Olav (57) savner kollegene i Postgirobygget: – Dette er et stusselig arbeidsliv

Alf Ragnar Olsen og Nina Hanssen

alf@lomedia.no, nina.hanssen@lomedia.no

Mens sjåførene, postbudene og terminalarbeiderne har det travlere enn noen gang, er andre henvist til hjemmekontortilværelse på ubestemt tid. En situasjon som slett ikke fortoner seg som noen dans på roser.

– «Går til jobb» hver dag

Det bekrefter Ragna Kyrkjebø, som normalt er å finne på Posthuset i Oslo sentrum. Der jobber hun med salg i Divisjon Post, med ansvar for de største brevkundene.

Kyrkjebø husker godt det som skjedde 12. mars i fjor, da statsministeren slo korona-alarm og nærmest stengte landet.

– Allerede før dette ble det gjort forberedelser. Vi delte oss i mindre grupper, for å være færre på jobb samtidig. Men da landet stengte, ble vi sendt på hjemmekontor alle sammen, sier hun.

Kyrkjebø begynte i Posten i 1981, i en tid da 35.000 jobbet der. Etter opplæring på Postskolen i Florø bar det til Oslo, der hun var innom flere ulike avdelinger og enheter.

Fra 2004 har hun utelukkende jobbet med brevpost - innen salg, utvikling og samarbeid opp mot storkunder, produksjonspartnere og leverandører.

Nå har det gått et år siden hun ble sendt på hjemmekontor. Et helt år. Ragna Kyrkjebø sier det føles uvirkelig.

– Hadde vi der og da blitt fortalt at dette skulle vare et helt år eller mer, så hadde det vært vanskelig å ta det innover seg. Jeg trodde ikke det å jobbe hjemmefra kom til å bli så ille. Men etter 2-3 uker måtte jeg ta grep. Trening er noe jeg liker, men det er en annen greie. Det ble etter hvert så mye tid innenfor veggene at jeg begynte å «gå til jobb». Det er min måte å kompensere for reiseveien man vanligvis har, smiler hun.

Les også: Hjemmekontor-reglene er 20 år gamle. Nå krever LO fornyelse

SPASERTUR: Ragna Kyrkjebø starter hver dag med en tur i nabolaget på Skedsmokorset. – Det ble så mye tid innenfor veggene at jeg tidlig begynte å «gå til jobb». Det er min måte å kompensere for reiseveien man vanligvis har, og det fungerer veldig bra, smiler hun.

Alf Ragnar Olsen

For Kyrkjebø har det vært viktig å ta vare på kontakten med kollegene.

– Vi har faste morgenbriefer, og aktiviteter underveis har vært gull verdt. Når lettelser i restriksjonene tillot det, møttes noen av oss fra jobben på kafé, og vi har hatt «walk’n talk»-turer der vi trimmer og tar lunsjen med ut på tur. Quiz har vi også hatt. Småting altså, men sånt gjør utrolig godt, smiler Ragna Kyrkjebø.

Ektemannen Svein jobber også hjemmefra, og Ragna Kyrkjebø er glad de har god plass i rekkehuset på Skedsmokorset.

– Han har arbeidsplass ved kjøkkenbordet, mens jeg har kontor på loftet, så vi slipper å tråkke hverandre på tærne. Vi kan ha møter og samtaler uten å forstyrre hverandre.

At skillet mellom jobb og fritid viskes ut, trekker Ragna Kyrkjebø fram som den største ulempen ved hjemmekontortilværelsen.

Hun slår også fast at det er mye man mister når kommunikasjonen foregår via skjerm, og ikke i møter der man kan se hverandres reaksjoner, kroppsspråk og der innskytelser og idémyldring skjer spontant. Men hun ser også fordeler.

– Tidsbesparelsen er stor. I stedet for å reise ut til kundene, tas møtene på Teams. Tiden til reising og kostnadene forbundet med det unngås, sier hun.

Ragna Kyrkjebø håper pandemien sakte nærmer seg slutten. Hun ler og sier det er aspekter ved arbeidsplassen hun trodde hun aldri skulle savne.

– Vet du, jeg savner den dårlige kaffen fra maskinene. Ikke på grunn av kaffen, men det var der man møttes for å prate om både jobb og annet, smiler Kyrkjebø – som også ser fram til å besøke sin mor på Vestlandet, så fort hun er blitt fullvaksinert.

Undersøkelse: Hjemmekontor har gitt vektøkning og dårligere helse

Lå flat ut med korona

På Høybråten møter vi controller Ingfrid Rennemo, som også har sin arbeidsplass i Posthuset. Det vil si; før koronaen forviste henne til hjemmekontor.

Nå jobber hun fra spisebordet hjemme med kalkyler, regneark og analyser. Hun husker godt mars-dagene i fjor.

– Vi flirte litt da det ble opprettet beredskapsgrupper på jobben. Det virket i overkant dramatisk. Men alvoret gikk fort opp for oss. Få dager senere stod Erna på tv-skjermen og sa at Norge måtte stenges ned.

