Jan Davidsen i Pensjonistforbundet krever forhandlingsretten tilbake. – Spesielt viktig er muligheten til å drive med fordelingspolitikk i oppgjøret. Det har aldri vært viktigere enn i år, nå som vi står midt i koronakrisa, sier han.
Nanna Aanes Wolden
Lønnsoppgjøret:
Pensjonistene kan tape kjøpekraft igjen: – Uholdbart
Pensjonistene rammes også av koronakrisa i norsk økonomi. Pensjonistforbundet frykter nok et år med redusert kjøpekraft og håper Stortinget griper inn. Arbeidstakerne rammes hardere, svarer Høyres Heidi Nordby Lunde.
aurora@lomedia.no
Mens lønnstakere ligger an til å få en liten økning i kjøpekraft etter årets lønnsoppgjør, ser det ut som pensjonistene vil komme ut av oppgjøret med mindre penger å rutte med.
Siden 2011 har pensjonene økt med 0,75 prosentpoeng mindre enn lønningene, en såkalt underregulering.
Det har ført til at pensjonister flest fra 2014 til 2018 fikk en mindre økning i pensjonen enn det som var prisveksten samme år, altså redusert kjøpekraft.
I fjor fikk pensjonistene en forsiktig økning i kjøpekraften, og utsiktene var gode for vekst i alderspensjonen også i 2020 og 2021. Det var før koronapandemien rammet norsk økonomi.
– Vi har vært redde for at 2020 skulle bli nok et år med nedsatt kjøpekraft for pensjonistene. Nå begynner det å bli mange år med redusert kjøpekraft, og vi håper Stortinget griper inn, sier Jan Davidsen, forbundsleder i Pensjonistforbundet, til FriFagbevegelse.
Pensjons-rot: Ståle (50) må jobbe flere år ekstra om ikke feilene rettes opp
– Underreguleringen år etter år er uholdbar
Fredag forrige uke ble partene i tariffoppgjøret i industrien enige. Industrien er det som kalles frontfag, noe som betyr at oppgjøret legger føringer for resten av tariffoppgjørene i norsk arbeidsliv. Rammen fra frontfaget endte på 1,7 prosent, mens forventet prisvekst for øyeblikket er på 1,4 prosent. Altså ligger lønnstakere an til å få en forsiktig økning i kjøpekraften.
Men pensjonistene ser altså ut til å havne på minus, fordi Stortinget gjennom pensjonsforliket fra 2011, har bestemt at pensjonene skal reguleres 0,75 prosentpoeng lavere enn lønnsveksten i samfunnet.
Dersom anslagene for prisveksten holder stikk og rammen ender på 1,7 prosent når det tekniske beregningsutvalget (TBU) oppsummerer årets lønnsoppgjør, vil det bety at pensjonistene får en nedgang i kjøpekraft på 0,45 prosent.
Om dette viser seg å bli resultatet, vil det være nedslående, mener Davidsen.
– Denne underreguleringen år etter år er uholdbar, sier han.
Fått med deg denne? Truls (61) ble sagt opp etter 40 år i industrien. Nå ryker AFP-millionen på målstreken
– Har aldri vært viktigere enn i år
Forbundslederen mener situasjonen understreker behovet for at Pensjonistforundet igjen skal kunne forhandle om regulering av pensjon, med mulighet til å løfte dem med lav pensjon, slik som de hadde før pensjonsreformen fra 2011.
– Spesielt viktig er muligheten til å drive med fordelingspolitikk i oppgjøret. Det har aldri vært viktigere enn i år, nå som vi står midt i koronakrisa, sier han.
Davidsen viser til at Fellesforbundet gjennom frontfaget har valgt en sosial og utjevnende profil i årets tariffoppgjør, med et særskilt tillegg til lavtlønte og økning i minstelønnssatsene i tillegg til et generelt lønnstillegg til alle.
– Vi er tvunget til å se at alle pensjonistene reguleres med en lik prosentsats. Det betyr at forskjellene i kjøpekraften pensjonistene imellom vokser hele tiden, uten at vi har mulighet til å gjøre noe med det, sier han og fortsetter:
– Vi håper Stortinget og regjeringen ser alvoret, og ser at det er behov for spesielle tiltak også for dem med lav pensjon.
Debatt: «Kjære Erna. Hvordan skal jeg leve verdig på mine eldre dager?»
