Leni Aurora Brækhus

aurora@lomedia.no

Mens lønnstakere ligger an til å få en liten økning i kjøpekraft etter årets lønnsoppgjør, ser det ut som pensjonistene vil komme ut av oppgjøret med mindre penger å rutte med.

Siden 2011 har pensjonene økt med 0,75 prosentpoeng mindre enn lønningene, en såkalt underregulering.

Det har ført til at pensjonister flest fra 2014 til 2018 fikk en mindre økning i pensjonen enn det som var prisveksten samme år, altså redusert kjøpekraft.

I fjor fikk pensjonistene en forsiktig økning i kjøpekraften, og utsiktene var gode for vekst i alderspensjonen også i 2020 og 2021. Det var før koronapandemien rammet norsk økonomi.

– Vi har vært redde for at 2020 skulle bli nok et år med nedsatt kjøpekraft for pensjonistene. Nå begynner det å bli mange år med redusert kjøpekraft, og vi håper Stortinget griper inn, sier Jan Davidsen, forbundsleder i Pensjonistforbundet, til FriFagbevegelse.

Pensjons-rot: Ståle (50) må jobbe flere år ekstra om ikke feilene rettes opp

– Underreguleringen år etter år er uholdbar

Fredag forrige uke ble partene i tariffoppgjøret i industrien enige. Industrien er det som kalles frontfag, noe som betyr at oppgjøret legger føringer for resten av tariffoppgjørene i norsk arbeidsliv. Rammen fra frontfaget endte på 1,7 prosent, mens forventet prisvekst for øyeblikket er på 1,4 prosent. Altså ligger lønnstakere an til å få en forsiktig økning i kjøpekraften.

Men pensjonistene ser altså ut til å havne på minus, fordi Stortinget gjennom pensjonsforliket fra 2011, har bestemt at pensjonene skal reguleres 0,75 prosentpoeng lavere enn lønnsveksten i samfunnet.

Dersom anslagene for prisveksten holder stikk og rammen ender på 1,7 prosent når det tekniske beregningsutvalget (TBU) oppsummerer årets lønnsoppgjør, vil det bety at pensjonistene får en nedgang i kjøpekraft på 0,45 prosent.

Om dette viser seg å bli resultatet, vil det være nedslående, mener Davidsen.

– Denne underreguleringen år etter år er uholdbar, sier han.

Fått med deg denne? Truls (61) ble sagt opp etter 40 år i industrien. Nå ryker AFP-millionen på målstreken

– Har aldri vært viktigere enn i år

Forbundslederen mener situasjonen understreker behovet for at Pensjonistforundet igjen skal kunne forhandle om regulering av pensjon, med mulighet til å løfte dem med lav pensjon, slik som de hadde før pensjonsreformen fra 2011.

– Spesielt viktig er muligheten til å drive med fordelingspolitikk i oppgjøret. Det har aldri vært viktigere enn i år, nå som vi står midt i koronakrisa, sier han.

Davidsen viser til at Fellesforbundet gjennom frontfaget har valgt en sosial og utjevnende profil i årets tariffoppgjør, med et særskilt tillegg til lavtlønte og økning i minstelønnssatsene i tillegg til et generelt lønnstillegg til alle.

– Vi er tvunget til å se at alle pensjonistene reguleres med en lik prosentsats. Det betyr at forskjellene i kjøpekraften pensjonistene imellom vokser hele tiden, uten at vi har mulighet til å gjøre noe med det, sier han og fortsetter:

– Vi håper Stortinget og regjeringen ser alvoret, og ser at det er behov for spesielle tiltak også for dem med lav pensjon.

Debatt: «Kjære Erna. Hvordan skal jeg leve verdig på mine eldre dager?»

FrP: – Pensjonistene skal ikke skal få lavere vekst enn andre

Erlend Wiborg (FrP), som leder Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, understreker at det er for tidlig å si hva som blir resultatet for pensjonistene i årets oppgjør. Han viser til at lønnsoppgjøret er ikke ferdig ennå, at ingen vet hva prisveksten blir i år – og at det er ekstra vanskelig å forutse utviklingen i den situasjonen Norge er i nå.

