Vegard Holm, Transportarbeideren

vegard.holm@lomedia.no

Arbeidsretten slo fast at forbundets Rammeavtale for havnearbeidere ikke skal gjelde ved lossing og lasting av skip for bedriften Asco utenfor Stavanger. Dommen gir ny ammunisjon til arbeidsgiverne i Norge.

For femten år siden tapte havnearbeiderne i England sin siste skanse i Liverpool. Havnearbeiderne i resten av Europa har kjempet mange kamper etter den tid. To forsøk (havnepakke 1 og 2) fra EU på å liberalisere og konkurranseutsette havnene er slått tilbake. Men nye angrep er ventet. Havnepakke (Port Package) 3 er på beddingen med nye angrep på havnearbeiderne.

I Australia og New Zealand har forsvarskampene vært mange de siste par tiårene, mens angrepene har vært mer sporadiske i en del andre land. Kapitalkreftene vil ha privatisering og konkurranseutsetting.

På vestkysten i USA sto den avgjørende kampen for ti år siden – i 2002. De store multinasjonale selskapene ville ha mer kontroll og styring over vestkystens 29 eksport- og importhavner. Godt hjulpet av en populær og offensiv president George W. Bush, gikk arbeidsgiverne til verket. Men etter seks måneder ga de opp, og fagforbundet ILWU og deres 10 000 havnearbeidermedlemmer sto igjen som vinnere med én tariffavtale for alle vestkystens 29 havner.

I Norge møter altså havnearbeiderne også motstand. NHOs uttalte mål er konkurranseutsetting og avskaffing av (arbeider)monopolet, og Arbeidsretten har altså nå gitt dem en klapp på skulderen i kampen. Det er ikke overraskende.

Men det er underlig at to LO-forbunds tariffavtaler konkurrerer om arbeidsgivernes gunst. At Transportarbeiderforbundets Rammeavtale skal vike plass for Landbaseavtalen til Industri Energi ved lossing og lasting av skip virker besynderlig. Her har LO en jobb å gjøre: Det må slås fast, klart og entydig, at det er havnearbeiderne i NTF som skal losse og laste båter i norske havner – slik de har gjort i mer enn hundre år.

Uten en slik avklaring blir havnearbeidernes kamp vanskelig.