Anne-Grete Lossius

anne.grete@lomedia.no

I alle disse årene har hun stått på for å bedre forholdene for renholderne og høyne statusen. Ikke bare ved høyskolene, men for alle i denne yrkesgruppen. Både i Norge og Norden.

I juni overlot hun stafettpinnen til andre.

Tøffe tak.

Vi møter Guri Paulsen en varm solskinnsdag ved Universitetet i Agder, Campus Kristiansand (tidligere høyskole).

Skinner gjør også de nybonede gulvene. Her er ingen ting overlatt til tilfeldighetene. Renholderne har gode arbeidsforhold og gode rutiner.

– Men det har ikke alltid vært slik, smiler Paulsen.

Hun forteller om mange tøffe tak overfor ledelsen, for å få dem til å innse at å gi opplæring og legge til rette for gode arbeidsforhold, er økonomisk lønnsomt og fører til lavere sykefravær.

Paulsen begynte å jobbe ved Agder distriktshøgskole etter å ha fullført studiene ved samme sted. I 1979 meldte hun seg inn i NTL.

Ble sjokkert.

Samme år havnet hun inn i styret i NTL-avdelingen. Så begynte snøballen å rulle.

– Jeg ble kontaktet av folk som jobbet med renhold, og ble sjokkert over arbeidsforholdene. Der satt de alene i kjelleren og spiste. Ikke ble de invitert til felles arrangementer ved skolen, og det var overhodet ikke noe samhold dem imellom. Det første jeg måtte gjøre som tillitsvalgt var å mekle, forteller hun.

Men ikke bare ved den skolen. Paulsen måtte også gripe fatt i forholdene ved Lærerhøgskolen og andre høyskoler.

– At det kunne være slik i en organisasjon som var gjennomsyret av demokrati, var jeg mildest talt forskrekket over, sier hun.

Dårlige arbeidsforhold.

Så bar det over i vervet som styremedlem i tidligere Landsforening 116 Høgskolene, hvor hun siden satt som leder fram til 1996.

På begynnelsen av 80-tallet ble hun delvis frikjøpt, og ble ofte brukt av forbundet til å reise rundt og informere og holde kurs. Da ble det avdekket dårlige arbeidsforhold ved mange virksomheter, og gruppen som skilte seg ut, var renholderne.

Siden har hun ikke latt noen sjanse gå fra seg til å ta opp renholdernes situasjon.

Fagbrev for renholdere.

I 18 år har hun vært NTL sin representant i SUN (bransjestyret for renhold i Service- og tjenestebransjens Union i Norden).

Siden 1998 har hun ledet styret. Det består av ti fagforbund fra privat og offentlig sektor i de nordiske landene, med unntak av Island.

Styret har jobbet mye med å heve statusen for renholdsyrket, og for at folk skulle få bedre lønns- og arbeidsforhold.

For en del år siden ble fagbrevet for renholdere innført. Renholderne skulle få status som fagarbeidere etter endt fagopplæring.

Dette etter iherdig innsats fra blant andre Paulsens og NTLs side, men også fra Fagforbundet og Arbeidsmandsforbundet. Disse tre LO-forbundene er representert i bransjestyret for renhold i SUN.

Trygghet i kunnskap.

– Fagbrevet har ført til at ganske mange har fått høyere lønn, og dokumentasjon på høyere kompetanse. Det er noe å strekke seg etter, sier Paulsen.

Selv er hun ikke i tvil. Opplæring og økt kompetanse er viktig. Det øker selvtilliten og man står bedre rustet overfor utfordringer.

Da hun ledet tidligere Landsforening 116 reiste hun land og strand rundt og holdt kurs.

– Det var en kjerneoppgave i 116. Man kan føle seg ganske maktesløs hvis man ikke vet hva man skal gjøre. Det er trygghet i å ha kunnskap, sier hun.

Renholdsstandard.

I 2001 ble en egen renholdsstandard innført, NS INSTA-800. Den beskriver hvordan man kan fastsette ønsket kvalitet på renholdet, og hvordan den oppnådde kvaliteten skal kontrolleres.

– Vi i styret jobbet masse med dette, minnes Paulsen. Hun er stolt over at de har fått på plass denne standarden.

– Dette er den aller første standarden som omhandler mennesker. Den skal gi dem som jobber med renhold en bedre hverdag, og informasjon om hva slags renhold en kan regne med, forklarer hun.

Paulsen understreker at det er ledelsen som kjøper inn renholdstjenester, uansett om det er egne ansatte eller innleid arbeidskraft.

– Om det er skittent et sted, ikke skyld på renholderen, men kontakt ledelsen, påpeker hun.

Verktøy for tillitsvalgte.

Paulsen sier at det likevel er langt fram. Ingen ting er endelig vunnet.

– Men renholdsstandarden er et verktøy som tillitsvalgte bør bruke. Og aller helst når en skal diskutere budsjetter, sier hun.

Paulsen forteller at da de jobbet med å utarbeide denne standarden, var det viktig å passe på at den ikke berørte spørsmål som skal avgjøres av partene i arbeidslivet. Standarden skal sikre riktig kvalitet på rengjøringen.

Sagedal overtatt.

I juni gikk Paulsen av som styreleder i SUN. På siste landsmøte i NTL (2006) gikk hun ut av landsstyret. Nå har hun ikke lenger noen tillitsverv.

Hun synes det er litt vemodig å ha gått ut av SUN, men mener det var en riktig avgjørelse.

– For å ha tyngde i dette viktige arbeidet bør man være tettere inn på ledelsen. Jeg håper at forbundet ser verdien av dette arbeidet. Det er også viktig i et likestillingsperspektiv, framholder hun.

Paulsen har nylig gått av med 40 prosent AFP. Den resterende arbeidstiden jobber hun med Forskningsdagene.

– Her gjelder samme tanken. Kunnskap skal ut. Dette er et arbeid jeg trives med og er opptatt av, avslutter hun.

Konserntillitsvalgt i Forsvarsbygg, Ann Berit Sagedal, har overtatt som NTLs representant i bransjestyret.