Det som er hevet over enhver tvil, er at pensjonistene har fått underregulert pensjonen sin hvert år siden 2011, og den ordningen bør avskaffes, mener Wiborg.

– Frp stemte imot pensjonsforliket som eneste parti. Vi har fremmet forslag om å avskaffe denne nedreguleringen. Senest i mai i år hadde vi et forslag i Stortinget. Det ble dessverre nedstemt, bare FrP og Rødt stemte for, sier han til FriFagbevegelse.

– Det viktigste for oss er at pensjonistene ikke skal få lavere vekst enn andre, sier FrP-politiker Erlend Wiborg.

Bibben /FrP

Ifølge Wiborg er dette et prioritert område for FrP – og de har ikke tenkt til å gi opp.

– Det viktigste for oss er at pensjonistene ikke skal få lavere vekst enn andre, sier han.

I tillegg til FrP og Rødt, har SV, Senterpartiet og Arbeiderpartiet også tatt til orde for å gjøre forandringer på regelen om at pensjonene skal økes med 0,75 prosentpoeng mindre enn gjennomsnittlig lønnsvekst.

For eksempel har Ap programfestet at de vil endre reguleringen slik at pensjonistene i fremtiden ikke går i minus i år med reallønnsvekst for lønnstakerne. Det vil de gjøre ved å erstatte dagens praksis med en årlig regulering med snitt av forventet lønns- og prisvekst.

Eldre straffedømte mister pensjonen: Olav (75) har gjeld som bare vokser mens han sitter inne

Høyre: – Vil ikke fjerne underreguleringen

Heidi Nordby Lunde (H), som er andre nestleder i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, forklarer at Høyre ønsker å beholde dagens ordning.

– Underreguleringen av pensjonen var en viktig del av pensjonsreformen som blant annet sikrer at det alltid skal lønne seg å jobbe, sier hun til FriFagbevegelse.

Lunde er enig med Jan Davidsen i at koronakrisa også rammer pensjonistene.

– Men den rammer mange arbeidstakere mye hardere. Ti prosent av arbeidsstyrken har vært permitterte eller uten arbeid, og har opplevd å miste 40 prosent av inntekten sin over natta, sier hun.

Heidi Nordby Lunde (H), som er andre nestleder i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, forklarer at Høyre ønsker å beholde dagens ordning.

Høyre

Høyre-politikeren synes det er rimelig at reguleringen av pensjonen følger norsk økonomi.

– Hadde det ikke vært for pandemien ville pensjonistene antagelig kommet godt ut av det i år og neste år, fordi økonomien i Norge gikk godt. Og når økonomien går godt, skal også pensjonistene merke det.

Selv om Høyre i stor grad er fornøyd med dagens ordning, er partiet villig til å diskutere bedre løsninger.

– Vi har satt ned et evalueringsutvalg for pensjonsreformen for å se på rettferdigheten i fordeling og hvordan det slår ut for enkelte grupper.

For Høyre vil generasjonssolidaritet være viktig i diskusjonene. Dette handler om at barna som vokser opp i dag, vil måtte stå i arbeid veldig mye lenger enn dagens pensjonister har gjort, for å få en pensjon tilsvarende dagens nivå, forklarer Lunde.

– Det var noe av grunnlaget for forliket i 2011. Vi lever lenger og vi vet at om veldig kort tid er det flere pensjonister som understøttes av færre arbeidstakere. Vi måtte gjøre noe for å forlenge pensjonen og øke bærekraften for pensjonssystemet vårt.

Når det gjelder Pensjonistforbundets krav om å få forhandlingsretten tilbake, viser Høyre-politikeren til at en forutsigbar regulering av pensjonene var en så sentral del av pensjonsforliket at det under Stoltenberg-regjeringen ble regulert i lov og forskrift.

– Gjeninnføring av forhandlinger reverserer i prinsippet hele grunnlaget for den største og viktigste reformen Stoltenberg-regjeringen leverte, mener hun.