Bare en uke etter at LO-kongressen var avsluttet fattet stortingets flertall, Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og Senterpartiet, avtale om en pensjonsreform. Umiddelbart kom det pressemelding fra LO om at ”alle LO-kravene på plass”. Media har i stor grad vært positiv til forliket og sagt seg enig i at LO har vunnet en stor seier. LO-Aktuelt nummer ti har over fire sider fulgt dette opp, med overskriften ”Reform nesten helt i LOs ånd”, kanskje en liten nedtoning i forhold til at ikke alle kravene er på plass. For min egen del har jeg lyst til å tilføye ”Reform nesten helt i LOs ånd, men selg ikke skinnet før bjørnen er skutt”.

Etter flere gjennomlesninger av pensjonsforliket og vedtaket på kongressen vil jeg begrunne dette.

Kravet om at omsorgsarbeid skal gi pensjonsopptjening er innfridd, men for kravet om opptjening for ufrivillig fravær, tilsvarende det lø nnsgrunnlaget en har hatt i tidligere lønn, sier Stortinget at det er folketrygdens ytelser som skal legges til grunn. Når det gjelder det nye prinsippet om 43 års opptjeningstid, så mangler det per nå ivaretakelse av opptjening for skole og studier. Det betyr at folk ikke klarer 43 års opptjening fram til 67 år ved sen inntreden i arbeidslivet (etter fylte 24 år).

Det framkommer av forliket at ved jevn opptjening vil alle inntekter mellom 2G og 8G få en høyere pensjon enn med dagens folketrygd, men de unnlater å si hva en levealderjustering betyr. Det er imidlertid kun inntekt mellom 4G og 5G som er sikret minst dagens nivå etter 40 å r, utover dette må man ha 43 års opptjening. LO-kongressen vedtok at: I Folkepensjonen gir alt utover 40 år ekstra uttelling.

Kravet om obligatorisk tjenestepensjon er innfridd, en fordel som gjø r tariffoppgjøret enklere til neste år. Jeg oppfatter dette kun som en innfrielse av tidligere lovnad, hvilket LO hele tiden har hevdet.

Angående AFP og tidligpensjon slås det fast at aldersgrensen i AFP ligger fast og at statens samlede økonomiske bidrag i AFP-ordningen videreføres. I tillegg arbeides det videre med en allmenn fleksibel tidligpensjonsordning, som man skal komme tilbake til etter tariffoppgjøret 2006. Betyr det at ”partenes enighet” vil ha betydning for en allmenn tidligpensjonsordning? Det er i så fall ikke i samsvar med at den alminnelige pensjonsalder ikke må reduseres.

Når det gjelder indeksering så sier LO-kongressen at grunnpensjonen (1,79G) skal sikres full lønnsjustering og at det bare er den overskytende del av pensjonen som skal ha minst halvparten av reallø nnsveksten i samfunnet. Jeg kan i likhet med LO-Aktuelt ikke se om dette er fullt ut ivaretatt.

Det store stridsspørsmålet på LO-kongressen var ” delingstallet”. Kongressens uttalelse vier over to sider om dette. Stortingets vedtak om det samme er beskrevet i et lite avsnitt under tittelen ”et bærekraftig pensjonssystem”. Det slås kort fast at pensjonsalderen skal økes ved økt levealder, videre at den enkelte kan motvirke effekten av dette ved å jobbe lengre. Det st år ikke noe om hvor mye lengre man skal jobbe for økt levealder og det er forunderlig at politikerne ikke gir en klar melding om dette. LO-kongressen har brukt pensjonskommisjonens bergning om åtte må neder utsatt pensjonering per år økt levealder i sin uttalelse, men vil ikke legge denne til grunn. Det må være på tide at den menige kvinne og mann får en oversikt over hva dette betyr.

Årlig tap hvis man ikke orker å holde seg i arbeid etter fylte 67 år er lett å beregne. Hvis vi tar utgangspunkt i en elektriker med årslønn 353 000 kroner, så har han en forventet levealder i dag på rundt 77 år, mens forventet levealder for menn er 81 år i 2050. Hans framtidige pensjon er beregnet til 196 000 kroner. I 2050 tilsvarer dette, hvis han ikke orker å jobbe lengre enn til 67 år, at hans pensjon reduseres til 140 000 kroner, fordi den stipulerte totalpensjon skal fordeles på 14 i stedet for ti år. Den obligatoriske tjenestepensjonsordningen vil gi ca 20 000 kroner i tillegg. Til sammenligning gir dagens folketrygd 182 000 kroner. Hvis levealderen øker som forventet, antar jeg at den alminnelige helsetilstand bedres. I kombinasjon med et inkluderende arbeidsliv hvor det tilrettelegges for seniorene, vil det for mange være naturlig å arbeide utover fylte 67 år. Når den nevnte elektrikeren også vil ha en bruttolønn på ca 150 000 mer per år enn som pensjonist, vil antagelig det stimulere til å arbeide. Hvorfor han i tillegg skal ha opptjening utover 43 år er en annen sak. I stedet kunne merinntektene til staten brukes til å subsidiere dem som ikke klarer å holde ut lengre enn til 67 år. Jeg mener det hadde vært mer i trå d med den sosialdemokratiske ånd og i LOs solidaritetsprinsipper. Tidligere leder i Arbeiderpartiet Reiulf Steen, har forøvrig vært inne på det samme i Dagsavisens kronikk 20. mai i år. Delingstall/levealdersjustering var som sagt det store stridsspørsmå let på LO-kongressen, undertegnede tilhørte mindretallet. Jeg tar selvfølgelig flertallsvedtaket til etterretning, men tillater meg likevel i ettertid å komme med disse synspunktene.

LO hevder at den konkrete justeringen må vurderes nærmere og at det særskilt må vurderes hvordan levealdersutviklingen er for ulike grupper. Videre hevder vi (LO) at vi ikke godtar en ensidig levealdersjustering, slik Pensjonskommisjonen foreslo. Jeg finner ingen imø tekommelser på dette punktet i avtalen om pensjonsreform.T

Til slutt tilbake til AFP. I kongressens vedtak står det ” Det er en absolutt forutsetning at AFP opprettholdes. Levealderjusteringens avkortningseffekt må ikke komme til anvendelse før ordinær pensjonsalder på 67 år er nådd. En heving av normal pensjonsalder må innebære at AFP-perioden forlenges tilsvarende” .

Den siste setningen ble satt inn av redaksjonskomiteen og jeg tror at den hadde avgjørende betydning for at det ble flertall for innstillingen. Skal dette innfris, må vi ved tariffoppgjøret neste år ikke bare sikre oss en videreføring av dagens ordning, men også en utvidet ordning med samme takt som levealdersjusteringen. Det vil selvfølgelig være en glimrende ordning for alle som er omfattet av AFP-ordningen. I praksis betyr det at delingstall/levealderjusteringen ikke kommer til virke for LOs medlemmer som er omfattet av tariffavtale. Hvordan stortingsflertallet vil tilpasse det for en generell tidligpensjonsordning gjenstår se. Jeg antar det må bli to ulike ordninger, ellers vil hele delingstall/levealdersjusteringen være et bomskudd. Hovedhensikten med delingstallet er jo å spare penger - ikke sant?

Hans FelixForbundsleder i EL & IT Forbundet