Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

– Det er mye penger, og det er veldig bittert ikke å få denne ekstrapensjonen når jeg har stått så lenge i et fysisk tøft arbeidsliv. Derfor føles dette dypt urettferdig. Ordningen er ikke bra nok og har mange hull som må tettes, sier Truls Bertelsen til FriFagbevegelse.

40 år med slit

Foran oss, på en benk i flotte naturgivelser i Sundbyfoss i Vestfold, sitter en av de virkelige sliterne i arbeidslivet. Truls Bertelsen fra ferieparadiset Hvaler i Østfold er på vei til Valdres sammen med kjæresten Eva, men han skal først vaske huset etter svigerforeldrene som har flyttet i leilighet.

Bak oss suser bilene forbi på fylkesvei 32 med den skogkledde horisonten i Telemark som kulisse. Mannen som har brukt kroppen i mer enn 40 år i fysisk krevende industriyrker, hviler armene og de kraftige nevene på bordet mellom oss og løfter blikket.

– Jeg prøver å være positiv, men hadde håpet at fagbevegelsen ville ha gjort mer for at man ikke uforskyldt ramler ut av AFP-ordningen helt på tampen av arbeidslivet, sier han.

Saken har opprørt mange av Fellesforbundets medlemmer ved Jøtul-fabrikken på Kråkerøy. Nedbemanningen, som trådte i kraft 31. desember 2019, rammet 60 av de ansatte.

Fredriksstad Blad har også omtalt saken og skrevet om fem av bedriftens 60-åringer som ble arbeidsledige.

Les også: Disse AFP-fellene må du unngå

Elsker å jobbe

Truls har vært til sjøs som smører rundt store deler av norskekysten, har 30 års erfaring som operatør i tapperiet ved den gamle Jotun-fabrikken på Øra i Fredrikstad og deretter to perioder på til sammen ti år som operatør ved sandanlegget på Jøtul-fabrikken på Kråkerøy.

Nå er Truls Bertelsen arbeidsledig for første gang. Det har han vært i hele 2020. Det føles unektelig rart for en mann som elsker å jobbe, som vil ha noe fast å gå til og som verdsetter den sosiale omgangen med arbeidskolleger.

– Det jeg aller helst vil er jo å jobbe. Jeg spurte til og med om det var mulig å stå i en 20 prosent stilling på Jøtul etter oppsigelsen, nettopp fordi det kunne ha berget ekstrapensjonen min, men det lot seg ikke gjøre, sier 61-åringen.

Står ribbet tilbake

Han har god kjennskap til reglene for avtalefestet pensjon i privat sektor. Han vet at du ved fylte 62 år må ha jobbet i en bedrift med en AFP-ordning i sju av de siste ni årene. Har du ikke de nødvendige sju årene på 62-årsdagen din, kan du heller ikke hente deg inn igjen ved å jobbe videre.

Han vet også at du må stå i jobb, minimum i en 20 prosent stilling, idet du fyller 62 år og tjene mer enn 1G – 99.858 kroner (grunnbeløpet i folketrygden). Men AFP-ordningen har, som Bertelsen også gjentar flere ganger overfor FriFagbevegelse, flere feller.

25 prosent av dem som jobber i en AFP-bedrift som 55 åringer, er likevel ikke kvalifisert for AFP når de fyller 62 år. Truls Bertelsen inngår i denne nedslående statistikken.

Truls tilhører også kategorien som hele ordningen faktisk ble opprettet for: Folk med fysisk krevende arbeid som skulle få gå av med pensjon tidligere.

– Det er helt forferdelig. Truls har over 40 år bak seg i arbeidslivet, fylt 60 år, vært organisert i alle år og står nå helt ribbet tilbake, sier Arild Johannessen, klubbleder for Fellesforbundets medlemmer ved den tradisjonsrike industribedriften som har holdt det gående i over 100 år, til FriFagbevegelse.

• Odd mistet AFP-millionen fordi han hadde jobbet som innleid. For Thomas forsvant AFP-en etter et hjerneslag

Noen får i pose og sekk

Johannessen, som er inne i sitt 41. år ved bedriften som regnes som verdens eldste produsent av vedovner, bekrefter også at Truls vil gå glipp av rundt 70.000 kroner i året uten å være omfattet av AFP. Han mener at alle som er i posisjon til å få rettet opp i svakhetene med den nåværende AFP-ordningen, burde gå rundt med en kronisk vond følelse i magen.

– Slik ordningen er rigget i dag, holder det å komme inn i en AFB-bedrift i godt voksen alder, uten å være organisert og ha et yrke som ikke er veldig belastende, og deretter få en tilleggspensjon som AFP og samtidig være i jobb fram til fylte 67 år, sier Johannessen.

