JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
FORTELLINGER: Som postbud får Mercedes Gonzalez Arcones høre mange historier fra dagens Spania. Selv tyr hun til humor og musikk for å holde motet oppe på den daglige ruta.

FORTELLINGER: Som postbud får Mercedes Gonzalez Arcones høre mange historier fra dagens Spania. Selv tyr hun til humor og musikk for å holde motet oppe på den daglige ruta.

ALFREDO CALIZ

Spansk post i motbakke

På den daglige ruta har postbud Mercedes Gonzalez Arcones byttet ut triste radionyheter med 80-tallsmusikk til å bli glad av.



11.01.2014
12:00
19.12.2013 11:40

anne.siri.rena@lomedia.no

Klokka har så vidt passert halv åtte. Morgenen er ennå beksvart i Villanueva del Pardillo, en liten by en drøy times kjøring fra Madrid sentrum. Været bærer bud om regn. Det lokale sorteringskontoret for posten våkner sakte, blå- og gulkledde ansatte tar tak i dagens brev og pakker. Dette skal sorteres, fordeles, fraktes ut til folket. Alt må være ute innen halv tre.

Sitter i fingrene

Raske hender blar gjennom bunker, legger konvoluttene dit de skal. Ulikt Norge har maskinell sortering fortsatt ikke tatt over for den manuelle, her er det budene selv som sorterer før de leverer ut posten.

– Teknikken sitter, jeg trenger ikke tenke særlig, forklarer Mercedes Gonzalez Arcones, og prater om andre ting mens fingrene går av seg selv.

I konvoluttene ligger det mest regninger og brev fra bedrifter og det offentlige. Postkort og private brev er det nesten slutt på.

– Mobilen, e-posten og alt det andre har tatt over her som andre steder. Lavere inntekter gjør også at folk sender mindre post enn før. Men det tar seg opp rundt juletider, fortsetter Mercedes.

I 16 år gikk hun i ulike vikariater i det statlige postselskapet Correos, før hun fikk fast stilling i 2006. Men hun føler seg fortsatt ikke helt trygg.

Vikaren

Radioen kommer på, praten i de små lokalene øker i takt med at dagen ute blir lysere. Antonio Villalba er vikaren som blir oppringt og må steppe inn på kort varsel. Han er en av de mange i selskapet som går på midlertidig kontrakt, og som har mest å gjøre når det er ferieavvikling eller høysesong for utdeling av post. Engasjementene kan være av kort eller lengre varighet, han jobber ved ulike filialer, og i perioder går han helt uten å ha noe å gjøre. Det er så å si umulig å få fast ansettelse. Midlertidige ansettelser har blitt langt vanligere med finanskrisen i Spania.

José Sayagués, generalsekretæren i postfløyen i fagforeningen Unión General de Trabajadores (UGT), forteller at Correos har redusert antall ansatte med 12 000 de siste ti årene.

– Ingen har blitt oppsagt i løpet av den økonomiske krisa, det har vært såkalt naturlig avgang der folk ikke har blitt erstattet, kommenterer Sayagués.

UGT kjemper for faste stillinger, mens midlertidige ansettelser øker i omfang.

– UGT står på for at folk skal få så anstendige jobber som mulig. Vi har vilje og mot til å kjempe, vel vitende om at det vi gjør aldri er nok. Det er alltid bedriftene som sitter med makten, fortsetter Sayagués.

Eldst i flokken

Mens vikaren Antonio er den eneste i rommet uten blå og gule Correos-klær, er Carlos Lara den eneste som bærer slips over nystrøket skjorte. 55-åringen har vært ansatt i Correos i til sammen 36 år, og har planer om å runde av karrieren ved 60. Det kan han, med såpass lang ansiennitet og med tittel som funksjonær. Om ikke regjeringens pensjonsreform tvinger han til å jobbe lenger.

– Hvorfor jeg går med slips? Det må du spørre de andre om, sier han, ler litt.

– Det er fordi du er eldst, parerer en av kollegene raskt, og tar samtidig et kraftig tak i beltespenna til sin voksne kollega.

– Se, dette er ekte, gammeldags vare!

De fleste ler. Morgenen er godt i gang, snart er det tid for 20 minutters frokostpause på den lokale kafeen. Kaloriene kan behøves, for mellom halv ti og halv tre er det postombæring, og ikke særlig rom for hvile.

