Ifølge en undersøkelse gjort av Posten sender én av tre over ti julekort, og seks av ti vil heller motta et håndskrevet julekort enn julegave.
Lena Knutli
Kortet vi nekter å gi slipp på
Til tross for e-post, SMS og sosiale medier er nordmenn fortsatt supernostalgiske når det gjelder julekort.
posthornet@lomedia.no
Rampete nisser, kanefart, stivpyntete juletrær, storslåtte vinterlandskap, julenek og julegris; i mer enn 130 år har nordmenn sendt hverandre julehilsener i form av julekort. Og selv om vi har så mange andre måter å hilse hverandre god jul på i dag enn på slutten av 1800-tallet, fortsetter vi tradisjonen.
Enquete: Skriver du julekort? (5 om sine julekort-vaner)
– Å skrive julekort handler om tradisjon og nostalgi, det er en tradisjon mange følger opp. Mange synes det er ekstra hyggelig å sende kort med den type motiv på. I et julekort kan man skrive mer personlig enn i statusfeltet på Facebook, mens i et julebrev kan man oppdatere mottakeren om hvordan familien har hatt det i løpet av det siste året, forklarer førsteamanuensis Berit Skog i sosiologi ved NTNU.
Mens julekort og julebrev er en engangsforeteelse, tror Skog at mange julekortskribenter bruker sosiale medier for å formidle julestemning og oppdatere venner og familie om julens gang.
– Julekort er ikke nødvendigvis det eneste mediet en bruker. Mange bruker tekstmeldinger og Facebook for å oppdatere hva man holder på med, sier hun.
Sender mange julekort
I år som i fjor forventer Posten at vi sender 15 millioner julekort og julebrev, til tross for at brevmengden for øvrig har gått ned med nesten ti prosent det siste året.
– Dette er en tradisjon mange nordmenn holder fast ved, og det er hyggelig for oss. Julen er høytid for oss i Posten. Vi elsker julekort og julepakker. Gleden av å levere og gleden av å motta henger sammen, sier informasjonsdirektør Tina Mari Flem i Posten.
Dagene før jul er Postens toppdager i antall postsendinger. Postvolumene på en slik dag er nesten dobbelt så stort som en gjennomsnittlig dag ellers i året.
– Det er spesielt dagene rett etter den 16. som er toppdagene, da kryr det av julekort vi skal frakte rundt om i det ganske postland, sier Flem.
Bilderikdom og humor
– Jeg synes egentlig det er ganske merkelig at man fortsetter å sende julekort i dag, sier Ivar Ulvestad.
Han har skrevet to bøker om postkortets historie i Norge, et land der kjærligheten for postkort har vært og fortsatt er stor.
Det typisk norske postkortet er motivet med storgårdene, som oftest fra Østlandet. Også presanger, engler og andre skapninger er populære motiv for norske julekort. I perioden mellom 1910 og 1960 hadde nesten alle julekort et av disse motivene.
– I de tidligste tidene valgte man hva som helst til julekort. Etter hvert ble det en markedsforståelse av hva som ville være en fordel å ha på kortene. Fra 1910 og fram til krigen var det en rikdom i hva som ble brukt som motiv. De som lagde julekort hadde stor fantasi, sier Ulvestad.
Slik er det nødvendigvis ikke i dag.
– Dagens postkort har mindre bilderikdom enn tidligere. Før kunne hva som helst brukes som julekort, og det var mye humor i kortene. Julekortene fortalte noe om egen smak. Nå har julekort blitt en konvensjon. Jeg tror ikke folk ser så nøye på selve julekortet i dag, mener Ulvestad.
Julepost:
Nordmenn sender over 15 millioner julekort og julebrev.
Det lages neste åtte millioner eksemplarer av årets julefrimerke.
De to siste ukene før jul behandler Posten 35 millioner brev og pakker.
80 prosent av juleposten går med tog.
Den lengste postruta er 360 kilometer, og starter i Mosjøen i Nordland.
Over ti prosent av all posten har feil adresse. Det tallet øker i jula, på grunn av gamle adresselister.
Julekortet
Verdens første julekort ble utgitt i England for 170 år siden.
I 1843 kom Sir Henry Cole på ideen om å trykke et julekort, slik at han i stedet for å bruke timer på håndskrevne hilsener til jul, kun trengte å tilføre mottagerens navn og sin egen underskrift. Kortet ble trykket i 1000 eksemplarer med påskriften «A Merry Christmas and a Happy New Year to you!». Og med det var en helt ny tradisjon skapt.
Det eldste, norske julekortet vi kjenner til er laget av Wilhelm Larsen og stammer fra 1883. Kortet viser en fjøsnisse som kaster snøballer mot en vegg. Mønsteret etter snøballene danner et «glædelig jul». Innen år 1900 var det vanlig å sende julekort i Norge.
Nissen med lue eller ei
Fjøsnissen har vært populær siden starten. Han representerer våre ønsker og lyster, og vårt humoristiske syn på verden. Som regel er han i godt humør, og har alltid noe finurlig fore, men nissen kan også være hevngjerrig og ondskapsfull. Felles for dem er at de er småvokste og utagerende.
Under krigen spilte postkortnissene en viktig rolle i etableringen av den norske motstanden. I 1941 ble Frank Wathnes julekortserie, som inneholdt norske nisser og flagg, beslaglagt og stanset i posten, med begrunnelse om at kortene stred mot flaggforordningen og ga uttrykk for ulovlig propaganda.
Det typisk norske julekortet har ikke religiøs symbolikk, men viser ofte aktiviteter man forbinder med jul som å hente juletre, pynte, forberedelser som baking, slakting og brygging, drikking og røyking, på vei til eller fra kirka eller uteaktiviteter som skigåing, aking og kanefart.
