JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Frp og SV inviterer til bredt pensjonistforlik: – Skal ikke stå igjen som taperne, sier Siv Jensen

17 år etter at de fant sammen om et barnehageforlik, går Frp og SV sammen om et pensjonistforlik. Ap og Sp flagger allerede støtte og sikrer flertall.
– Vi må nå få slutt på den uverdige behandlingen av landets pensjonister, sier Frp-leder Siv Jensen.

– Vi må nå få slutt på den uverdige behandlingen av landets pensjonister, sier Frp-leder Siv Jensen.

Jan-Erik Østlie

De siste ukene har de to umake partiene sittet i hemmelighet og diskutert en ny pensjonsordning, kunne Frp-leder Siv Jensen og SV-leder Audun Lysbakken fortelle.

Sammen med Pensjonistforbundet holdt de to partiene pressekonferanse på Stortinget tirsdag.

– Vi har en vane om å finne sammen hvert 17. år, spøkte Lysbakken, i en henvisning til barnehageforliket fra 2003 som sikret full barnehagedekning og lovfestet rett til barnehageplass.

Nå vil de to partiene gjøre noe med dagens pensjonsordning som de mener er altfor dårlig.

Vil stanse underregulering

Forslaget innebærer at dagens ordning der pensjonistene underreguleres med 0,75 prosent sammenlignet med lønnsveksten til arbeidstakere, skal erstattes med et prinsipp der pensjonene skal beregnes ut fra et gjennomsnitt av lønn- og prisvekst. Det skal sikre at pensjonistene ikke taper kjøpekraft dersom ikke lønnsmottakerne gjør det.

Partiene vil at den nye beregningsmetoden skal få virkning allerede fra i år.

Videre vil partiene at det skal opprettes en plan for årlig opptrapping av minste pensjonsnivå opp mot EUs fattigdomsgrense på 60 prosent av medianinntekten, og at opptrappingen skal starte allerede i år.

Høyre i oktober: Pensjonister får økt kjøpekraft i år likevel

Forhandlingsrett for pensjonistenes organisasjoner i trygdeoppgjørene, og at Pensjonistforbundet skal få plass i Teknisk beregningsutvalg (TBU), er blant de andre forslagene.

Styrker medbestemmelsen

– Vi må nå få slutt på den uverdige behandlingen av landets pensjonister. Som følge av pensjonsreformen har pensjonistene fått stadig mindre igjen for pengene sine, mens folk flest har fått bedre kjøpekraft, sier Frp-leder Siv Jensen.

SV-leder Audun Lysbakken sier de vil løfte minstepensjonistene over fattigdomsgrensen, rydde i tapt kjøpekraft og gi pensjonistene forhandlingsrett over egne pensjoner.

Leder i Pensjonistforbundet Jan Davidsen sier landets pensjonister de siste årene har tapt kjøpekraft, i strid med Stortingets forutsetninger.

Davidsen mener bærekraften i pensjonsreformen fortsatt vil bli opprettholdt med det nye systemet. Pensjonsreformen ble vedtatt i 2005 for å sikre et pensjonssystem som ikke ble for dyrt i fremtiden i en situasjon med en stadig større andel eldre.

Ja fra Ap og Sp

Både Arbeiderpartiet og Senterpartiet stiller seg positiv til forslaget, noe som betyr at det har flertall på Stortinget.

Til NTB sier Ap-leder Jonas Gahr Støre at det som nå kommer fra SV, Frp og Pensjonistforbundet er gode nyheter for pensjonistene, og i tråd med det Arbeiderpartiet har ment.

– Sp støtter varmt opp om en ny pensjonspolitikk med forhandlingsrett, skikkelig stortingsbehandling og vekt på minstepensjonistene, sier arbeids- og sosialpolitisk talsperson Per Olaf Lundteigen til NTB, men understreker at Sp ikke har tatt stilling til hvilket nivå som minstepensjonistene skal ligge på.

Bakgrunn: Pensjonistene kan tape kjøpekraft igjen: – Uholdbart

Siv Jensen sier det er gledelig at Sp og Ap allerede støtter oppunder forslaget, noe som vil sikre flertall, men sier hun håper på et bredt forlik som også regjeringspartiene er med på.

– For da står dette seg over tid, sier hun.

Lysbakken sier de to partiene nå raskt vil invitere de partiene på Stortinget som ønsker å delta, til drøftinger.

– Så er det spørsmål om hvor stor enigheten er. Det vil avgjøre hvor raskt vi kan gå fram, sier Lysbakken.

Annonse

Flere saker

Annonse