JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Ifølge en undersøkelse gjort av Posten sender én av tre over ti julekort, og seks av ti vil heller motta et håndskrevet julekort enn julegave.

Ifølge en undersøkelse gjort av Posten sender én av tre over ti julekort, og seks av ti vil heller motta et håndskrevet julekort enn julegave.

Lena Knutli

Kortet vi nekter å gi slipp på

Til tross for e-post, SMS og sosiale medier er nordmenn fortsatt supernostalgiske når det gjelder julekort.



09.12.2014
12:00
03.11.2015 10:11

posthornet@lomedia.no

Rampete nisser, kanefart, stivpyntete juletrær, storslåtte vinterlandskap, julenek og julegris; i mer enn 130 år har nordmenn sendt hverandre julehilsener i form av julekort. Og selv om vi har så mange andre måter å hilse hverandre god jul på i dag enn på slutten av 1800-tallet, fortsetter vi tradisjonen.

Enquete: Skriver du julekort? (5 om sine julekort-vaner)

– Å skrive julekort handler om tradisjon og nostalgi, det er en tradisjon mange følger opp. Mange synes det er ekstra hyggelig å sende kort med den type motiv på. I et julekort kan man skrive mer personlig enn i statusfeltet på Facebook, mens i et julebrev kan man oppdatere mottakeren om hvordan familien har hatt det i løpet av det siste året, forklarer førsteamanuensis Berit Skog i sosiologi ved NTNU.

Mens julekort og julebrev er en engangsforeteelse, tror Skog at mange julekortskribenter bruker sosiale medier for å formidle julestemning og oppdatere venner og familie om julens gang.

– Julekort er ikke nødvendigvis det eneste mediet en bruker. Mange bruker tekstmeldinger og Facebook for å oppdatere hva man holder på med, sier hun.

Sender mange julekort

I år som i fjor forventer Posten at vi sender 15 millioner julekort og julebrev, til tross for at brevmengden for øvrig har gått ned med nesten ti prosent det siste året.

– Dette er en tradisjon mange nordmenn holder fast ved, og det er hyggelig for oss. Julen er høytid for oss i Posten. Vi elsker julekort og julepakker. Gleden av å levere og gleden av å motta henger sammen, sier informasjonsdirektør Tina Mari Flem i Posten.

Dagene før jul er Postens toppdager i antall postsendinger. Postvolumene på en slik dag er nesten dobbelt så stort som en gjennomsnittlig dag ellers i året.

– Det er spesielt dagene rett etter den 16. som er toppdagene, da kryr det av julekort vi skal frakte rundt om i det ganske postland, sier Flem.

Bilderikdom og humor

– Jeg synes egentlig det er ganske merkelig at man fortsetter å sende julekort i dag, sier Ivar Ulvestad.

Han har skrevet to bøker om postkortets historie i Norge, et land der kjærligheten for postkort har vært og fortsatt er stor.

Det typisk norske postkortet er motivet med storgårdene, som oftest fra Østlandet. Også presanger, engler og andre skapninger er populære motiv for norske julekort. I perioden mellom 1910 og 1960 hadde nesten alle julekort et av disse motivene.

– I de tidligste tidene valgte man hva som helst til julekort. Etter hvert ble det en markedsforståelse av hva som ville være en fordel å ha på kortene. Fra 1910 og fram til krigen var det en rikdom i hva som ble brukt som motiv. De som lagde julekort hadde stor fantasi, sier Ulvestad.

Slik er det nødvendigvis ikke i dag.

– Dagens postkort har mindre bilderikdom enn tidligere. Før kunne hva som helst brukes som julekort, og det var mye humor i kortene. Julekortene fortalte noe om egen smak. Nå har julekort blitt en konvensjon. Jeg tror ikke folk ser så nøye på selve julekortet i dag, mener Ulvestad.

Julepost:

Nordmenn sender over 15 millioner julekort og julebrev.

Det lages neste åtte millioner eksemplarer av årets julefrimerke.

De to siste ukene før jul behandler Posten 35 millioner brev og pakker.

80 prosent av juleposten går med tog.

Den lengste postruta er 360 kilometer, og starter i Mosjøen i Nordland.

Over ti prosent av all posten har feil adresse. Det tallet øker i jula, på grunn av gamle adresselister.

Julekortet

Verdens første julekort ble utgitt i England for 170 år siden.

