JAN-ERIK ØSTLIE

jan.erik@lomedia.no

Er Norge et klassesamfunn? Det var spørsmålet tankesmien Agenda stilte på Kulturhuset i Oslo torsdag kveld. Medarrangører var Norsk Arbeidsmannsforbund.

Mest ressurser, flest sjanser

Sosiologen Marianne Nordli Hansen svarte innledningsvis bekreftende på spørsmålet, men presiserte at det er viktig å definere begrepet klasse om det skal være fruktbart å bruke det. Sjøl støttet hun seg til en av den moderne sosiologiens klassikere franskmannen Pierre Bourdieu og hans bruk av begrepene kulturell og økonomisk kapital.

– De med mest ressurser, har fortsatt størst sjanse for å vinne, sa Nordli Hansen.

Mens hennes kollega Magne Flemmen poengterte at hvem som opplever seg å tilhøre for eksempel arbeiderklassen i dag er langt mindre enn tidligere. Og flere fra det som engang var å regne som arbeiderklassen vil i dag ikke en gang stemme ved valg sammenlignet med hvordan det var på 1980-tallet.

• Lest denne? Arbeidarklassen er borte frå TV-skjermane: – TV har blitt ein slags flukt, der ein berre skal sjå rike menneske

Sosial- og servicesektoren

At ulikhet og klasse henger nøye sammen, er forskerne enige om. Klasse kan gi en forklaring på hvorfor ulikhet oppstår. Arbeiderklassen er fortsatt den største i den hierarkiske klasseinndeling, men for eksempel industriarbeiderklassen er langt mindre i dag enn tidligere. Sosial- og servicesektoren har overtatt som arbeidsreferanse for dagens arbeiderklasse.

Fram med konfliktene

Arrangøren av agendakvelden hadde invitert politikerne Marie Sneve (Rødt), Audun Lysbakken (SV) og Raymond Johansen til politisk holmgang om klassebegrepet.

– Da jeg kom inn i politikken på 1990-tallet, snakket nesten ingen om klasse. Nå opplever jeg klassebegrepet som veldig relevant i dagens politiske landskap. Men vi må få fram konfliktene i den sosiale- og økonomiske politikken i Norge. Som politikere kan vi ikke snakke om klassebegrepet sånn akademikerne og forskerne gjør, men vi kan lære mye av det de legger fram, sa han.

• Les også: Ti utfordringer i en skjebnetid for LO

Paradokset

Marie Sneve, nestleder i Rødt mener at den politiske venstresida har sviktet på mange måter når det gjelder klassespørsmålet. Mens høyresiden har en mye sterkere forståelse. Og drar nytte av dette.

– Det er et stort paradoks at der vi finner de rikeste i Norge, for eksempel innen dagligvarebransjen og lakseoppdretterne, finner vi også mange lavtlønte. Dette må vi få gjort noe med, sa Sneve.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

NESTLEDEREN: Rødts Marie Sneve mener den politiske venstresida har sviktet klassebegrepet.

Jan-Erik Østlie

Oslo som utstillingsvindu

En som mener han veit hva klassebegrepet innebærer er Raymond Johansen, byrådsleder i Oslo, utdannet rørlegger som har levd det meste av sitt liv i Groruddalen i Oslo. Han er livredd for at debatten om klasser blir for intellektuell.

– For dreier politikk seg om å legge et godt grunnlag for at alle mennesker skal kunne leve ulike liv. Nå leder jeg et venstrepolitisk utstillingsvindu i Norge. Her setter vi inn en mengde ressurser for nettopp å utligne klasseforskjeller. Folk lever konkrete liv i hverdagen, sa han

Johansen er overbevist om at politikk nytter. Igjen viste han til «Oslomodellen»

– Vi stiller knallharde krav til de i bygningsbransjen som skal gjøre en jobb for Oslo kommune. Det er konkret politikk. Og her får vi ikke noe hjelp av Aftenposten. Vi må snakke om de store sosiale forskjellene. Og deretter gjøre noe med dem. Først da, om vi er tydelige nok, klarer vi å gjenvinne folks tillit til politikerne, sa byrådslederen.

Unngå kosekonsensus

Lysbakken er imidlertid ikke like fornøyd med Johansen og Arbeiderpartiet på alle punkter. EØS-debatten er ett eksempel der det fins en viss uenighet. Samtidig er han opptatt av å samle venstresiden der enigheten fins.

– Venstresiden har ingen sjanse om vi ikke står for noe helt annet enn høyresiden står for. Vi må få fram de viktige forskjellene. Kosekonsensus må vi unngå. De store konfliktene i vårt samfunn handler om rikdom og makt. Og så må vi på venstresida slutte å snakke ned oss sjøl, sa Lysbakken.

SV-LEDEREN: Audun Lysbakken vil ha fram de vi8ktige konfliktene.

Jan-Erik Østlie

• Marcus Thrane – arbeiderbevegelsens pionér

• Hardhaus – bilder fra gamle arbeideryrker

• – Virkeligheten polakken har i dag, kan snart bli din

• Les flere saker om fagbevegelsen, arbeidsliv og politikk på vår forside