Bjørn A. Grimstad

bjorn.grimstad@fagbladet.no

Fagbladet skrev tidligere i sommer om at over 900 personer har fått pensjonen feilberegnet fra arbeidsgiveren Bufetat.

En tellefeil gjorde at flere som jobbet som hvilende nattevakter i perioden, ikke har fått pensjonsopptjeningen de har krav på, og Bufetat uttalte at de skulle gå gjennom datalister tilbake til 2009.

Men problemet kan gå helt tilbake til 2004. Dermed kan mange flere være berørt av pensjonsrotet i det statlige barnevernet.

En av dem er Ståle Nilsen (50), miljøarbeider og plasstillitsvalgt for Fagforbundet ved Spillumheimen ungdomsheim i Namsos.

På 2000-tallet jobbet han mange år i en deltidsstilling som hvilende nattevakt. Han frykter han kan bli rammet av pensjonsfeilen hvis den ikke rettes opp.

Bakgrunn om pensjonssmellen: Feilen har vært kjent i ti år, nå starter oppryddingen

– Tre år har mye å si

Kilden til regnefeilen er en særegenhet ved arbeidstidsberegningen til hvilende nattevakter. De kan sove noen timer gjennom natta, men får ikke betalt for alle timene.

De ulønnede timene skal likevel bli meldt inn til pensjonskassen – som bruker stillingsprosenten som et viktig grunnlag for beregningen av pensjonsopptjening.

Det har ikke skjedd, mener Nilsen.

Da kan han ha gått glipp av verdifulle opptjeningsår.

– Det jeg har funnet ut, er at jeg må jobbe mye lenger for å få full pensjon. Det er en kjempestor forskjell på å gå av med pensjon ved 62 enn ved 65. Når du har denne typen jobb, har tre år mye å si, sier han.

Han ble klar over problemet allerede i 2007. Da han logget seg inn på Statens pensjonskasse, fant han ut at noe ikke stemte. Han er sikker på at ikke all arbeidstid hadde blitt meldt inn.

– Jeg vet at det var kun lønna som ble meldt inn og ikke arbeidstid. I arbeidskontrakten står det at jeg hadde en stilling på 50 prosent, mens i realiteten var den på 76 prosent, sier miljøarbeideren.

November i fjor: Ansatte i Oslo kommune får pensjon fra første krone

Straffes av omvei

Nilsen mener feilen skyldes at arbeidsgiver rapporterte inn lønnsprosenten til pensjonskassen, istedenfor stillingsprosenten.

Den gang var en slik rapportering til fordel for nattevaktene og noe som ble gjort med hensikt, ifølge flere Fagbladet har snakket med.

Årsaken er følgende: Siden hvilende nattevakter har ulønnede timer i stillingsprosenten, vil det føre til en uforholdsmessig lav lønn per stillingsprosenttime.

Siden det ikke er lov å jobbe mer enn en hundre prosents stilling, ble løsningen å rapportere inn kun de lønnede timene. Da kunne nattevaktene jobbe mer og få en lønn å leve av.

Den gang virket det ifølge Fagbladets kilder som en grei løsning på et kinkig problem. Nå når de berørte nattevaktene nærmer seg pensjonsalder, kan det straffe seg.

Færre innrapporterte arbeidstimer vil kunne gi færre opptjeningsår. Det kan potensielt gi lavere pensjon.

Kritisk mot eget forbund

Det som gjør saken skikkelig vrien, er at mye av papirene fra årene før 2009 kan være forsvunnet. Før det digitale turnussystemet ble innført, ble vakter og stillingskodene ført opp i vaktbøker på de ulike institusjonene. Nilsen frykter det kan bli vanskelig å bevise hvor mye han faktisk jobbet.

– På vår institusjon mener jeg vaktbøkene ble makulert for noen måneder siden. Da forsvant mulighetene for å ettergå dette. Lønnsslippene ble sendt per post og jeg tviler på at jeg har tatt vare på dem. Jeg tror all den dokumentasjonen er borte, sier han.

Eldre straffedømte mister pensjonen: Olav (75) har gjeld som bare vokser mens han sitter inne

– Ikke alt er makulert

Bente Pedersen, enhetsleder Spillumheimen Ungdomsheim opplyser til Fagbladet på epost at vaktbøkene er utskrifter av turnusplaner til intern bruk på institusjonen. Hun bekrefter at en del av dette materialet fra før 2010 har blitt makulert, men ikke alt.

Hun henviser videre til Bufetat senter for administrasjon og utvikling (BSA), for å finne ut om disse turnusplanene er oppbevart digitalt.

Miljøarbeider Ståle Nilsen har i 13 år forsøkt å få svar på hva som vil skje med pensjonen hans. Nå retter han kritikk mot sitt eget forbund.

– Tillitsvalgte i virksomheten burde tatt tak i dette og funnet ut av det. Og så må de snakke med grasrota og komme med informasjon, for det er veldig mange dette gjelder. Jeg synes det har blitt gjort en for dårlig jobb, sier han.