FrP: – Pensjonistene skal ikke skal få lavere vekst enn andre
Erlend Wiborg (FrP), som leder Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, understreker at det er for tidlig å si hva som blir resultatet for pensjonistene i årets oppgjør. Han viser til at lønnsoppgjøret er ikke ferdig ennå, at ingen vet hva prisveksten blir i år – og at det er ekstra vanskelig å forutse utviklingen i den situasjonen Norge er i nå.
Det som er hevet over enhver tvil, er at pensjonistene har fått underregulert pensjonen sin hvert år siden 2011, og den ordningen bør avskaffes, mener Wiborg.
– Frp stemte imot pensjonsforliket som eneste parti. Vi har fremmet forslag om å avskaffe denne nedreguleringen. Senest i mai i år hadde vi et forslag i Stortinget. Det ble dessverre nedstemt, bare FrP og Rødt stemte for, sier han til FriFagbevegelse.
– Det viktigste for oss er at pensjonistene ikke skal få lavere vekst enn andre, sier FrP-politiker Erlend Wiborg.
Bibben /FrP
Ifølge Wiborg er dette et prioritert område for FrP – og de har ikke tenkt til å gi opp.
– Det viktigste for oss er at pensjonistene ikke skal få lavere vekst enn andre, sier han.
I tillegg til FrP og Rødt, har SV, Senterpartiet og Arbeiderpartiet også tatt til orde for å gjøre forandringer på regelen om at pensjonene skal økes med 0,75 prosentpoeng mindre enn gjennomsnittlig lønnsvekst.
For eksempel har Ap programfestet at de vil endre reguleringen slik at pensjonistene i fremtiden ikke går i minus i år med reallønnsvekst for lønnstakerne. Det vil de gjøre ved å erstatte dagens praksis med en årlig regulering med snitt av forventet lønns- og prisvekst.
Eldre straffedømte mister pensjonen: Olav (75) har gjeld som bare vokser mens han sitter inne
Høyre: – Vil ikke fjerne underreguleringen
Heidi Nordby Lunde (H), som er andre nestleder i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, forklarer at Høyre ønsker å beholde dagens ordning.
– Underreguleringen av pensjonen var en viktig del av pensjonsreformen som blant annet sikrer at det alltid skal lønne seg å jobbe, sier hun til FriFagbevegelse.
Lunde er enig med Jan Davidsen i at koronakrisa også rammer pensjonistene.
– Men den rammer mange arbeidstakere mye hardere. Ti prosent av arbeidsstyrken har vært permitterte eller uten arbeid, og har opplevd å miste 40 prosent av inntekten sin over natta, sier hun.
Heidi Nordby Lunde (H), som er andre nestleder i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, forklarer at Høyre ønsker å beholde dagens ordning.
Høyre
Høyre-politikeren synes det er rimelig at reguleringen av pensjonen følger norsk økonomi.
– Hadde det ikke vært for pandemien ville pensjonistene antagelig kommet godt ut av det i år og neste år, fordi økonomien i Norge gikk godt. Og når økonomien går godt, skal også pensjonistene merke det.
Selv om Høyre i stor grad er fornøyd med dagens ordning, er partiet villig til å diskutere bedre løsninger.
– Vi har satt ned et evalueringsutvalg for pensjonsreformen for å se på rettferdigheten i fordeling og hvordan det slår ut for enkelte grupper.
For Høyre vil generasjonssolidaritet være viktig i diskusjonene. Dette handler om at barna som vokser opp i dag, vil måtte stå i arbeid veldig mye lenger enn dagens pensjonister har gjort, for å få en pensjon tilsvarende dagens nivå, forklarer Lunde.
– Det var noe av grunnlaget for forliket i 2011. Vi lever lenger og vi vet at om veldig kort tid er det flere pensjonister som understøttes av færre arbeidstakere. Vi måtte gjøre noe for å forlenge pensjonen og øke bærekraften for pensjonssystemet vårt.
Når det gjelder Pensjonistforbundets krav om å få forhandlingsretten tilbake, viser Høyre-politikeren til at en forutsigbar regulering av pensjonene var en så sentral del av pensjonsforliket at det under Stoltenberg-regjeringen ble regulert i lov og forskrift.
