I fjor gråt postansatte i Arendal av utmattelse på jobben. Nå er endelig trivselen tilbake

Alf Ragnar Olsen

alf@lomedia.no

– Fjoråret var tungt, men nå er trivselen tilbake, sier Elin Christensen og Tommy Blokken.

Distribusjonsleder Tommy Blokken og lokalt verneombud Elin Christensen viser frem enheten som huser to avdelinger med 40 ansatte.

Blytungt i 2020

Nå går tingene sin vante gang her. Men sommeren og høsten i fjor var tung. Usikkerheten rundt tidenes største nedbemanning tærte også på.

– Konsernet bommet på bemanningsbehovet og kuttet for mye. Vi kom veldig galt ut, sier Tommy Blokken.

Elin Christensen sier lokal ledelse heldigvis så at bemanningen var for lav.

– Det var full enighet om at det var behov for mer folk, sier Elin. Men det erfarne verneombudet medgir at perioden med usikkerhet og for lav bemanning var tung og tøff.

– Etter Black Friday kom tårene. Folk var overarbeidet og mengden med små pakker bare økte, sier hun.

At det var harde tak, bekrefter Tommy Blokken.

– Etter oppbemanning og opplæring har det blitt bra, sier han.

Men prosessen bak tidenes kutt er Elin fortsatt kritisk til.

– Det er fælt når ledelsen først kutter masse stillinger, håver inn bonuser for at de nedbemanner, og enda verre blir det når de bommet så voldsomt, sier hun.

Les også: Posten Norge sa opp for mange: – Det var umulig å forutse, svarer konsernledelsen

Usikker arbeidsplass

Redsel for å miste jobben og usikkerhet er tungt å bære, og det påvirker arbeidsmiljøet.

– Selv med over 30 års ansiennitet følte jeg meg utrygg. I januar reiste jeg på jobbsøkerkurs, for jeg har aldri skrevet en CV før. Det føltes ille. Sånn er det for de fleste i den situasjonen. Alt blir usikkert, sier Elin.

Verneombudet er glad det ordnet seg. For det er i Posten hun vil være.

Sånn er det også for Ingunn Hanssen, som nylig fikk fast stilling. Det er hun glad for.

– Absolutt, for det er et beintøft arbeidsmarked. Jeg har mange år i Posten, men sa opp i 2009-2010 etter pålegg om å kjøre moped i jobben. Det føltes så farlig at jeg sa nei og forlot Posten – ufrivillig, sier hun.

VIL TRENDEN VARE: PiP-pakkene har vært en suksess, og betyr mye. Vi er spente på om trenden med hjemlevering og netthandel under koronaen vil vare, sier Turid Blankenborg (f.v.), Elin Christensen, Leif Ove Tvermyr, Ingunn Hanssen, Tommy Blokken og Torgeir Fiane.

Alf Ragnar Olsen

Optimisme og trivsel

Tommy og Elin synes det er grunn til optimisme nå.

– Det er mye positivt. PiP-pakker er en suksess, og vi håper økt netthandel skal vare. Det er både trygt, enkelt og bra for Posten, sier de optimistisk.

Nedbemanninga var feilslått, mener duoen, men gjennomsnittsalderen på staben ved enheten sank fra 60 år til rundt 45 år. Nå ønsker de å ta vare på det gode miljøet.

– Definitivt, for trivsel er gull verdt. Forleden markerte vi tre ansatte som passerte 40 år som ansatt, og to som fylte 60 år – på trygt og enkelt vis. Totalt i år skal ti 60-åringer feires, tilføyer Elin.

Den milepælen er et stykke unna for Tommy, som ble rekruttert av onkelen sin. I år har han kvart århundre bak seg i Posten.

– Onkel fikk meg inn som «personlig tilkallingsvikar». Så ballet det på seg. Først som lørdags- og feriehjelp, før det ble fast jobb.