Sterkere sammen

Samtidig, på Europas største hotell rett ved Madrids hovedflyplass, har UGT samlet 500 tillitsvalgte fra statlig sektor til en tre dager lang kongress. Dette skjer hvert fjerde år. Stemningen er høy og hektisk, men det er nok mer et resultat av fellesskapsfølelse enn noe annet, blant postfolk, politi, helsearbeidere, administrasjonsansatte og brannmenn. Én etter én går på talerstolen med vitnesbyrd fra dagens Spania. Lederen av landets sosialistparti, Alfredo Pérez Rubalcaba, sier han står last og brast med fagbevegelsen sånn at bedriftseiere i landet ikke skal få all makt. Partiet hans, som tapte valget i 2011, rakk å kutte i budsjetter og lønninger. Mange sosialister og fagorganiserte følte seg sveket av egne politikere. De borgerlige som overtok har fortsatt med nedskjæringene. Generalsekretær Julio Lacuerda i UGT er ikke i tvil om hvilket parti som er best for fagbevegelsen.

– Sosialistene lytter mer til oss, vi trenger dem i regjering. Den kollektive tankegangen er viktigere enn noen gang. Nå skal vi bygge sterke politiske allianser og gjenoppta den positive samfunnsutviklingen vi hadde for få siden, sier han.

Lacuerda forteller at flere medlemmer har vært nødt til å melde seg ut av UGT. Enten har de mindre penger – eller de har ikke jobb i det hele tatt. Motgangen til tross, stemningen på kongressen har vært positiv.

– Å møtes på denne måten gjør oss sterkere sammen, sier han.

Verre for organiserte

En av deltakerne på kongressen er Emilia Gonzalez Sanchez. I 37 år har hun jobbet i sentraladministrasjonen i det spanske politiet. Nå har hun mistet 15 fridager, gått ned fem prosent i lønn – ei lønn som for alle statlige ansatte er fryst – og har som de andre blitt fratatt feriepenger. Opp mot hundre tusen har mistet jobbene sine i offentlig sektor.

– For oss har arbeidsvilkårene alltid blitt justert til det bedre. Lønna, som aldri har vært veldig bra, har gått litt opp. Ikke mye, men alltid noe. Nå går det bare motsatt vei, forteller 62-åringen.

Hun er rolig og klar i blikket, sier hun er mer enn rede til å gjenoppta de kollektive lønnsforhandlingene som nå er så godt som ikke-eksisterende. José Luis Fluixa, en ung politibetjent, forteller at det er langt vanskeligere å være tillitsvalgt, især på heltid, nå enn før.

– Høyresiden kriminaliserer fagforeningene, noe som preger den offentlige debatten, hevder Fluixa.

80-tallsmusikk

Tilbake til Villanueva del Pardillo, den lille byen som utseendemessig ikke er helt på høyde med landets mange turistmagneter. Regnet pøser og gatene er så godt som folketomme. Søppel ligger i gatene mer enn vanlig, avisa El Pais har skrevet om søppeltømmerne i Madrid som i en periode gikk til streik. Halvferdige bygninger står som monumenter over den økonomiske situasjonen i dagens Spania.

Fem år etter at finanskrisa var et faktum, går Mercedes Gonzalez Arcones gatelangs med trillebagen sin, der mye av innholdet er trafikkbøter. Hun sier hun sparer pengene medlemskapet i et treningsstudio ville ha kostet fordi hun rører seg så mye i jobben. Kvikk i steget, kjapp i replikken. Alltid med lyd på ørene.

– Men nå har jeg sluttet å høre på nyheter, det har blitt for ubehagelig. Jeg har byttet ut krisesnakk med livsbejaende 80-tallsmusikk, forteller hun, idet hun åpner nok ei dør inn til et leilighetskompleks for å finne postboksene.

– Hvordan opplever du krisa landet er i?

– Det er mye tristesse og sinne, både i gatebildet og blant folk. Og så har utallige barer måttet stenge dørene, noe som er svært alvorlig i dette landet.

Mercedes blunker og sier det var ment som en spøk, men i virkeligheten er det ramme alvor. De statlige nedskjæringstiltakene har gått svært hardt utover arbeidsmiljøloven. Blant annet kan en arbeidsgiver redusere arbeidsstokken uten forhandlinger og uten å blande inn det offentlige.

