JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Valg 2023

Mange velgere er redde for å gjøre noe feil: – Men det går ikke

Særlig unge velgere tror de kan gjøre noe galt når de skal avgi stemmen sin, forteller valgforsker Johannes Bergh.
Hvordan var dette igjen? Ikke alle er sikre på hva de skal gjøre inne i valglokalet.

Hvordan var dette igjen? Ikke alle er sikre på hva de skal gjøre inne i valglokalet.

Tore Fjeld

podkast@lomedia.no

«Jeg føler det er vanskelig.»

«Folk sliter med å skjønne hva de burde sette seg inn i.»

«Du trenger erfaring for å forstå hva partiene prøver å få fram.»

Da podkasten Rørsla snakket med unge mennesker på gata i Oslo, svarte flere at lokalvalget er vanskelig å forstå seg på.

Noen ønsket ikke å stemme fordi de ikke visste hva partiene står for. Andre forklarte at de ikke hadde satt seg godt nok inn i hvordan de skulle bruke stemmeretten sin.

– Særlig unge er redde for å gjøre noe feil, sier Johannes Bergh, forskningsleder ved Institutt for samfunnsforskning.

– Men det går ikke an, beroliger valgforskeren.

Hør lokalvalget forklart i podkasten Rørsla:

Rørsla valg

Valgdeltagelsen blant de yngste i befolkningen er beskjeden, skriver Statistisk sentralbyrå.

I 2019 la de frem statistikk som viste at kun halvparten av unge mellom 18-24 år stemte.

Bergh har forsket på valgdeltagelse i flere år. Han mener årsaken til at unge skygger valglokalene handler om frykten for å gjøre noe galt, og at de ser på valget som krevende.

– Man tror det er en hel jobb å sette seg inn i hva partiene står for. Det er selvfølgelig fint å ta valget på alvor og lese hele partiprogrammet, men det er ikke nødvendig, understreker Bergh.

Det sier valgforsker Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning.

Det sier valgforsker Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning.

Jonas Fagereng Jacobsen

Grunnen til at du stemmer som du gjør, må ikke være så komplisert, mener valgforskeren.

Han lister opp noen eksempler:

• Velger du et parti fordi du liker partilederen, er det helt greit.

• Å bruke stemmen din på én spesiell sak du er opptatt av, er også fint, forklarer han.

• Du kan også bruke stemmeretten din for å hindre at ett spesielt parti eller en politiker kommer til makten, og derfor stemme på noen helt andre.

– Om du har doktorgrad i politikk eller ikke har utdanning i det hele tatt, så teller stemmen din akkurat like mye, sier Bergh.

Fikk du med deg denne? Helsefagarbeider Ausra gikk fra Ap til Frp

Slik stemmer du

– Du kan ikke gjøre noe feil, så det trenger du ikke å tenke på, sier valgforsker Johannes Bergh.

Når du går inn i stemmelokalet vil du uansett bli fortalt hva du skal gjøre, forklarer han.

Du kan forhåndsstemme fram til 8. september, og da kan du avgi stemme hvor som helst i landet.

På valgkortet ditt står det hva som er din folkeregistrerte kommune og hvor du skal stemme på valgdagen.

Valgdagen er mandag 11. september.

– Legitimasjon er det eneste du trenger å ta med, sier Bergh.

Slik stemmer du:

• Vis legitimasjonen din slik at du krysses av i manntallet og blir vist inn i stemmelokalet.

• Her plukker du en rosa stemmeseddel fra det partiet du vil stemme på ved kommunevalget, og en blå til fylkestingsvalget. Hvert parti har en egen seddel.

• Hvis du vil kan du sette kryss på et av navnene på lista og stemme på enkeltpersoner. Det kalles kumulering.

• Du kan også skrive inn navnet på en politiker som står på en annen partiliste. La oss si du stemmer på Arbeiderpartiet, men det er en politiker i Høyre du liker veldig godt.

Da kan du skrive inn navnet til den politikeren i et felt nederst på stemmeseddelen. Dette kalles en «slenger».

• Putt stemmeseddelen i boksen.

Annonse
Annonse

Slik stemmer du:

• Vis legitimasjonen din slik at du krysses av i manntallet og blir vist inn i stemmelokalet.

• Her plukker du en rosa stemmeseddel fra det partiet du vil stemme på ved kommunevalget, og en blå til fylkestingsvalget. Hvert parti har en egen seddel.

• Hvis du vil kan du sette kryss på et av navnene på lista og stemme på enkeltpersoner. Det kalles kumulering.

• Du kan også skrive inn navnet på en politiker som står på en annen partiliste. La oss si du stemmer på Arbeiderpartiet, men det er en politiker i Høyre du liker veldig godt.

Da kan du skrive inn navnet til den politikeren i et felt nederst på stemmeseddelen. Dette kalles en «slenger».

• Putt stemmeseddelen i boksen.