I 1843 kom Sir Henry Cole på ideen om å trykke et julekort, slik at han i stedet for å bruke timer på håndskrevne hilsener til jul, kun trengte å tilføre mottagerens navn og sin egen underskrift. Kortet ble trykket i 1000 eksemplarer med påskriften «A Merry Christmas and a Happy New Year to you!». Og med det var en helt ny tradisjon skapt.

Det eldste, norske julekortet vi kjenner til er laget av Wilhelm Larsen og stammer fra 1883. Kortet viser en fjøsnisse som kaster snøballer mot en vegg. Mønsteret etter snøballene danner et «glædelig jul». Innen år 1900 var det vanlig å sende julekort i Norge.

Nissen med lue eller ei

Fjøsnissen har vært populær siden starten. Han representerer våre ønsker og lyster, og vårt humoristiske syn på verden. Som regel er han i godt humør, og har alltid noe finurlig fore, men nissen kan også være hevngjerrig og ondskapsfull. Felles for dem er at de er småvokste og utagerende.

Under krigen spilte postkortnissene en viktig rolle i etableringen av den norske motstanden. I 1941 ble Frank Wathnes julekortserie, som inneholdt norske nisser og flagg, beslaglagt og stanset i posten, med begrunnelse om at kortene stred mot flaggforordningen og ga uttrykk for ulovlig propaganda.

Det typisk norske julekortet har ikke religiøs symbolikk, men viser ofte aktiviteter man forbinder med jul som å hente juletre, pynte, forberedelser som baking, slakting og brygging, drikking og røyking, på vei til eller fra kirka eller uteaktiviteter som skigåing, aking og kanefart.

Kilde: «Norske postkort.

Kulturhistorie og samleobjekter».

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
09.12.2014
12:00
03.11.2015 10:11



Mest lest

Somieh Gholam Rasool ble sjukmeldt i ti dager med hjernerystelse, sov dårlig, gikk ned flere kilo og får fortsatt behandling for hode- og nakkesmerter.

Somieh Gholam Rasool ble sjukmeldt i ti dager med hjernerystelse, sov dårlig, gikk ned flere kilo og får fortsatt behandling for hode- og nakkesmerter.

Ole Martin Wold

Bussjåfør Somieh ble angrepet på jobb: – Plutselig kjenner jeg et hardt slag i ansiktet

Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum.

Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum.

Helge Rønning Birkelund

Her er Støre-regjeringens planer for arbeidslivet

Kjørelister som FriFagbevegelse har fått innsyn i, bekrefter at sjåførene har kjørt lange strekk. I timelistene er det utelukkende kjøretiden som er oppført som arbeidstid. Alt annet har vært gratisarbeid.

Kjørelister som FriFagbevegelse har fått innsyn i, bekrefter at sjåførene har kjørt lange strekk. I timelistene er det utelukkende kjøretiden som er oppført som arbeidstid. Alt annet har vært gratisarbeid.

Stein Inge Stølen

Sjåfører kan ha blitt svindlet for over 1000 kroner hver dag

Jan-Erik Østlie

Solberg-regjeringa vil kutte i feriepengar til arbeidslause neste år

MER GRENSEHANDEL: Solberg-regjeringa åpner opp for mer handling i Sverige, er budskapet fra blant andre fagforbundet NNN etter at statsbudsjettet ble lagt fram. (illustrasjonsfoto)

MER GRENSEHANDEL: Solberg-regjeringa åpner opp for mer handling i Sverige, er budskapet fra blant andre fagforbundet NNN etter at statsbudsjettet ble lagt fram. (illustrasjonsfoto)

Martin Guttormsen Slørdal

Statsbudsjettet er en gavepakke til svensk handel og matindustri, mener NNN-lederen

DET HASTER: De er i en akutt situasjon og må ha penger nå. Folk har mistet inntekten sin over natta. Man legger seg ikke akkurat opp en bufferkonto på arbeidsavklaringspenger. De er syke i tillegg. Det er jo derfor de får arbeidsavklaringpenger. Og så havner de i denne ståa, sier Mimir Kristjansson til FriFagbevegelse.

DET HASTER: De er i en akutt situasjon og må ha penger nå. Folk har mistet inntekten sin over natta. Man legger seg ikke akkurat opp en bufferkonto på arbeidsavklaringspenger. De er syke i tillegg. Det er jo derfor de får arbeidsavklaringpenger. Og så havner de i denne ståa, sier Mimir Kristjansson til FriFagbevegelse.