ENSFORMIG: Controller Ingfrid Rennemo sier dagene lett blir veldig like når man jobber hjemmefra, så hytta på Blefjell har blitt brukt mye i helgene. – Man sitter jo her og ser i veggene. Så det gjør godt med en avveksling, sier hun.

Alf Ragnar Olsen

Dialekten røper at hun er nordlending, og Ingfrid tilbrakte en periode av koronasommeren i fjor i barndomshjemmet på vakre og ville Eggum i Lofoten.

Nå er hun tilbake ved spisebordet i den romslige stua i eneboligen på Høybråten. Der trives hun, men året som har gått, har gitt blandede erfaringer.

– Vi har gjesterom og god plass til hjemmekontor, men jeg trives best her, smiler hun - og byr på kaffe.

I september hadde hun maks uflaks og pådro seg koronasmitte.

– De som sier korona er som en vanlig influensa, vet ikke hva de snakker om. Jeg lå flat ut i fire dager og var helt knekt. Sørget for å sove mest mulig og kom meg gjennom det. Jeg var jo ingensteds på det tidspunktet, og det er fortsatt en gåte for meg hvor jeg fikk viruset.

Hjemmekontortilværelsen er hun passe tilfreds med.

– Jeg var skeptisk til hjemmekontor, og jeg har jo fått bekreftet at å ha det sånn på heltid, ikke er noe jeg ville valgt. Rett og slett fordi jeg er altfor sosial, men også fordi jeg ser hvor viktig jobbinnspill prat og samarbeid på kontoret gir.

Brorparten av i uka har hun hjemmekontoret for seg selv. Mannen Odd Rune, som også jobber i Posten, er på reisefot deler av uka i forbindelse med prosjekter han har ansvar for. Ingfrid sier dagene lett blir veldig like når man jobber hjemmefra, så hytta på Blefjell har de to brukt mye i helgene.

– Man sitter jo her og ser i veggene. Så det gjør godt med avveksling. Jeg har også hatt med venninner på hytta, innenfor de da gjeldende restriksjoner, såklart. Nå vurderer jeg å forflytte meg til barndomshjemmet mitt i Lofoten et par uker, om det lar seg gjøre. Fordelen med hjemmekontor er jo at man kan jobbe fra nær sagt hvor som helst, sier Rennemo - som har jobbet i Posten siden 1980.

– Det jeg savner mest etter ett år på hjemmekontor, er de fine folkene på jobb, fredagspils med kolleger og trivelig prat ved kaffemaskinene i Posthuset. Jeg håper det snart blir en del av hverdagen igjen, smiler Ingfrid.

Koronautbrudd: Engstelige ansatte stiller på jobb selv om terminalen er koronarammet: – Posten skal og må fram

– Et stusselig arbeidsliv

Olav Garberg (57) gledet seg til litt kortere reisevei til og fra jobben i Postgirobygget i Oslo da han og familien flyttet nærmere sentrum. Men at det ikke skulle bli noen reisevei i det hele tatt, hadde han aldri forutsett.

– Dette er et stusselig arbeidsliv, sier trønderen da vi møter han på «arbeidsstasjonen» midt mellom stuen og kjøkkenet i den moderne leiligheten i Kværnerbyen.

Han er ikke i tvil om hva han savner mest.

– Det er å drikke øl med arbeidskolleger etter jobb, sier han.

STUSSELIG: – Jeg går noen små turer med hunden vår Balder, men det blir mye stillesitting her, innrømmer Olav Garberg – som håper normale arbeidsdager snart blir en virkelighet.

Alf Ragnar Olsen

Garberg har jobbet i Posten siden 1983 og har både vært postbud og jobbet i skranken før han begynte å jobbe med økonomi og administrasjon.

– Jeg trives godt i Posten, men det var slitsomt å pendle fra Skedsmokorset, så vi kjøpte oss leilighet i Oslo, sier han.

Nå bor Garberg veldig nær sentrum sammen med sin kone, en bonusdatter og «Balder» – en liten, nysgjerrig tibetansk spaniel, som fotfølger ham til en hver tid.

– Jeg går noen små turer med Balder, men det blir mye stillesitting, innrømmer postmannen som byr på kaffe i det moderne kjøkkenet.

– Jeg håper det blir bedre når det blir bart og jeg kan sykle mer. Jeg er glad i å sykle rundt i byen, sier han og viser oss utsikten fra verandaen.

Lengselen i blikket tyder på at han savner sitt sosiale liv.

– Musikk inspirerer meg, men det er ikke det samme å høre på musikk i høretelefoner. Det er klart mye bedre å oppleve levende musikk eller teater sammen med andre, sier han.

– Det funker å jobbe her og ha daglige møter på Teams, men det blir ikke det samme uten fysisk nærvær.

Arbeidsgiveren har dekket kontorutstyr til å ha hjemme. Selv fikk han ny kontorstol, en matte og en hev- og senkepult, slik at han kan variere arbeidsstillingen.

Utstyret får han beholde, og Garberg tror det blir mer hjemmekontor også når pandemien er over. Selv om det går greit å jobbe hjemmefra, håper Garberg situasjonen snart normaliseres.

– Når samfunnet er stengt ned og arbeidslivet er flyttet over på en skjerm, føles alt litt stusselig, ja, sier han.