Brukte manuelle systemer

Divisjonsdirektør Jan Kato Fremstad i Bufdir bekrefter at det ble brukt manuelle systemer mellom 2004 og 2009.

– Innrapporteringen til SPK (Statens pensjonskasse, journ. anm.) tok utgangspunkt i stillingsprosenten som var fastsatt i arbeidsavtalen til hver enkelt ansatt. Denne perioden har vi ikke oversikt over per i dag. Vi vet ikke om det i det hele tatt finnes dokumentasjon fra denne perioden, sier han til Fagbladet.

Bufdir har så langt gransket årene 2009 til 2017. De har dermed ikke begynt å se på perioden før dette.

Før 2004 var det fylkeskommunene som hadde ansvaret for den delen av barnevernet som nå driftes av Bufdir og Bufetat.

Hvis ansatte ønsker å ettergå denne perioden, henviser Jan Kato Fremstad til tidligere arbeidsgivere og den pensjonsordningen som de da var en del av.

Fått med deg denne? Truls (61) ble sagt opp etter 40 år i industrien. Nå ryker AFP-millionen på målstreken

Jan Kato Fremstad, divisjonsdirektør i Bufdir.

Bufdir/Tine Poppe

Har vært kjent i lang tid

Regiontillitsvalgt for Fagforbundet i område midt i Bufetat, Johann Arnason, tror problemet strekker seg langt tilbake.

– Dette kan ha pågått siden Bufetat ble opprettet i 2004, men jeg tror det også kan ha skjedd mens det var fylkeskommunalt. Feilinnrapporteringen ble kjent åtte til ti år tilbake i tid. Det er lang tid uten noen løsning, sier han.

Arnason er miljøterapeut ved Spillumheimen ungdomshjem og er frikjøpt som tillitsvalgt i halv stilling. Han mener arbeidsgiveren bør rette opp i feilene som har blitt gjort.

Regiontillitsvalgt for Fagforbundet i område midt i Bufetat, Johann Arnason.

Privat

– Det vil bli et helt enormt stort manuelt arbeid. Det forutsetter at papirene fortsatt finnes. Det kommer muligens en grense for hva man kan gjøre. Men jeg synes Bufetat må gjøre et forsøk. For dem dette gjelder, vil dette være viktig og riktig, sier han.

– Krevende

Han mener at å sammenligne arbeidskontrakter med det som har blitt innrapportert til Statens pensjonskasse, må være en del av løsningen.

Arnason beskriver saken, som har pågått i over ti år, som krevende. Også han etterlyser mer informasjon.

– Det har vært ubehagelig å ikke kunne gi medlemmene svar. Jeg har søkt etter svar lenger opp i systemene hos Bufdir. Det eneste svaret jeg har fått er at det blir tatt hånd om.

Også Fagforbundet i Bufdir får kritikk fra Arnason.

– Fra Fagforbundet har det kommet noen referater, men det har ikke vært mye framgang å rapportere. Når det er situasjonen år etter år, blir det dumt, sier han.

Gladsak: Henning og kollegene fikk 100.000 kroner i bonus av arbeidsgiver

Virksomhetstillitsvalgt i Bufdir, Bjørn Ingar Skogvang.

Werner Juvik

– Frustrerende for alle ledd

Fagforbundets virksomhetstillitsvalgte i Bufdir, Bjørn Ingar Skogvang, peker på arbeidsgiveren Bufdir og mener at også han har vært utålmodig etter større framdrift i løpet av de ti årene saken har vært kjent.

– Alt jeg har fått av saksdokumenter, har jeg sendt ut til de regiontillitsvalgte. Vi er også kritiske til at arbeidsgiver er for dårlig til å følge opp. Den beskjeden vi har fått er at de jobber med det. Denne saken har vært frustrerende for alle ledd, sier han.

De siste fem årene har Bufetat vært på jakt etter et nytt turnussystem. Skogvang innrømmer at Fagforbundet kunne vært flinkere til å informere om dette arbeidet. I det nye turnussystemet, som ble implementert i fjor, er tellefeilen som har vært knyttet til hvilende nattevakter rensket vekk. Det har Fagforbundet sikret.

– Vi har ikke vært like flinke til å fortelle om hva vi har fått gjennomslag for, sier han.

Krever at det vises skjønn

Nå venter han på at Bufdir skal gi innsyn i arbeidet med å kartlegge timelister fra 2009 til 2017. Det skal skje etter sommeren. Også Skogvang har forventning om at Bufdir etter dette tar tak i perioden fra 2004 til 2009. Selv om det kan vise seg å bli en langt mer krevende oppgave.

– Det er ikke sikkert alt blir hundre prosent korrekt. Men vi skal få rette opp det aller meste. Det er arbeidsgiver som har gjort en feil, og vi har som soleklart krav at det vises skjønn i denne saken. Vi har holdt den varm i ti år, så de kan ikke vise til noen foreldelsesfrist heller, sier han.