Ifølge en undersøkelse gjort av Posten sender én av tre over ti julekort, og seks av ti vil heller motta et håndskrevet julekort enn julegave.
Lena Knutli
Kortet vi nekter å gi slipp på
Til tross for e-post, SMS og sosiale medier er nordmenn fortsatt supernostalgiske når det gjelder julekort.
posthornet@lomedia.no
Rampete nisser, kanefart, stivpyntete juletrær, storslåtte vinterlandskap, julenek og julegris; i mer enn 130 år har nordmenn sendt hverandre julehilsener i form av julekort. Og selv om vi har så mange andre måter å hilse hverandre god jul på i dag enn på slutten av 1800-tallet, fortsetter vi tradisjonen.
Enquete: Skriver du julekort? (5 om sine julekort-vaner)
– Å skrive julekort handler om tradisjon og nostalgi, det er en tradisjon mange følger opp. Mange synes det er ekstra hyggelig å sende kort med den type motiv på. I et julekort kan man skrive mer personlig enn i statusfeltet på Facebook, mens i et julebrev kan man oppdatere mottakeren om hvordan familien har hatt det i løpet av det siste året, forklarer førsteamanuensis Berit Skog i sosiologi ved NTNU.
Mens julekort og julebrev er en engangsforeteelse, tror Skog at mange julekortskribenter bruker sosiale medier for å formidle julestemning og oppdatere venner og familie om julens gang.
– Julekort er ikke nødvendigvis det eneste mediet en bruker. Mange bruker tekstmeldinger og Facebook for å oppdatere hva man holder på med, sier hun.
Sender mange julekort
I år som i fjor forventer Posten at vi sender 15 millioner julekort og julebrev, til tross for at brevmengden for øvrig har gått ned med nesten ti prosent det siste året.
– Dette er en tradisjon mange nordmenn holder fast ved, og det er hyggelig for oss. Julen er høytid for oss i Posten. Vi elsker julekort og julepakker. Gleden av å levere og gleden av å motta henger sammen, sier informasjonsdirektør Tina Mari Flem i Posten.
Dagene før jul er Postens toppdager i antall postsendinger. Postvolumene på en slik dag er nesten dobbelt så stort som en gjennomsnittlig dag ellers i året.
– Det er spesielt dagene rett etter den 16. som er toppdagene, da kryr det av julekort vi skal frakte rundt om i det ganske postland, sier Flem.
Bilderikdom og humor
– Jeg synes egentlig det er ganske merkelig at man fortsetter å sende julekort i dag, sier Ivar Ulvestad.
Han har skrevet to bøker om postkortets historie i Norge, et land der kjærligheten for postkort har vært og fortsatt er stor.
Det typisk norske postkortet er motivet med storgårdene, som oftest fra Østlandet. Også presanger, engler og andre skapninger er populære motiv for norske julekort. I perioden mellom 1910 og 1960 hadde nesten alle julekort et av disse motivene.
– I de tidligste tidene valgte man hva som helst til julekort. Etter hvert ble det en markedsforståelse av hva som ville være en fordel å ha på kortene. Fra 1910 og fram til krigen var det en rikdom i hva som ble brukt som motiv. De som lagde julekort hadde stor fantasi, sier Ulvestad.
Slik er det nødvendigvis ikke i dag.
– Dagens postkort har mindre bilderikdom enn tidligere. Før kunne hva som helst brukes som julekort, og det var mye humor i kortene. Julekortene fortalte noe om egen smak. Nå har julekort blitt en konvensjon. Jeg tror ikke folk ser så nøye på selve julekortet i dag, mener Ulvestad.
Julepost:
Nordmenn sender over 15 millioner julekort og julebrev.
Det lages neste åtte millioner eksemplarer av årets julefrimerke.
De to siste ukene før jul behandler Posten 35 millioner brev og pakker.
80 prosent av juleposten går med tog.
Den lengste postruta er 360 kilometer, og starter i Mosjøen i Nordland.
Over ti prosent av all posten har feil adresse. Det tallet øker i jula, på grunn av gamle adresselister.
Julekortet
Verdens første julekort ble utgitt i England for 170 år siden.
I 1843 kom Sir Henry Cole på ideen om å trykke et julekort, slik at han i stedet for å bruke timer på håndskrevne hilsener til jul, kun trengte å tilføre mottagerens navn og sin egen underskrift. Kortet ble trykket i 1000 eksemplarer med påskriften «A Merry Christmas and a Happy New Year to you!». Og med det var en helt ny tradisjon skapt.
Det eldste, norske julekortet vi kjenner til er laget av Wilhelm Larsen og stammer fra 1883. Kortet viser en fjøsnisse som kaster snøballer mot en vegg. Mønsteret etter snøballene danner et «glædelig jul». Innen år 1900 var det vanlig å sende julekort i Norge.