Kilde: «Norske postkort.
Kulturhistorie og samleobjekter».
Julepost:
Nordmenn sender over 15 millioner julekort og julebrev.
Det lages neste åtte millioner eksemplarer av årets julefrimerke.
De to siste ukene før jul behandler Posten 35 millioner brev og pakker.
80 prosent av juleposten går med tog.
Den lengste postruta er 360 kilometer, og starter i Mosjøen i Nordland.
Over ti prosent av all posten har feil adresse. Det tallet øker i jula, på grunn av gamle adresselister.
Mest lest
TILSETTE HAR RETT PÅ TIPSEN: Tips er ei gåve som tilsette har eit rettskrav på, og som er eigendommen til tilsette. Det meiner LO-advokatane Håkon Angell og Fredrik Wildhagen som representerer dei tilsette på Hotel Bristol i Oslo og Fellesforbundet.
Tormod Ytrehus
Tilsette blir trekt i tips. No har dei saksøkt arbeidsgivaren
Hadde Erna Solberg vært statsminister, hadde hun sørget for å gjeninnføre «karensåret» for syke og skadde som lever av arbeidsavklaringspenger (AAP). Karensåret betyr ett år uten penger, selv om man ikke er ferdig avklart i verken Nav eller helsevesen. Etter ett år kan man søke på nytt om AAP.
Jan-Erik Østlie
Erna vil gjeninnføre året uten penger for folk på AAP
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) i møtet med avdeling 10 i Fellesforbundet. Her ved hovedtillitsvalgt Oksana Nilsen.
Tormod Ytrehus
Oksana ba om svar fra Støre: – Jeg tror ikke dere forstår hvor tøft vi har det
GRATULERER: I arbeidet med lovendringen har stortingspolitiker Tuva Moflag (lyst krøllete hår) hatt dialog med Zara-tillitsvalgte Alejandra Castro (t.v.). Nå er det tid for å feire. Zizzi-ansatte Mari Skogli (grønn genser) jubler med.
Leif Martin Kirknes
Butikkansatte jubler over lovendring: Nå skal heltid være normen
Statsminister Jonas Gahr Støre (t.v.) inviterer LO og de andre partene i arbeidslivet til møte om nytt utvalg. Her fra møte med LO i samarbeidskomiteen.
Martin Guttormsen Slørdal
Støre kaller inn til toppmøte for å dempe prisene og renta
FRA RØD TIL BLÅ Elektriker-sjef Glenn Hjelkerud er Arbeiderparti-mann i hjertet, men forteller at han nå ikke lenger vil stemme Ap.
Knut Viggen
Elektriker-sjef Glenn fikk nok. Nå har Ap-mannen skiftet side
Endre Sæther har fri annenhver fredag og mandag. Det er synonymt med langhelg på hytta.
Leif Martin Kirknes
Endre (63) jobber 80 prosent og får 90 prosent av lønna
Mimir Kristjansson (R) er ikke nådig i kritikken sin av Hans Andreas Limi og Frps kutt i AAP-ordningen.
NTB/Ole Berg-Rusten, Torstein Bøe
Raser over Frp-kutt: – Et målrettet angrep mot de som har minst
Høyre mener ett år uten penger for syke folk som ikke er ferdig avklart i Nav, er med på å få fortgang i prosessen med å avklare dem for arbeid eller trygd. Det såkalte karensåret ble innført i 2018 av Solberg-regjeringa og fjernet av Støre-regjeringa i år.
Jan-Erik Østlie
Nav avviser Høyres påstand om arbeidsavklaringspenger
PÅ JOBB: Cosmin er tilbake på jobb, og er svært fornøyd med Høyesterettsdommen.
Sissel M. Rasmussen
Cosmin ble utvist av landet etter han tok en søppelsekk. Så vant han i Høyesterett
Det kan lønne seg å sjekke opplysningene om inntekt og skattetrekk som arbeidsgiveren din sender til Skatteetaten.
Colourbox
Du kan få baksmell hvis sjefen ikke betaler riktig skatt for deg. Dette må du sjekke
Ole Palmstrøm
FHI-direktøren slår alarm: – Ekstremt risiko for at vi ikke klarer jobben vi er satt til å gjøre
En person er anmeldt for vold under LOs kartellkonferanse på Gol i Hallingdal.
Ole Palmstrøm
Voldshendelse på LO-konferanse er politianmeldt
Høyres alternative budsjett inneholder et kutt på 318 millioner kroner i regjeringas tannhelsereform.
Sissel M. Rasmussen
Kutt i tannhelsa: – Høyre gjør hullet i velferden enda større
NJF-leder Jane B. Sæthre advarer mot større avstand mellom folk og parti.
Ole Palmstrøm
Tillitsvalgte bekymret for Aps utvikling
Kommentar
Det er ikke nok for Ap og Støre å servere «menigheten» det de ber om, skriver Kjell Werner.
Ole Palmstrøm
«Litt mer ydmykhet hadde nok vært på sin plass, Støre»
I varehandelen jobber mange ansatte ufrivillig deltid. Nå styrkes deres rett til en fulltidsstilling.
Martin Guttormsen Slørdal
Nå kommer lovendringen som styrker ansattes rett til heltidsstillinger
Kommentar
Vi står overfor en mild versjon av Høyre. La dere ikke bli lurt, skriver Kjell Werner.
Herman Bjørnson Hagen
«Ikke la dere bli lurt av Høyre»
Eirik Dahl Viggen
Regjeringen vil fjerne fast støtte til Pårørendesenteret: – Jobben min er i fare
Kommentar
Å være rik er forjævlig. Hvorfor ikke bare betale skatten med glede og gi de ansatte en lønn å leve av i stedet? skriver Lars West Johnsen.
Colourbox