STÅR PÅ: Vi er opptatt av både miljøansvar og arbeidsmiljø. Det er flott at vi kan begrense miljøutslipp ved bruk av elbiler. Når folk står på i tøffe tider, er det fint at det verdsettes. De 5000 kronene i julebonus betydde kanskje enda mer i form av symboleffekt, sier Tommy Blokken og Elin Christensen i Arendal.

Alf Ragnar Olsen

Kollega Elin Christensen kan skilte med 32 år i postens tjeneste.

– Jeg begynte i Oslo, på posthallen i sentrum. En utrolig fin tid. Der jobbet jeg også i Postens internavis. Det var forresten mange om beinet da også. Over 1 000 som søkte seg inn, og jeg var en av 42 som fikk jobb. Det var stas! sier Elin.

Redusert omdeling ga nye og endrede rutiner. Budene må beherske flere ruter. Det er ikke like lett for alle, men Elin Christensen sier det har gått veldig greit.

– Nå kan jeg sju ulike ruter. Det har gått fint – takket være fleksibiliteten til Tommy. Vi med noen år på baken, får litt mer tid til opplæring enn de unge som tar nye ruter på strak arm. Det er godt med en leder som forstår at folk ikke er like, sier hun.

Utvider tilbudet: Posten trapper opp hjemlevering i koronastengte kommuner

Unngikk søndagsruter

Det slutter Leif Ove Tvermyr seg til. Han takket nei til AFP og foretrakk å stå i jobb.

– Etter 35 år ligger det i kortene at jeg trives. Akkurat nå er det slett ingen selvfølge, sier han.

HELDIG: – Det er et privilegium å ha en jobb å gå til, med trivelige kolleger og mye frihet. Særlig i en tid hvor flere bransjer ligger nede, sier Leif Ove Tvermyr.

Alf Ragnar Olsen

På transportsiden er Lars Ove Olsen distribusjonsleder. Han skryter av samarbeidet internt og i forhold til terminalen i Kristiansand.

– Samspillet gir flere fordeler for oss, kundene og miljøet. Terminalen har kort stopptid, slik at vi rekker å kjøre ut mye pakker og post samtidig. Det sparer tid og ressurser, siden vi unngår unødig parallellkjøring og separate bedriftspakke-ruter, forklarer han.

Søndagsjobbing på reklamedistribusjon er også unngått.

– Reklamen håndteres med 9-timersskift på mandagene. Slik får vi ha helgefri som før. Det betyr mye, sier Elin Christensen og Tommy Blokken.

Tall: Posten legger ned 25 postkontor. Bare seks blir igjen i hele Norge

Ungkar og spellemann

Ungdommene trives også her. Torgeir Fiane (26) nikker og ler. Han begynte som lørdagsvikar og tilkalling. Nå har han fast stilling, og er Tommys høyre hånd. I tillegg rekker han å være spellemann på fritida – da er han nemlig jazzpianist og bluesgitarist.

– Mange i familien har vært innom her – både tanta mi, en kusine og begge brødrene mine, så det var ikke tilfeldig for meg. Dessuten lar jobben seg fint kombinere med den andre jobben min, som musiker. Jeg er utdannet jazzpianist, legger han til.

Elin Christensen tilføyer at Torgeir er superflink, og at han sågar har underholdt for kollegene flere ganger.

– Få andre har egen jazzpianist på jobben, sier Elin og byr på hjemmelaget gulrotkake.

– Fredagene pleier vi å ha det litt trivelig, markere at det snart er helg og kose oss litt. Sånt gir trivsel. Nå skal vi også i gang igjen med en turgruppe som trimmer i lag. Siden trimrommet står brakk nå i koronatida blir det ekstra greit, smiler hun.

Det er Turid Blankenborg enig i.

– Elin har helt rett i det. Alt dette bygger trivsel. Det er godt å være her. Jeg er glad jeg takket nei til sluttpakke og heller hadde litt is i magen. For i min alder er nesten umulig å finne ny jobb, sier hun.