Vil ha rent kronetillegg i lønnsoppgjøret: – Tariffoppgjøret er det viktigste virkemidlet for fordeling, sier Mette Nord
Mette Nord ønsker at et rent kronetillegg skal utjevne lønnsforskjellene. Onsdag formiddag møter hun forhandlingsmotparten KS.
VIL LØFTE LAVTLØNTE: Mette Nord, forbundsleder for Fagforbundet, ønsker å løfte de lavtlønte i årets oppgjør.
Bjørn A. Grimstad
bjorn.grimstad@fagbladet.no
Mette Nord presenterte noen av hovedlinjene i forkant av årets lønnsoppgjør på en pressekonferanse hos Fagforbundet i Oslo tirsdag formiddag.
En av de viktigste utfordringene til Fagforbundet er at de skal forhandle lønn og andre goder for en lang rekke yrkesgrupper i kommunene – med til dels ulike interesser.
– Vi organiserer alt fra rådmannen til dem uten formell kompetanse, så vi må sikre at alle får en kjøpekraftsutvikling og rettferdig fordeling, sier Mette Nord.
• – Et samfunnsansvar å sikre kjøpekraft for lavtlønnede, sier Mette Nord
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
RETTFERDIG: – Vi må sikre at alle får en kjøpekraftsutvikling og rettferdig fordeling, sier Mette Nord.
Bjørn A. Grimstad
Vil ha kroner foran prosent
Nord har allerede erklært at hun vil gå inn for at lønnen skal justeres med kronetillegg framfor et prosenttillegg i årets oppgjør. Dette vil komme heldigere ut for dem med lav lønn enn de med høy lønn.
Dermed vil årets lønnsoppgjør kunne bidra til å utjevne de økende lønnsforskjellene i landets kommuner.
– Tariffoppgjørene er det viktigste virkemidlet for fordeling som ikke er politisk vedtatt. Partene må ivareta alle de ansatte, uansett yrkesbakgrunn, sier Nord.
Dette sier hun dagen før hun skal møte kommunesektorens organisasjon KS i årets første forhandlinger i offentlig sektor. Dette er også den største, og som angår flest av Fagforbundets medlemmer.
Disse forhandlingene er på vegne av 163 300 ansatte i norske kommuner. Fagforbundet har totalt 361 000 medlemmer.
• Fare for busstreik. Slitertillegget skaper trøbbel for bussbransjeavtalen
Vil kutte i lederes lønnsvekst
Samtidig oppfordret hun gruppene som forhandler lokalt, altså akademikere og ledere, til å være trofaste mot ramma for oppgjøret – altså lønnsveksten i privat sektor.
Ifølge tall Fagforbundet har hentet inn, har ledere og akademikere hatt en mye høyere lønnsvekst enn andre grupper de siste årene. Mens vanlige ansatte har fått 64 700 mer å rutte med de siste fem årene, har ledere og akademikere fått henholdsvis 111 400 kroner og 99 000 mer i årslønn.
– Nasjonalt er det en for svak disiplin til å følge forhandlingene. De tallene vi nå har, er såpass tydelige, at de lokale parter nå må innordne seg, sier Mette Nord.
• Følg oss på Facebook og Twitter
• Les flere saker om fagbevegelsen, arbeidsliv og politikk på vår forside
