Båtførere som begår grove overtredelser av regelverket til sjøs, kan miste retten til å føre båtførerbevispliktig fritidsbåt for en gitt periode, vedtok Stortinget enstemmig fredag.

Hovedregelen er at tapet skal gjelde for ett år, men ved skjerpende omstendigheter kan tapet gjelde for en lengre tidsperiode.

Råkjørere som ikke har plikt til å ha båtførerbevis, kan bli fratatt retten til å føre båt for en viss periode.

– En milepæl

– Innføringen av båtførerbevis var en milepæl. Jeg er sikker på at den vil gjøre det tryggere å ferdes til sjøs, sa næringsminister Trond Giske (Ap) i den korte debatten.

Man må ifølge loven ha båtførerbevis for å føre fritidsbåt som enten er over 8 meter eller som har en motor som er større enn 25 hestekrefter. Personer som er født etter 1. januar 1980, skal ha bestått en båtførerprøve og inneha båtførerbevis.

Ordningen med båtførerbevis trådte i kraft 1. mai i år. Om lag 100.000 personer er omfattet av ordningen, men for én måned siden hadde bare 25 prosent av disse avlagt båtførerprøven.

– Symbolpolitikk

Opposisjonen frykter at loven kan bli uten betydning dersom politiet ikke får ressurser til å håndheve den.

– Det kan bli enda et eksempel på symbolpolitikk, sier Harald T. Nesvik (Frp) til NTB.

Han sendte for kort tid siden et skriftlig spørsmål til justisminister Knut Storberget (Ap) om økte bevilgninger. Nesvik viser til sitt eget hjemfylke Møre og Romsdal der det bare er én eneste operativ politibåt plassert i Molde.

Justisministeren mener det ikke er en forutsetning for å innføre ordningen at det skjer en økning av kontrollnivået samtidig som ordningen trer i kraft, men utelukker ikke at det kan være grunn til å vurdere en gradvis økning av kontrollnivået etter hvert.

– Ordningen med båtførerbevis kan ikke i alle relasjoner sammenlignes med for eksempel førerkortordningen for bil. Det kan derfor ikke forventes at man bruker like store ressurser i forbindelse med rutinemessige kontroller av båtførere som av bilførere, svarer justisministeren. (ANB-NTB)