– Gjeninnføring av forhandlinger reverserer i prinsippet hele grunnlaget for den største og viktigste reformen Stoltenberg-regjeringen leverte, mener hun.
Mest lest
Colourbox.com
Nye satser for pensjon og trygd
Polske Julia Gałczyńska ble leid ut fra bemanningsbyrået FresWork til bøndene i bærbygda Fresvik i Sogn til langt under den lønna hun hadde krav på. Nå får hun endelig etterbetalt.
Sondre Dalaker/NRK
Jordbærplukkere får hundretusener i erstatning
Hanna Skotheim
Nav-ordning tom for penger: – Kom som «lyn fra klar himmel»
Nora Berntzen synes «quiet quitting» fortjener en bedre diskusjon i Norge.
Ida Bing
Nora er en «quiet quitter»: – Det har et ufortjent dårlig rykte
Ole Martin Prangerød (40) har etter mange år i kriminalomsorgen fått en høyt betrodd stilling i Nav.
Eirik Dahl Viggen
Ole Martin fikk nok av fengselslønna – byttet til jobb i Nav
Magnus Hauge under en vinterøvelse.
Privat
Magnus klarte ikke å løpe - fikk ikke bli ingeniør
Utgiftene til en eksempelfamilie har økt med over 32.000 kroner fra februar 2022 til februar 2023.
Sissel M. Rasmussen
Utgiftene til en vanlig familie har økt med 32.000 kroner
Endringa kan tre i kraft fra 1. januar 2024.
Brian Cliff Olguin
Terskelen for opptjening av pensjon i staten senkes
Julia Gałczyńska ble leid ut fra bemanningsbyrået FresWork til bøndene i bærbygda Fresvik i Sogn. Lønna var langt under det hun hadde krav på. Bo- og arbeidsforhold var kritikkverdige.
Privat. Innfelt: Sondre Dalaker/NRK
Julia vant i retten, men kan gå glipp av pengene fordi hun bor i Polen
– Det er mye nytt jeg må sette meg inn i. Men det er moro, sier Rolf Johan Johansen.
Alf Ragnar Olsen
Rolf Johan (28) gikk fra Posten til Tesla. Han har et råd til andre på jobbjakt
Renathe Remes Øen, hovedtillitsvalgt i Bergen kommune, skjønner godt at fast ansatte er frustrerte over sommervikarenes bonuser.
Hanna Skotheim
Her tjener sommervikarene mer enn de fast ansatte
Da det danske forsikringsselskapet gikk konkurs, satt Rune Sundmoen igjen uten de 2,5 millioner kronene han hadde rettmessig krav på.
Martin Guttormsen Slørdal
Rune ble yrkesskadet for 13 år siden. Han har fortsatt ikke fått en eneste krone
Kronikk
Privat
Er jeg dum som et brød som valgte jobben jeg har?
Transportminister Bezalel Smotrich, nå finansminister, var med da hurtigtoget mellom den israelske byen Tel Aviv og Jerusalem startet.
Emil Salman/Haaretz
På full speed over okkupert land
– Heldigvis var det noen som tok initiativ til slutt, sier Hanna Breden (25).
Martin Guttormsen Slørdal
Hanna fryktet at drømmejobben skulle glippe. Så skrev hun en Facebook-post
Visegeneralsekretæren i ETUC, Claes-Mikael Stahl, er inspirert av at LO lyktes med å forhandle fram reallønnsvekst.
Herman Bjørnson Hagen
Hyller den norske storstreiken: – Det LO lyktes med i Norge, har jeg ikke sett noen andre klare
Klubbleder for Fellesforbundet på verftet Kimek i Kirkenes, Rainer Ingebrigtsen, forteller om tøffe uker etter at det ble satt bom stopp for arbeid på russiske fartøy den 12. mai.
Håvard Sæbø
Samtlige 84 på Kirkenes-verft kan bli oppsagt
Anna Sandman er fra Ukraina, og kan bli ordfører i Gjerdrum kommune etter høstens valg.
Sissel M. Rasmussen
Ukrainske Anna kan bli ordfører for Arbeiderpartiet
USS Gerald R. Ford i Oslofjorden, drevet av to atomreaktorer.
Merete Jansen
Hva om det skjer en ulykke på et atomdrevet skip?
Her vil Kaefer Energy leige inn frå bemanningsbyrå utan avtale med tillitsvalte for fagforeininga.
Equinor