Sin egen kollega

Carlos Lara løper med sine nye og blankpussede sko inn og ut av bilen, bærer pakker og brev, hysjer på bikkjer, ringer på klokker og venter på at folk skal åpne dører og porter. Han er trolig en av landets mest iherdige budbringere. Brev- og pakkevolumet er ekstra høyt disse par dagene fordi det har vært offisielle fridager og attpåtil helg. I går delte han ut 177, i dag 130. Signeringsmaskina fungerer ikke og alt av papir blir vått på grunn av regnet. Han banner ikke høyt, blir ikke tydelig irritert. Men han snakker med seg selv – ustanselig.

– Hahaha! Jeg vil påstå at alle postbud blir litt smågærne på grunn av alt stresset. Det er derfor vi snakker med oss selv, og i tillegg så svarer vi, humrer han.

Og fortsetter:

– Jeg vet jeg er heldig.

I likhet med andre offentlige ansatte har Carlos Lara måttet tåle både redusert lønn og færre fridager, men står selv ikke i fare for å bli arbeidsledig sånn som det er nå. Alle de tre barna hans har jobb, mens kona er hjemmeværende. Familien klarer seg tross alt godt.

En dag i morgen

Klokka nærmer seg halv tre, det er på tide å finne tilbake til start for å gjøre opp status, si takk for i dag. Carlos parkerer bilen, Mercedes setter fra seg ei våt tralle. Det regner fortsatt. Inne på kontoret er stemningen betydelig lettere etter alle timene som har gått. Noen diskuterer fotball, Real Madrid skal møte Juventus på hjemmebane dagen etter. Men billettene er dyre, så det blir enten å se den på tv eller å finne en bar med storskjerm. Noen kommenterer kontoret og menneskene, at livet som leves her er som tatt ut fra en scene i den spanske regissøren Pedro Almodóvars surrealistiske filmunivers. Postbudet Carlos Lara skulle fått hovedrollen, sier de, ler litt.

På kontoret lar de post være post, det som ikke ble delt ut i dag, blir liggende til neste økt. På UGT-kongressen synger de Internasjonalen med nevene knyttet i været før de takker for denne gang. Det kommer en dag i morgen.

Spanias postvesen:

Det statlige selskapet Correos har 57 000 ansatte

Nesten 9000 færre ansatte siden 2010.

Brevvolumet falt med over 10 prosent i fjor.

Correos hadde i 2012 et negativt resultat på 4 millioner euro etter skatt.

Lønn for en vanlig postansatt er rundt 1 300 euro i måneden, under 11 000 norske kroner.

Landet innførte det tredje postdirektivet i 2011.

Correos’ konkurrent er Unipost. Selskapet eies 60 prosent av spansk privatkapital, 40 prosent av tyske Deutsche Post.

Kilder: Correos’ årsrapport fra 2012 og UGT.

Ny arbeidsreform:

Den spanske regjeringa hevder at reglene som tidligere regulerte arbeidsmarkedet, var til hinder for økonomisk vekst. I 2012 ble dette vedtatt:

Arbeidsgiver kan redusere arbeidsstokken uten forhandlinger.

Arbeidsgiver kan kutte i lønn og redusere arbeidstid uten forhandlinger så lenge det kan begrunnes i økonomiske, tekniske eller konkurransemessige forhold.

Lokale avtaler er overordnet nasjonale tariffavtaler.

Kilder: Det spanske arbeidsdepartementet og frifagbevegelse.no

Kort om krisa:

Historisk var det konkursen i Lehman Brothers i USA i 2008 som førte til at boligboblen sprakk, og at banklån ikke lenger var basert på virkelige verdier. Finanskrisa var et faktum og spredte seg i hurtig tempo til andre land.

Rundt seks millioner spanjoler – om lag 27 prosent av befolkningen – er i dag arbeidsledige, viser tall fra det spanske arbeidsdepartementet. Ungdomsledigheten nærmer seg 60 prosent. Landet har høy langtidsledighet, utstrakt akademikerledighet. Godt over 20 prosent av befolkningen lever under fattigdomsgrensa, tre ganger så mange som før krisa.

Finanskrisa har ført til en rekke kutt i offentlige velferdstjenester: arbeidsledighetstrygden ytes i maks to år, sykepengene er redusert. Det er økte egenandeler på helsetjenester og skatten har økt. Feriepengebeløpet er redusert.

