PER FLAKSTAD

per.flakstad@fagbladet.no

Flertallet arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget innstiller på å avvise forslaget fra Senterpartiet om å endre reglene – slik at Hans Ravndal og andre offentlig ansatte som er født mellom 1944 og 1953, ikke taper penger på å stå lenge i jobb.

– Jeg er klar over at jeg taper penger, men jeg har helse til å gå på jobb og trives veldig godt i jobben. Da ser jeg egentlig ingen grunn til å gi meg, sa Hans Ravndal til Fagbladet da vi nylig skrev om saken.

– Jeg har en kone som er seks år yngre enn meg, og hun planlegger å gå av som 67-åring. Jeg håper helsa holder og at vi kan gå av samtidig. Det hadde vært kjekt, sa han.

Fortsetter å tape

Men det blir altså ingen endring for Hans og andre i hans situasjon.

Komiteen har delt seg i tre. Representantene fra Høyre, Frp, Venstre og Kristelig Folkeparti innstiller på at forslaget ikke vedtas.

Arbeiderpartiet og SV vil utsette det og vurdere det på nytt i sammenheng med de nødvendige lovendringene som må gjøres i forbindelse med at den nye offentlige tjenestepensjonen skal settes i kraft fra 1. januar 2020.

Bare Senterpartiet støttet sitt eget forslag.

Les også: Pensjonistgeneral Jan Davidsen: – Det strider mot sunn fornuft når ansatte taper pensjon på å stå lenge i jobb

Skuffet

– Jeg er utrolig skuffet, sier Hans Ravndal. Han har likevel ikke tenkt å gi seg.

Komiteen har bare innstilt, det er Stortinget som bestemmer om lovforslaget skal vedtas eller ikke. Den avstemningen skjer 12. mars, det vil si tirsdag i neste uke.

– Vi er en gruppe som har jobbet med dette i flere år, og vi kommer til å bruke de siste dagene aktivt for å påvirke både politikere og folk flest. Vi kommer til å gjøre alt vi kan for å dokumentere hvor urettferdig dette er, sier han.

Blant annet har han sendt ny informasjon til alle stortingsrepresentanter. De som ikke har hemmelig telefonnummer, har også fått en personlig SMS fra ham.

Les også: Hans (69) taper pensjon for hver måned han jobber

Gir seg ikke

– Saken er ikke tapt før den er tapt. Og det er først etter at stortingsrepresentantene har stemt over forslaget. Dessuten har jeg sjekket det ut med Senterpartiets Per Olaf Lundteigen og fått informasjon om at forslaget kan tas opp igjen om to år når vi forhåpentligvis har fått et regjeringsskifte.

– Så jeg er skuffet, men ikke utslått, sier Hans Ravndal.

Han jobber fortsatt 70 prosent som nattvakt på en avrusningsinstitusjon. Og han tar gjerne ekstravakter i periodene når han egentlig har fri.

Men på grunn av samordningsregler mellom pensjon fra folketrygden og tjenestepensjonsordningen har han allerede tapt 46.000 kroner i året i forhold til om han hadde gått av og blitt pensjonist som 67-åring i 2017.

Taper penger på å stå i jobb

Mange som jobber ut over pensjonsalderen, velger å ta ut deler av folketrygden samtidig som de fortsetter å jobbe. Dette tar ikke dagens pensjonsregler hensyn til. De reglene tar utgangspunkt i hvor mye du skulle ha fått fra folketrygden hvis du har ventet med å ta den ut. Dermed får du en teoretisk folketrygd, som er utgangspunktet for pensjonen din, og den er mye høyere enn det du faktisk får. Hvis den teoretiske pensjonen fra folketrygden er 66 prosent av sluttlønn, får du ingen tjenestepensjon selv om det du faktisk får er mye lavere og til tross for at du har betalt inn to prosent av inntekten din hver måned i så mye som 40-45 år. Dermed får de lavere pensjon totalt sett.

– Gapet mellom pensjonen jeg kunne ha fått og den jeg faktisk kommer til å få blir større desto lenger jeg jobber. Pengene fra folketrygden kompenserer ikke for tapet av tjenestepensjon. Resultatet er at totalpensjonen blir mindre, sier Hans Ravndal.

Forslaget fra Senterpartiet, som flertallet i arbeids- og sosialkomiteen nå har innstilt på å avvise, går ut på at forholdstallet for samordning mellom folketrygd og tjenestepensjon aldri kan bli mindre enn én.

Etter dagens regler er dette forholdstallet én når du har tatt igjen effekten av levealdersjusteringene, og så synker det slik at det er på 0,564 hvis du jobber til du er 75. Det er derfor pensjonen blir lavere.

Dette mener komiteen

Flertallet i komiteen mener det er riktig å se på samlet pensjon, ikke bare isolert på tjenestepensjonen, når det skal vurderes om pensjonsordningen er rettfedig eller ikke. Ifølge flertallet er dagens regler en konsekvens av at partene i arbeidslivet sa nei til fleksibel tjenestepensjon og ny fleksibel AFP i 2009. De ville heller videreføre bruttoordningen på 66 prosent av sluttlønn. Dette ble et kompromiss der flertallet mener partene prioriterte de som ønsket å slutte i jobb før de fylte 67 år på bekostning av dem som ønsket å stå i jobb etter fylte 67.

Ifølge flertallet blir det feil å omgjøre den negative konsekvensen av kompromisset for en spesiell gruppe, beholde de positive konsekvensene for alle andre, og sende regningen til framtidens pensjonister og yrkesaktive.

Representantene fra Arbeiderpartiet og SV mener problemstillingen også vil gjelde offentlig ansatte som er født mellom 1954 og 1962, men ikke i så stor grad som dem som er født mellom 1944 og 1953. De ønsker derfor om at Stortinget skal komme tilbake med en ny og mer omfattende sak der de ser på hvordan arbeidslinja, det vil si tiltakene for at folk skal stå lenger i jobb, kan styrkes for offentlig ansatte som er født mellom 1944 og 1962.

Senterpartiets representant, Per Olaf Lundteigen, mener at pensjonsreformens formål var å få folk til å stå lenger i jobb, mens dagens regler for dem som er født mellom 1944 og 1953 bare tar hensyn til å spare pensjonsutgifter, og at dagens samordningsregler går alt for langt fordi offentlig ansatte som ønsker å stå lenge i jobb, taper penger for hver måned de jobber.

Lundteigen viser også til at forslaget har bred støtte fra arbeidstakerorganisasjoner, pensjonsleverandører og pensjonistenes organisasjoner.

Ifølge Lundteigen vil ikke folketrygdens samlede utgifter øke hvis reglene blir endret. Selv om folk får høyere årlig pensjon hvis de jobber til de er 73 framfor 67, får de pensjon i færre år slik at utgiftene totalt sett ikke blir større.