Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

Visste du at du kan ha en lovpålagt plikt til å prøve å stoppe vold og overgrep, enten ved å varsle eller på annen måte å avverge at det skjer? Det kan det nemlig godt hende at du har, uavhengig av om du er privat- eller fagperson. Likevel er det flere som ikke vet om det.

I en fersk undersøkelse gjort av kommunikasjonsbyrået Iteo svarer én av tre fagpersoner at de ikke kjenner til avveringsplikten. Én av fire svarer at de ikke har noe behov for å lære mer om den. Dette er fagpersoner som jobber innenfor helse, utdanning og barne- og ungdomsarbeid. Ser man bare på dem som jobber med barne- og ungdomsarbeid, er det bare noen få flere som vet om plikten.

Når skal du varsle?

Vi har alle plikt til å forsøke å avverge at enkelte former for vold og overgrep skjer. Denne plikten får du når du får kunnskap om at handlingen vil skje, eller tror at det er mest sannsynlig at handlingen vil skje.

Mishandling i nære relasjoner, voldtekt, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse er eksempler på vold- og seksuallovbrudd du har plikt til å søke å avverge. Resten av listen over lovbrudd finner du i faktaboksen.

Se for deg at et familiemedlem tar kontakt og forteller deg at hun eller han er redd for at en voksenperson skal forgripe seg. Hvis du tenker at det er sannsynlig at det vil skje, har du plikt til å forsøke å avverge hendelsen ved å for eksempel varsle politi eller barnevern.

Er du usikker på om når du har avvergingsplikt? Sjekk faktaboksen i saken.

En plikt

Kommunikasjonssjef i Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), Thorbjørn Laundal, tror mange kjenner til og skjønner innholdet i avveringsplikten, men at det ikke er så mange som forstår den lovpålagte plikten du har til å avverge.

– Det viktigste er at man får etablert en holdning i befolkningen generelt og blant fagfolk om at de har en plikt til å forsøke å avverge vold og overgrep hvis de mistenker at det kan skje.

Laundal opplyser om at flere jobber med å gjøre fagpersoner og befolkningen generelt oppmerksomme på at de må melde ifra. Han viser til den årlige kampanjen «Taushet tar liv». Kampanjen er mot vold mot kvinner, vold i nære relasjoner og partnerdrap, og i år retter den særlig oppmerksomhet mot naboers plikt til å varsle.

(Saken fortsetter under bildet)

Thorbjørn Laundal, kommunikasjonssjef i NKVTS.

Annika Belisle

Dilemma

Selv om flere informerer om avveringsplikten, forstår Laundal at det særlig for fagpersoner kan være vanskelig i noen tilfeller.

– Det er et dilemma å ha bygget opp tillit til en pasient eller bruker og så skjønner du at den tilliten kan raseres ved at du forsøker å avverge en hendelse. Hvis du for eksempel går til politiet med noe, kan det oppfattes som er svik for pasienten eller brukeren. Jeg forstår at det er vanskelig å stå i, sier Laundal.

– Kan taushetsplikten gå på bekostning av avvergingsplikten selv om avveringsplikten er vurdert som sterkere enn taushetsplikten?

– Det er enkeltindivider som gjør avveiningene så man kan risikere det. Men man må jo tro at folk har en iboende forståelse for hva som kan skje hvis man sørger for å avverge eller ikke. I ytterste konsekvens snakker man om å forvolde et annet menneskes død selv om man sitter med taushetsplikt.

Problematisk

Kjartan Leer-Salvesen, professor ved Institutt for sosialfag på Høgskolen i Volda, har forsket på avverging og tillit i sin doktorgradsavhandling «På tilliten løs?». Han synes undersøkelsen tegnet et bilde av at det er flere som vet om avvergeplikten enn hva hans forskning viser.

– Jeg lurer på hvorfor det er sånn. Kanskje er det enklere å si at man kjenner til lovverket enn det er å praktisere plikten riktig i en faktisk situasjon.

(Saken fortsetter under bildet)

Kjartan Leer-Salvesen, professor ved Høgskolen i Volda.

Privat

I hans egen forskning og i andre undersøkelser kommer det nemlig fram at mange har lite kunnskap om plikten.

– Når folk har det, velger de ofte en forsiktig linje i stedet for å gripe inn.

Leer-Salvesen synes det er problematisk at det er liten kjennskap til avvergeplikten.

– Plikten er et viktig sikkerhetsnett for samfunnet vårt. Den skal bidra til å avdekke svært alvorlig kriminalitet, som for eksempel alvorlig partnervold.

Ikke fanget opp

I forskningsrapporten «Partnerdrap i Norge» kom det fram at sju av ti gjerningspersoner og voldsofre var i kontakt med hjelpeapparat i forkant av drapet.

– Selv om det var registrert tidligere dommer i forkant av 71 prosent av drapene, ble bekymring formidlet videre til andre i hjelpeapparatet i bare 14 prosent av sakene, sier Leer-Salvesen.

– Hva kan gi grunn til alvorlig bekymring?

– Alvorlig vold involverer for eksempel våpen eller slag mot hode og om volden er gjentatt. Man må også se på voldens skadepotensial, altså om den har potensial til å forårsake alvorlig kroppsskade.

Videre lister professoren opp ulike former for vold: Fysisk vold, seksuell vold og emosjonell vold. Det kan være grove trusler som skaper en alvorlig usikkerhet og utrygghet som i verste fall fører til at man lever under et regime av fullstendig kontroll og frihetsberøvelse.

Du kan bli straffet

Leer-Salvesen opplever at det rettes mer oppmerksomhet mot avvergeplikten nå enn tidligere. Men han mener en viktig ting gjenstår:

– Vi trenger noen dommer på grove brudd på avvergeplikten slik at den skal tas på alvor. Det er viktig at fagpersoner vet at de er pliktig til å avverge saker og at de kan bli straffet hvis de ikke gjør det. Hvis ikke er ryggmargsrefleksen til mange at taushetsplikten er viktigst.

En del av norsk lov

Leer-Salvesen er enig i Laundal og tror taushetsplikten blir satt foran avvergingsplikten i noen tilfeller.

– Jeg tror taushetsplikten blir praktisert så strengt at den kan hindre viktig infoutveksling i alvorlige saker. Profesjonsutøvere mener ofte at de ikke kan gå videre med en sak fordi det kan true tilliten til pasient eller bruker.

– Er det ikke dumt hvis man blåser vekk den tilliten man har brukt så lang tid på å bygge opp ved å si ifra fordi man søker å avverge en hendelse?

– Jeg vil problematisere det om man blåser bort tilliten. Det stemmer dårlig med forskningen som finnes på temaet. Dessuten er ikke avvergeplikten noe man har valgt. Det er en del av norsk lov. Hvor mange andre norske lover kan man stryke over fordi man har personlige meninger om noe? Avvergeplikten er noe du har som profesjonsutøver og som norsk borger i det hele tatt.