– Det betyr at noen får i pose og sekk, mens andre står ribbet tilbake. Grunntanken var å gi sliterne en ekstrapensjon. Sett i lys av det er ordningen grovt korrumpert. Det er virkelig ille at ingen har ryddet opp i denne urettferdigheten. Det må gjøres snarest, føyer han til.

Både LO og NHO er enige i at dette må rettes opp i. NHO, som representerer arbeidsgiverne, forsikrer at en ny og etterlengtet AFP-ordning vil bli mer rettferdig. Løsningen for en AFP trekker imidlertid ut i tid og skulle ha vært klar før lønnsoppgjøret i fjor.

Ordning basert på opptjening

Både Truls og klubblederen på Jøtul ivrer for en opptjeningsordning for å luke bort skjevhetene. Det vil si å få til en gradert ytelse basert på antall år i en AFP-bedrift. Hvis man for eksempel har en opptjeningstid på 40 år, vil hvert år gi 1/40 eller 2,5 prosent rettigheter til ordningen.

Les også: Ny AFP er to år forsinket. Dette sier LO og NHO nå

– Jeg er helt enig i at det du får i AFP bør være knyttet til tid i AFP-bedrift. Det er helt i tråd med den modellen vi jobber med. Det vil bety at folk ikke uforskyldt mister pensjonen mot slutten av arbeidslivet, og at også yngre ansatte vil se nytten av AFP-ordningen, sier LO-nestleder Peggy Hessen Følsvik.

Hun synes det er helt urimelig at en arbeidstaker i tungindustrien som Truls etter så mange år må konstatere at pensjonsdrømmen går opp i røyk.

– Det er altfor mange som har opplevd dette, og det er derfor vi arbeider for å få til en ny AFP-ordning, påpeker nestlederen overfor FriFagbevegelse.

Saken fortsetter under bildet.

Kampen for en rettferdig AFP-ordning er en av de viktigste sakene for LO, forsikrer nestleder Peggy Hessen Følsvik.

Jan-Erik Østlie

For sent for Truls

Hun kan ikke si noe konkret om når en løsning for AFP vil være på plass, men påpeker at kampen for en rettferdig AFP-ordning er en av de viktigste sakene for LO. Arbeidet med en ny ordning har pågått sammen med NHO og Arbeids- og sosialdepartementet siden hovedoppgjøret i 2018.

– Det har vist seg vanskeligere enn vi trodde å få dette på plass, og koronasituasjonen har også forsinket oss i arbeidet. Men vi skal fortsatt stå på for å få til en god løsning, sier hun.

For Truls er det uansett for sent. Han har prøvd alt og vært på flere intervjuer uten tellende resultat. 61-åringen er også villig til å flytte på seg hvis det er behov for ham et annet sted. Han sier rett og slett ja til hva som helst så lenge det er ensbetydende med ikke å føle på nederlaget av å stå i en ledighetskø.

• Hillgunn (63) mistet AFP-en da hun byttet jobb - selv om både den gamle og den nye arbeidsgiveren hadde AFP-ordning

Virkninger på kroppen

1. nyttårsdag våknet han opp for første gang i sitt voksne liv uten å ha en jobb å gå til. Det var mørkt og kaldt utenfor farens barndomshjem som han nå bor i. Virkningene av nedbemanningen var nå reell og ikke bare noe han hadde blitt informert om på et allmannamøte.

Ved Jøtul hadde 60 ansatte blitt sagt opp. Årsak: Deler av produksjonen skulle flyttes til et nytt anlegg i Polen. Noen måneder senere, nærmere bestemt torsdag 12. mars, presenterte statsminister Erna Solberg (H) drastiske grep for å begrense koronaspredningen.

De mest inngripende tiltakene Norge har hatt i fredstid rammet også Truls. Ikke siden 1938 hadde ledigheten vært like høy.

– Uten koronapandemien hadde jeg kanskje vært i jobb nå, forteller han.

Rekreasjon i fjellet

Et langt liv i tungindustrien tærer på kroppen. Etter 40 år kan Truls ha vondt i både skuldre og rygg, men han har med aktive grep manøvrert seg vekk fra de varige smertene. I mange år, så lenge det ikke var for værhardt på Vesterøy, syklet han til og fra Jotun i Fredrikstad. Det er en strekning på til sammen tre mil.

Dessuten er han glad i å gå i skogen og i fjellet. Frisk luft i høyden er rekreasjon for Truls. Stormkjøkken, telt og storslått natur fortrenger ubehaget med AFP-ordningen.

– I hverdagen har jeg holdt meg oppe med gårdsarbeid, turer på sjøen i båt og vedlikehold av en sjøbod vi har ved stranda. Dessuten har jeg kontakt med klubblederen på Jøtul. Det kan nemlig dukke opp en mulighet etter hvert. Jeg har ikke gitt opp, sier Truls Bertelsen.

• De jobbet i industrien i 40 år uten å få AFP. Nå må de på sosialen