og vannkraft skal bringe inn 16 milliarder kroner i 2023.

Alvorlig for Oslo

Byrådsleder i Oslo, Raymond Johansen, har blant annet gått sterkt ut mot denne skatten. Hvis det er ment å være permanent, er dette svært alvorlig for Oslo kommune, har han uttalt.

Til Dagsavisen sa han at ordningen vil svekke Hafslund som en ledende aktør i det grønne skiftet, dersom det blir en varig ordning.

I tillegg til høyprisbidraget har regjeringen foreslått en økt grunnrenteskatt på vannkraft fra 37 til 45 prosent.

LOs sjeføkonom, Roger Bjørnstad, synes det er positivt at regjeringen allerede nå varsler at den kun vil gjelde ut 2024.

– Det er viktig å tidfeste avviklingen, fordi nye investeringer for blant annet å øke effekten i produksjonen når etterspørselen er gøy avhenger av klare rammebetingelser nettopp når prisen er høy, sier Roger Bjørnstad til FriFagbevegelse.

Høyprisskatten har vært kritisert for å stoppe investeringer og utbygging av vannkraft. Og er det noe Norge trenger i dagens energisituasjon, er det utbygging av vannkraftverkene.

Positive signaler

Også Robert Kippe, kommunikasjonsansvarlig for Norwea Norsk Vindkraftforening, synes dette er positive signaler såframt det også gjelder for vindkraftproduksjon.

 – Men vi mener egentlig at høyprisskatten ikke burde vært innført i det hele tatt. Ordningen er dårlig utredet og vil i praksis være en avgift på å produsere strøm når det trengs som mest, noe som er litt pussig og gir kompliserte konsekvenser for kraftforsyningen, sier Robert Kippe til FriFagbevegelse.

– Regjeringen og Stortinget må også se på grunnrenteskatten på ny, for der bommer Vedum på innretningen. Det må endringer til, slik at skatten ivaretar både behovet for fornybar energi og inntekter til felleskassa, legger han til.

Slik fungerer høyprisbidraget

I statsbudsjettet foreslo regjeringen å innføre et høyprisbidrag der satsen settes til 23 prosent av kraftpris som overstiger 70 øre per kilowatt-time. Bidraget er utformet som en særavgift til statskassen.

Høyprisbidraget trådte i kraft 28. september i 2022.