Nissen med lue eller ei
Fjøsnissen har vært populær siden starten. Han representerer våre ønsker og lyster, og vårt humoristiske syn på verden. Som regel er han i godt humør, og har alltid noe finurlig fore, men nissen kan også være hevngjerrig og ondskapsfull. Felles for dem er at de er småvokste og utagerende.
Under krigen spilte postkortnissene en viktig rolle i etableringen av den norske motstanden. I 1941 ble Frank Wathnes julekortserie, som inneholdt norske nisser og flagg, beslaglagt og stanset i posten, med begrunnelse om at kortene stred mot flaggforordningen og ga uttrykk for ulovlig propaganda.
Det typisk norske julekortet har ikke religiøs symbolikk, men viser ofte aktiviteter man forbinder med jul som å hente juletre, pynte, forberedelser som baking, slakting og brygging, drikking og røyking, på vei til eller fra kirka eller uteaktiviteter som skigåing, aking og kanefart.
Kilde: «Norske postkort.
Kulturhistorie og samleobjekter».
Mest lest
Yngvil Mortensen
Ingrid (32) måtte kjempe i seks år for å overbevise Nav
Girteka anmeldes regelmessig for brudd på kabotasjereglene i Norge. Nå går politiet til sak mot selskapet på bakgrunn av 11 forhold.
Stein Inge Stølen
Transportgigant har kjørt ulovlig i Norge, ifølge politiet. Nå må selskapet møte i retten
Johan Mathis Gaup
Sven Tomas fikk 50.000 mer i startlønn i hjemkommunen enn nyutdannede i Oslo
BARNEVERN-JUS: - Barnevernet er ikke rettslig forpliktet til å finne et fosterhjem med samme kulturelle bakgrunn som barnets foreldre har, men må gjøre en innsats for å finne det, påpeker jus-professor Elisabeth Gording Stang.
Nadia Frantsen
Tvangsadoptert fra muslimsk til kristent hjem: Dette betyr dommen fra Strasbourg for barnevernet
Nav-ansatte Janne Cecilie Thorenfeldt tok arbeidergiveren for retten fordi hun mente at altfor mange kolleger hadde kunnet sjekke helseopplysningene hennes.
Ole Palmstrøm
Nav brøt loven overfor egen ansatt: Frikjennes likevel i tingretten
Erlend Angelo
Ekstrapensjonen AFP settes trolig på vent for mange slitere
Erlend Angelo
Baker Bjørn frykter strømprisene kan bety kroken på døra: – Så sint at jeg koker
Leif Martin Kirknes
Innfører forbud mot bemanningsbransjen i Oslo-området
Colourbox.com
Rekordhøye bonuser i 2021, samtidig som Norge var i krise
Ole Palmstrøm
Oskar (86) blir fulltids pensjonist: – Jeg kan jo ikke jobbe til jeg er 100
Hanna Skotheim
Full seier til AAP-aksjonen: Regjeringa skroter karensåret. Her er reaksjonene
Helge Rønning Birkelund
Kim André og Jøran fikk 35 avlysninger på to dager i desember. Siden har de ikke hatt noe å gjøre
Ole Palmstrøm
100-dagersplanen punkt for punkt: Slik har det gått med løftene fra Ap
Robin Olsen er administrerende direktør i Posnord Norge. Han mener manipulering av dokumentasjon er typisk for utenlandske firmaer som kjører i Norge, og at sjåfører derfor ikke mottar den lønna de har krav på. Samtidig utførte utenlandske lastebiler over 19 000 oppdrag i Norge for Postnord i 2021.
Stein Inge Stølen / Postnord
Postnord-direktøren mener forfalskning av lønnsdokumentasjon er «typisk»
Glen Musk
Per Einar har åpnet senteret etter femte nedstengning: – Det er både urettferdig og uforutsigbart
Jan-Erik Østlie
De skyhøye strømprisene har gjort noe med Jørn Eggum
Strømpriser og pandemi har preget regjeringens 100 første dager. – Jeg er glad og stolt over å lede en regjering som har vist seg så sterk og disiplinert til å jobbe med 100-dagersplanen til tross for dette, sier Jonas Gahr Støre.
Jan-Erik Østlie
Det har stormet rundt Støre-regjeringen de første 100 dagene. Dette tenker han nå
– Vi krever rett og slett nasjonal politisk kontroll over strømprisene. Det er handlingskraft for det i dag, sier Remy Penev.
Petter Pettersen
Hvis strømkrisa fortsetter, vil konsekvensene ramme hele samfunnet, mener aksjonsleder
TOPRISSYSTEM: Strømmen folk trenger til å varme opp huset og koke kaffe, må koste mindre enn strøm til boblebad og annet «luksusforbruk», mener SV.
Håvard Sæbø
SV går inn for statlig strømselskap og toprissystem
Kronikk
Jan-Erik Østlie