Den spanske regjeringa erklærte tidligere i høst at landet var ute av resesjonen, og fra juli til september ble det registrert en vekst på 0,1 prosent. Økonomer advarer likevel mot for stor optimisme: ledigheten vil fortsette å være høy og lønningene lave, samtidig som de faglige rettighetene for ansatte svekkes.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
11.01.2014
12:00
19.12.2013 11:40



Mest lest

350.000 av dem som har vært ledig i 2020, får ikke feriepenger neste sommer av dagpengene de har fått utbetalt i år.

350.000 av dem som har vært ledig i 2020, får ikke feriepenger neste sommer av dagpengene de har fått utbetalt i år.

Emmie Olivia Kristiansen

350.000 dagpengemottakere kan gå glipp av feriepenger neste år

FORSKJELLER: – Det er forskjeller mellom by og bygd, men det er bemanningsproblematikk svært mange steder. Dette må løses nå, og vi forstår at medlemmene opplever hverdagen som uforutsigbar. Tiltak er på gang, og vi har dialog om dette, sier de sentralt tillitsvalgte Jarle Eide, Helge Mathisen, Terje Nordgulen og Vivian Grimelid i Fagforbundet Post og finans Vestlandet.

FORSKJELLER: – Det er forskjeller mellom by og bygd, men det er bemanningsproblematikk svært mange steder. Dette må løses nå, og vi forstår at medlemmene opplever hverdagen som uforutsigbar. Tiltak er på gang, og vi har dialog om dette, sier de sentralt tillitsvalgte Jarle Eide, Helge Mathisen, Terje Nordgulen og Vivian Grimelid i Fagforbundet Post og finans Vestlandet.

Alf Ragnar Olsen

Posten Norge sa opp for mange: – Folk kom gråtende til meg

SIER IFRA: – Når jeg mener Nav har konkludert feil, har jeg anbefalt at Nav ikke stanser stønad eller at Nav må innvilge stønad. Jeg har da påpekt at økonomisk uforutsigbarhet skaper sterk uro og bekymring, noe som forstyrrer behandling i vesentlig grad, sier lege Paul Kavli.

SIER IFRA: – Når jeg mener Nav har konkludert feil, har jeg anbefalt at Nav ikke stanser stønad eller at Nav må innvilge stønad. Jeg har da påpekt at økonomisk uforutsigbarhet skaper sterk uro og bekymring, noe som forstyrrer behandling i vesentlig grad, sier lege Paul Kavli.

Yngvil Mortensen

Nav anklager lege for å bidra til trygdemisbruk: – Jeg gjør jobben min

Colourbox

Feriepengene er utrygge, det haster å endre loven, mener LO

Paul S. Amundsen

På 18 år har vekternes tillegg for natt og helg kun økt med seks kroner

MINIMAL MARGIN: Bussene blir ikke parkert fra neste uke grunnet ny streik, etter at uravstemningen viste at 50,44 prosent av bussjåførene stemte ja til meklingsresultatet.

MINIMAL MARGIN: Bussene blir ikke parkert fra neste uke grunnet ny streik, etter at uravstemningen viste at 50,44 prosent av bussjåførene stemte ja til meklingsresultatet.

Tormod Ytrehus

Under 100 stemmer avgjorde bussoppgjøret. Nå får sjåførene ny lønn

Sykepleiere og lærere sa nei til resultatet i kommuneoppgjøret. Dermed øker faren for streik.

Sykepleiere og lærere sa nei til resultatet i kommuneoppgjøret. Dermed øker faren for streik.

Leif Martin Kirknes

Sykepleiere og lærere sier nei til lønnsoppgjøret. Hva skjer nå?

Ti år etter at han falt på jobb og brakk ryggen, inngikk tidligere rørlegger Vidar Sagen i 2018 et forlik med Alpha Insurance, som skulle sikre ham 850.000 kroner i yrkesskadeerstatning. Så gikk det danske forsikringsselskapet konkurs.

Ti år etter at han falt på jobb og brakk ryggen, inngikk tidligere rørlegger Vidar Sagen i 2018 et forlik med Alpha Insurance, som skulle sikre ham 850.000 kroner i yrkesskadeerstatning. Så gikk det danske forsikringsselskapet konkurs.

Håvard Sæbø

Vidar (68) skulle få 850.000 kroner etter ulykken på jobben. Så gikk selskapet konkurs

Leif Martin Kirknes

Nå skal det svi mer å si opp jobben

FRIR TIL UNGE NORDMENN: Tradisjonelle danske fagforeninger blør medlemmer til den alternative fagforeningen Krifa, som gjør nye framstøt i det norske markedet.

