JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Pensjonsreformen gjør oss rikere

De aller fleste vil tjene økonomisk på å jobbe ut over fylte 62 år, når pensjonsreformen trer i kraft i 2011.

For hvert ekstra arbeidsår øker den årlige pensjonen med tusenvis av kroner.

Dette går fram av den første oversikten over hvilke konsekvenser valget av pensjoneringstidspunkt vil få for den enkelte arbeidstaker i privat sektor.

Beregningene er utført av rådgivningsselskapet Econ Pöyry for Senter for seniorpolitikk (SSP).

– Det er ingen tvil om at det vil lønne seg økonomisk å jobbe lengre i det nye pensjonssystemet, sier direktør Åsmund Lunde i SSP til Dagsavisen.

Også for Norge vil en forlengelse av hver enkelts yrkesliv, være gunstig.

– Hvis vi lykkes med å øke pensjonsalderen fra 64 år, som den er i dag, til 65 år, vil samfunnet tilføres 45.000 nye årsverk og en samfunnsøkonomisk gevinst på om lag 20 milliarder kroner, påpeker Lunde.

Større valgmuligheter

Den nye rapporten fra Econ gir svar på mange spørsmål, men bare for ansatte i privat sektor. Ved tariffoppgjøret i offentlig sektor i vår, kom ikke partene til enighet om detaljene i regelverket.

Det som imidlertid ligger i reformen, er at alle fra 2011 fritt skal kunne kan velge når de vil gå av med alderspensjon etter fylte 62 år.

Eller som Econ skriver: «Det blir den enkelte selv som får gevinsten av å stå lenge i jobb, og betaler prisen ved å gå av tidlig.»

Samtidig blir det mer lønnsomt å ha en arbeidsinntekt i tillegg til pensjonen, fordi den ikke lenger vil bli avkortet, noe mange pensjonister opplever nå.

Tusener å tjene

Fordelene ved å fortsette å jobbe, går tydelig fram av flere av Econs regneeksempler. Her er ett av dem:

Utgangspunktet er en person med 280.000 kroner i inntekt (4G) og full opptjening i folketrygden (40 år) ved fylte 62 år.

Vedkommende vil da kunne få 5.600 kroner mer i pensjon per år resten av sin levetid, ved å vente ett år med å gå av med pensjon.

For dem med høyere inntekter blir pensjonsøkningen i kroner ikke uventet enda større.

I prosent blir pensjonsgevinsten likevel like stor for alle inntektsnivåer. Hvis man venter med å bli pensjonist til man fyller 63 i stedet for 62 år, vil den bli på om lag 4,5 prosent.

Hvis man pensjonerer seg som 69-åring i stedet for som 68-åring, vil den økte årlige gevinsten bli på omtrent 6 prosent.

Blir tvunget til å jobbe

Arbeidstakere med mindre enn 40 års opptjening når de fyller 62 år, vil få en årlig pensjonsgevinst som er enda større, på mellom 6,5 og 8 prosent, viser Econs beregninger. En god del av disse arbeidstakerne vil for øvrig ikke få den valgfriheten resten får. De vil bli tvunget til å jobbe også etter fylte 62 år.

Den totale pensjonen (folketrygd + eventuell AFP) må være større enn minstepensjonen når man fyller 67 år, før man får lov til å gå av med pensjon som 62-åring, påpeker Econ.

Dette innebærer at deltidsansatte og arbeidstakere som har hatt yrkesavbrudd, risikerer å måtte jobbe helt til de fyller 67 år, uansett om de vil eller ikke.

Vil pensjonere seg

Ansatte på Ringnesfabrikken tror ikke den nye pensjonsreformen vil få folk til å bli lengre i arbeidslivet.

– Jeg skulle ha blitt tilbudt mye for å fortsette å jobbe etter jeg blir 62 år. Åh, som jeg gleder meg til å styre tida mi selv, være sammen med barnebarna og slappe av, sier kontormedarbeider i Ringnes, Solveig Bergh (60).

Hun får full støtte av kollegene.

– Det er jo også et spørsmål om å være sliten. For meg er det uaktuelt å fortsette i full jobb etter fylte 62 år, sier driftsansvarlig i administrasjon Øst, Dag Garvoll (53).

Distribusjonssjef for Oslo, Stein Are Johansen (36), tror flere vil jobbe ved siden av å være pensjonist.

– Vi har pensjonister inne nå, som bare kan jobbe tre ganger i uka for at det ikke skal gå ut over pensjonen. De kunne tenke seg å jobbe for eksempel hele sommerferien. Med den nye reformen kan de det, sier han. (ANB)

Ikke alle vil nyte godt av pensjonsreformen.

Den får ingen betydning for personer født i 1953 eller tidligere.

For dem som er født i perioden 1954-1962, får endringene kun delvis effekt.

Det er dermed bare dem som er født i 1963 eller senere, som får full effekt av reformen.

De som allerede har 40 års opptjening i gammel folketrygd når de fyller 62 år, vil ikke tjene opp ytterligere pensjonsrettigheter selv om de fortsetter å jobbe.

For dem vil gevinsten ved å stå i jobb ett år til, utelukkende bestå av arbeidsinntekten etter skatt for dette året.

Men i den nye folketrygden er det ikke noen maksimalgrense på 40 år for opptjening. De som er født i 1954 eller senere, vil dermed tjene ytterligere på fortsatt jobbing, selv om de har 40 års opptjening når de fyller 62 år. (Kilde: Econ Pöyry) (ANB)

Annonse
Annonse

Ikke alle vil nyte godt av pensjonsreformen.

Den får ingen betydning for personer født i 1953 eller tidligere.

For dem som er født i perioden 1954-1962, får endringene kun delvis effekt.

Det er dermed bare dem som er født i 1963 eller senere, som får full effekt av reformen.

De som allerede har 40 års opptjening i gammel folketrygd når de fyller 62 år, vil ikke tjene opp ytterligere pensjonsrettigheter selv om de fortsetter å jobbe.

For dem vil gevinsten ved å stå i jobb ett år til, utelukkende bestå av arbeidsinntekten etter skatt for dette året.

Men i den nye folketrygden er det ikke noen maksimalgrense på 40 år for opptjening. De som er født i 1954 eller senere, vil dermed tjene ytterligere på fortsatt jobbing, selv om de har 40 års opptjening når de fyller 62 år. (Kilde: Econ Pöyry) (ANB)