Jan-Erik Østlie

jan.erik@lomedia.no

Det er ikke mulig å underslå, om noen skulle ønske det, at kartellkonferansen bærer et visst preg av «Grevinnen og Hovmesteren», av «same procedure as every year». Også god mat og godt drikke har disse to arrangementene felles.

Litt grovt sagt er det de samme topptillitsvalgte som møter hvert år (med noen få unntak – det holdes jo valg i forbundene stort sett hvert fjerde år), det er de samme foredragsholderne og det er stort sett de samme pressefolkene som dekker konferansen også. År ut og år inn.

Det er ingenting i veien med dette gjentagelsesfenomenet sjøl om «Grevinnen og Hovmesteren» nok har høyere underholdningsverdi.

Det største problemet har kanskje kartellkonferansen om den ikke på innholdssiden har noe nytt å melde. Det er jeg ikke helt sikker på at den har denne gangen, men det gamle budskapet som i kortform kan beskrives som «sammen er vi sterke» holder enn så lenge, det har ikke gått ut på dato.

For en ting ligger fast på Gol: Konferansen er et konkret uttrykk for trepartsamarbeidet mellom myndigheter og partene i arbeidslivet, en bærebjelke i den norske velferdsmodellen. Få – om noen – har på Gol turt å kritisere denne bærebjelken. De som forsøker seg, blir raskt pepet ut og får ikke tilbake normal ansiktsfarge før de passerer Nesbyen på vei hjemover.

Hver eneste gang inviteres et flertall av foredragsholdere, politikere og forskere – helst fra FAFO – som skal understreke hvor betydningsfull denne velferdsmodellen er. I tillegg et par opponenter, som oftest en til venstre for flertallet og en til høyre. I år het disse henholdsvis Magnus Marsdal og Kristin Clemet. Begge ble nærmest sosialdemokrater før de la fram sin siste power point. Sånt skjer ofte på Pers hotell.

Poenget kan godt være å diskutere hvordan samarbeidet og den nordiske modellen skal bli enda bedre, men konsekvensen blir at de tilstedeværende bare bekrefter hvor rett de egentlig har. Få – om noen – har reist fra Gol og forandret det synet de kom med. Tvert imot: Synet er blitt forsterket. Det er heller ikke noe galt med det. Indremedisin er også nødvendig, ikke minst i en fagbevegelse som i disse dager opplever nordavind fra høyre – en vind det er viktig å snu.

På Gol kjenner alle hverandre, på Gol sier de bare Jens, Gudmund og Tone, på Gol er alle venner. Og det er bra. For det er blant gode venner ærlige diskusjoner foregår. Uvenner snakker sjelden godt sammen.

Karakteristisk for vennskapene er at da statsministeren får ordet til sitt politiske foredrag, åpner han med å fortelle at det er en hyggelig tradisjon at når det nærmer seg jul, så møtes vi (!) på Gol. For – som han sa – kartellkonferansen er en viktig arena for fagligpolitisk samarbeid. Og vi har felles mål.

Og da er han ved sakens kjerne. For god, tradisjonell sosialdemokratisk politikk er også helt i samsvar med LOs verdier. Sånn har det vært i over 100 år – hvorfor skulle dette være annerledes i 2010? Det er verken Fremskrittspartiets, Høyres, SVs eller Rødts politiske ideer som er de dominerende i LO – det er Arbeiderpartiets. Det kan de fire nevnte partiene mislike aldri så mye, men det er sånn det er. Og det har vært sånn bestandig.

Derfor har LOs topptillitsvalgte som nå er på vei fra Pers hotell til kontorene sine, som i all hovedsak ligger et sted mellom Gol og Skåne, en stor oppgave foran seg.

For det første må de fortelle alle LOs 870 000 medlemmer at LO er en organisasjon som skal ivareta arbeidstakernes rettigheter, i tykt og tynt – ikke arbeidsgivernes. Det er bare den politiske venstresiden som har en sånn politisk plattform.

Og for det andre er det fagligpolitiske samarbeidet den arenaen der tillitsvalgte kan korrigere politikerne – i hvert fall arbeiderpartipolitikerne – om de mister kursen og misvisningen blir for stor. Og som kjent: kursen har de mistet før.

Det fins ingen bedre arena i dag for fagligpolitiske synspunkter. Det er riktig som statsministeren sier: Det er gjennom deltakelse her at LO har makt.

Det positive med den noe elitistiske kartellkonferansen er at den de seinere årene også kan oppleves på web-tv. Fra kontoret. Fordelene er mange, ikke minst sett fra et ernæringsmessig synspunkt.