Vil forbedre, ikke kutte i sykelønna
Nok en gang settes kutt i sykelønna i debatt. Denne gang er det Tankesmien Civita som foreslår en reform for å redusere statens utgifter.
Mimir Kristjánsson reagerer spesielt på at arbeidsgivere kan bestride sykemeldinger.
Jan-Erik Østlie
Saken oppsummert
helge@lomedia.no
Rødts arbeidspolitiske talsperson, Mímir Kristjánsson, mener sykelønnsordningen er populær blant befolkningen. Ikke uten grunn, legger han til.
– Det skulle bare mangle. Men i stedet for å kutte i den, bør det heller tas steg for å tette hullene som finnes, sier han til FriFagbevegelse.
Denne uken kom Haakon Riekeles og Steinar Juel med et notat om verdens dyreste sykelønnsordning. Det er første del av en serie notater fra Civita som ser på hvordan staten kan redusere statens utgifter på sykelønn. Serien kommer med forslag til kutt som skal gi en mer effektiv ressursbruk i samfunnet.
I Norge er sykelønnen 100 prosent av lønna, opp til seks ganger grunnbeløpet. De to forfatterne av notatet viser blant annet til Sverige, som dekker 80 prosent av lønn, Nederland som dekker 70 prosent og Sveits som dekker 80 til 100 prosent lønn i noen uker og deretter 80 prosent.
Dette sammenfaller også med Venstres programfesting av full sykelønn i seks måneder, så redusert sykelønn.
Bekrefter bekymring
LO-leder Kine Asper Vistnes mener utspillet fra Civita bekrefter bekymringen LO har hatt, om at sterke krefter på høyresiden ikke vil frede sykelønnsordningen.
– Derfor er det nå foran valget viktig å stille spørsmålet om hvem vi kan stole på, sier hun til FriFagbevegelse.
– Den eneste garantisten for dagens sykelønnsordning er at vi beholder en Arbeiderpartiledet regjering, sier LO-lederen og legger til:
– LO kommer uansett alltid til stå opp for sykelønnsordningen, for ingen blir friske av å få mindre å rutte med. Det er andre tiltak som må gjøres for å få ned fraværet. Den jobben er vi full gang med, i tett samarbeid med arbeidsgiverne og dagens regjering.
Kine Asper Vistnes mener utspillet fra Civita bekrefter bekymringen LO har hatt.
Jonas Sandboe <Jonas.Sandboe@lomedia.no>
Garanterer for sykelønna
Arbeiderpartiet garanterer for sykelønna.
– Du skal ha trygghet for inntekten din om du blir syk. En stemme på Arbeiderpartiet er en stemme for økonomisk trygghet ved sykdom, sier arbeidsminister Tonje Brenna (Ap) til FriFagbevegelse.
– Venstre og Civita minner oss om hva som står på spill ved valget om vi får et Frp-styrt Norge. Det kan bli dramatisk for lommeboka til folk, sier hun.
– Et kutt i sykelønna vil gå hardest utover de som ikke kan jobbe fleksibelt eller fra hjemmekontor. Sykelønnsordningen er en viktig del av vårt felles sikkerhetsnett, legger hun til.
Hun mener der er ingen tvil om at sykefraværet må ned. Derfor er hun glad for at dagens sykefraværsstallen som kom torsdag viser at vi er på vei i rett retning.
– Vi jobber målretta for det sammen med partene i arbeidslivet, blant annet gjennom avtalen om inkluderende arbeidsliv., sier Tonje Brenna.
Flere egenmeldingsdager
Mímir Kristjánsson mener heller sykelønnsordningen må forbedres – ikke kuttes.
Fastlegeutvalget, som ble satt ned av regjeringen Støre, foreslo i 2023 at fastleger skulle slutte å skrive sykmeldinger for korttidsfravær, men heller tillate egenmelding for 16 dager. Også LO mener retten til egenmeldinger bør utvides. Det var blant kravene til forhandlingene om IA-avtalen, som etter mye dramatikk kom i boks.
Dette støtter Rødt-politikeren.
– Mange har bare tre egenmeldingsdager. Det gjelder ofte de som har de mest slitsomme jobbene. Mange må derfor til legen for å få sykemelding. Det går ut over fastlegeressursene, mener han.
Bør forskutteres
Rødt kommer nå med en rekke tiltak som kan forbedre sykelønnsordningen:
• Alle arbeidsgivere bør forskuttere sykelønn.
• Det bør gis flere egenmeldingsdager.
• Oppsigelsesvernet for langtidssyke bør styrkes.
• Enkelte langtidssyke bør få utvidet sykepengeperiode dersom de kan jobbe litt. Det gjelder for eksempel kreftpasienter.
Han reagerer spesielt på at arbeidsgivere kan bestride sykmeldinger.
– Det rammer de som står nederst i arbeidslivet. Det er ikke bare mistillit til den enkelte ansatte, men også til legen som har skrevet ut sykemeldingen, mener Kristjánsson.
– Problemet, mener Kristjánsson, er at arbeidsgivere ikke risikerer noen hvis de ikke følger opp sine plikter gjennom sykeperioden.
Høy yrkesdeltakelse
Torgeir Homme er leder for NTL Nav. Han mener sykelønna i Norge må sees i sammenheng med den høye yrkesdeltakelsen vi har.
– Det er for eksempel veldig mange kvinner som er i arbeid på fulltid i Norge. Det har sammenheng med rammene rundt arbeidslivet, påpeker han.
– For alle arbeidsfolk er det å ha en sterk sykelønnsordning viktig. At du kan være syk en dag og komme tilbake uten at det vil koste deg dyrt. . Det er en sterk sammenheng mellom de to tingene. Kutt i sykelønna er veldig kortsiktig tenkning. Du sparer noen kroner, men det kan påvirke også yrkesdeltakelsen i andre enden, påpeker han.
Graderte meldinger
Ifølge Ungdomsbarometeret til Fagforbundet og Fafo, frykter annenhver ungdom kutt i sykelønnen de nærmeste 10 årene.
Mímir Kristjánsson mener det er en reell frykt.
– Høyresiden, næringslivet og de borgerlige ungdomspartiene går inn for det. Det samme gjør de som har sponset den borgerlige valgkampen i år, poengterer han.
Både Høyres arbeidspolitiske talsperson, Henrik Asheim og arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna er opptatt av graderte muligheter for en raskere tilbakekomst til arbeidslivet.
Homme minner om at dette er mat for partssamarbeidet.
Men han er enig i at man må jobbe for å få ned sykefraværet.


Nå: 0 stillingsannonser