FRIR TIL UNGE NORDMENN: Tradisjonelle danske fagforeninger blør medlemmer til den alternative fagforeningen Krifa, som gjør nye framstøt i det norske markedet.

colourbox.com

«Billig-fagforening» vil nå unge: Har ingen tariffavtaler og tror ikke på streik

Gorm Kallestad / NTB

Regelendring fra regjeringen vil tvinge mange over på uførepensjon, mener LO-topper

Første mulige streikedag for sykepleierne i kommunene blir mandag 23. november.

Første mulige streikedag for sykepleierne i kommunene blir mandag 23. november.

Leif Martin Kirknes

Datoen er satt: Dette kan bli første streikedag for sykepleierne og lærerne

FÅR IKKE TARIFFAVTALE: Tom Eirik Leistad (til venstre) og Morten Rabben jobber på Nokian Dekk AS sitt sentrallager i Trondheim. Siden mandag 19. oktober har de streiket for en tariffavtale bedriften nekter dem.

FÅR IKKE TARIFFAVTALE: Tom Eirik Leistad (til venstre) og Morten Rabben jobber på Nokian Dekk AS sitt sentrallager i Trondheim. Siden mandag 19. oktober har de streiket for en tariffavtale bedriften nekter dem.

Roy Ervin Solstad

– Det er jo litt rart å kalle det lønnsforhandlinger, når vi aldri forhandler om lønn

Bussjåfør Ørjan Takle tvilte seg til et ja. Kollega Øyvind Selnes stemte nei.

Bussjåfør Ørjan Takle tvilte seg til et ja. Kollega Øyvind Selnes stemte nei.

Håvard Sæbø/Tormod Ytrehus

Bussoppgjøret: Ørjan stemte ja, Øyvind stemte nei. Nå sender begge en advarsel til arbeidsgiverne

Arkivfoto.

Arkivfoto.

Håvard Sæbø

Nå må medlemmene i hotell og restaurant selv ta stilling til om de vil streike for bedre lønn

FIKSER SKOLEN: Sebastian Hestø droppet ut fra videregående. Nå kommer han seg opp om morgenen og har han funnet seg til rette på Vg2 byggteknikk.

FIKSER SKOLEN: Sebastian Hestø droppet ut fra videregående. Nå kommer han seg opp om morgenen og har han funnet seg til rette på Vg2 byggteknikk.

Martin Guttormsen Slørdal

– Hvert år har vi elever som sier at «dere berga livet mitt»

Ole Palmstrøm

Både kunder og ansatte i villrede: – Hæ? Skal Trondheim postkontor legges ned?

STØTTE: SV-leder Audun Lysbakken (til høyre) tok seg tid til å dra på Youngstorget for å snakke med streikende vektere torsdag. Her er han i prat med hovedtillitsvalgt i Securitas, Robert Ball (til venstre), og forbundssekretær i Norsk Arbeidsmandsforbund, Terje Mikkelsen.

STØTTE: SV-leder Audun Lysbakken (til høyre) tok seg tid til å dra på Youngstorget for å snakke med streikende vektere torsdag. Her er han i prat med hovedtillitsvalgt i Securitas, Robert Ball (til venstre), og forbundssekretær i Norsk Arbeidsmandsforbund, Terje Mikkelsen.

Jan-Erik Østlie

Midt i streiken har to store vaktselskaper permittert sine hovedtillitsvalgte: – Rystende

Hovedtillitsvalgt Robert Ball i Securitas er 60 prosent permittert.

Hovedtillitsvalgt Robert Ball i Securitas er 60 prosent permittert.

Brian Cliff Olguin

Securitas permitterer klubbleder Robert midt under vekterstreiken

NYTT DIREKTIV PÅ TRAPPENE: Direktivet sier at alle arbeidstakere skal ha tilgang til minstelønn, enten gjennom tariffavtale eller gjennom lovfestet minstelønn.

NYTT DIREKTIV PÅ TRAPPENE: Direktivet sier at alle arbeidstakere skal ha tilgang til minstelønn, enten gjennom tariffavtale eller gjennom lovfestet minstelønn.

Ole Palmstrøm

Nå kommer EU-loven om minstelønn


Flere saker