Nadia Frantzen

AAP-mottakerne kan ikke vente flere måneder. De må ha penger nå, mener Mimir Kristjansson

Martin Guttormsen Slørdal

Støre holder løftet om å doble fagforeningsfradraget

RØRT: – Jeg er nesten stum av glede, sier forbundsleder Johnny Hansen i Norsk Sjømannsforbund. I regjeringsplattformen blir det slått fast at sjøfolk skal ha norsk lønn i Norge. Arkivfoto

RØRT: – Jeg er nesten stum av glede, sier forbundsleder Johnny Hansen i Norsk Sjømannsforbund. I regjeringsplattformen blir det slått fast at sjøfolk skal ha norsk lønn i Norge. Arkivfoto

Tri Nguyen Dinh

Sjøfolket har kjempet i 13 år: Nå blir det norsk lønn i Norge

Håvard Sæbø

Slik vil Støre-regjeringa endre Nav

Regjeringen Støre møter kongen og kronprinsen i sitt første statsråd på Slottet torsdag.

Regjeringen Støre møter kongen og kronprinsen i sitt første statsråd på Slottet torsdag.

Håkon Mosvold Larsen / NTB

Den nye regjeringen er klar – Støre presenterer et ungt og kvinnesterkt lag

Terje Pedersen / NTB

Alle AAP-mottakere får beholde stønaden ut året

Alf Ragnar Olsen

LO skuffet over at kutt i offentlig sektor videreføres

Carina Arstad (49) kan strikke ved hjelp av en motorisert strikkemaskin. Her får hun litt hjelp av arbeidsleder Mikkel Hegna Eknes og ved siden av står gründer av Aurora verksted, Trine Dreyer.

Carina Arstad (49) kan strikke ved hjelp av en motorisert strikkemaskin. Her får hun litt hjelp av arbeidsleder Mikkel Hegna Eknes og ved siden av står gründer av Aurora verksted, Trine Dreyer.

Hanna Skotheim

På Aurora verksted får Carina (49) en ordinær arbeidshverdag samtidig som hun får den omsorgen hun trenger

Javad Parsa / NTB

Slik treffer statsbudsjettet lommeboka

Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre og Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum la onsdag fram regjeringsplattformen de skal styre på.

Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre og Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum la onsdag fram regjeringsplattformen de skal styre på.

Tri Nguyen Dinh

Dette ønsker Støre-regjeringa å gjøre med arbeidslivet. Se hele oversikten

REAGERER: Forbundsleder i Industri Energi, Frode Alfheim (t.h.) liker dårlig forslaget fra Rødt og Mimir Kristjansson om å stoppe å gi ut letelisenser.

REAGERER: Forbundsleder i Industri Energi, Frode Alfheim (t.h.) liker dårlig forslaget fra Rødt og Mimir Kristjansson om å stoppe å gi ut letelisenser.

Leif Martin Kirknes

MDG, Rødt og SV fremmer forslag om stans i tildeling av letelisenser på norsk sokkel

Eglė Rimdžiutė ir Mindaugas Giedraitis dirba kartu langų gamyboje Šiaurės Norvegijoje.

Eglė Rimdžiutė ir Mindaugas Giedraitis dirba kartu langų gamyboje Šiaurės Norvegijoje.

Tormod Ytrehus

Darbo užmokestis pritraukia darbuotojus migrantus iš Rytų Europos į Norvegiją. Eglei ir Mindaugui buvo svarbesni kiti dalykai

Jan-Erik Østlie

Ny måling: KrF i krise. Nå tviler også egne velgere på partiet

LIKER IKKE UTVIKLINGEN: Ole Morten Ellevsen og Monica Oshaug, delegater fra Bilpersonalets forening Trøndelag, liker dårlig utviklingen i bussbransjen med små stillingsbrøker og delte skift.

LIKER IKKE UTVIKLINGEN: Ole Morten Ellevsen og Monica Oshaug, delegater fra Bilpersonalets forening Trøndelag, liker dårlig utviklingen i bussbransjen med små stillingsbrøker og delte skift.

Ole Palmstrøm

– Bussbransjen skyter seg selv i foten

GJENVALG: Jane B. Sæthre ble tirsdag gjenvalgt som leder av Norsk Jernbaneforbund.

GJENVALG: Jane B. Sæthre ble tirsdag gjenvalgt som leder av Norsk Jernbaneforbund.

Ole Palmstrøm

Jane B. Sæthre er gjenvalgt som leder av Norsk Jernbaneforbund


Flere saker