Refser oljebransjen
Oljebransjens bruk av en ny rapport som argument for å konsekvensutrede Lofoten og Vesterålen vekker reaksjoner.
bjorn.erik.dahl@anb.no
Den norske oljebransjen mener den kommer veldig godt ut av en rapport som sammenligner reglene i Mexicogulfen og på norsk sokkel.
Bransjen vil gjerne bruke rapporten i en konsekvensutredning for Lofoten og Vesterålen.
Steile fronter
– Jeg kan ikke forstå hvorfor noen ikke vil ha en konsekvensutredning. Det handler om hvilke krav oljeindustrien må oppfylle, og hvilke muligheter som ligger der, sier administrerende direktør i Oljeindustriens Landsforening (OLF), Gro Brækken, til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).
Koblingen til en konsekvensutredning i nord bringer fram sterke reaksjoner hos lederen i Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja, Gaute Wahl.
Ser ingen argumenter
– Det er bra at oljeindustrien ønsker å lære mer. Men jeg ser ingen argumenter i denne rapporten for oljevirksomhet i Lofoten eller Vesterålen. Koblingen til OLF blir ganske søkt når de trekker inn en konsekvensutredning i dette, sier Wahl til ANB.
Folkeaksjonen ønsker ingen konsekvensutredning, rett og slett fordi de ikke ønsker oljevirksomhet i torskens fødeland.
For sårbare
– Noen områder er rett og slett for rike på fornybare ressurser, er for sårbare, og for nært kysten, fastholder Wahl, som også minner om at selve formålet med en konsekvensutredning er oljevirksomhet.
Wahl avviser også at sikkerheten i Norge nødvendigvis er så mye bedre enn andre steder.
– Det er farlig å tro dette. Vi tror vi er verdensmestere i alt, men en ulykke kan skje også her, sier Wahl. (ANB)
Etter Deepwater Horizon-ulykken i Mexicogulfen bestilte den norske oljebransjen en rapport som ser på forskjeller i regelverket i Norge og den amerikanske delen av Mexicogulfen. Rapporten ser kun på reglene, ikke selve ulykken
Oljeindustriens Landsforening (OLF) vil gjerne bruke rapporten i en framtidig konsekvensutredning for de omstridte områdene utenfor Lofoten og Vesterålen
Hovedforskjellen i regelverkene på norsk sokkel og i amerikansk del av Mexicogulfen er at det norske regelverket defineres som funksjonsbasert og risikobasert, mens regelverket i USA definerer tekniske krav og ikke krever systematisk risikostyring. I Norge har Petroleumstilsynet (Ptil) fått en koordineringsrolle, mens det i USA er flere regelverkssystemer involvert i reguleringen av helse, miljø og sikkerhet (HMS)
I Norge er det klart definert hvem HMS-kravene er rettet mot og hvem som er den ansvarlige part, mens i USA er det ingen klar definisjon på hvem regelverket er rettet mot og den ansvarlige part kan bli endret i forskjellige deler av regelverket
Systematisk bruk av to uavhengige brønnbarrierer som er testet for alle brønnoperasjoner er et krav i Norge, men ikke i USA (Kilde: Det Norske Veritas) (ANB)
Etter Deepwater Horizon-ulykken i Mexicogulfen bestilte den norske oljebransjen en rapport som ser på forskjeller i regelverket i Norge og den amerikanske delen av Mexicogulfen. Rapporten ser kun på reglene, ikke selve ulykken
Oljeindustriens Landsforening (OLF) vil gjerne bruke rapporten i en framtidig konsekvensutredning for de omstridte områdene utenfor Lofoten og Vesterålen
Hovedforskjellen i regelverkene på norsk sokkel og i amerikansk del av Mexicogulfen er at det norske regelverket defineres som funksjonsbasert og risikobasert, mens regelverket i USA definerer tekniske krav og ikke krever systematisk risikostyring. I Norge har Petroleumstilsynet (Ptil) fått en koordineringsrolle, mens det i USA er flere regelverkssystemer involvert i reguleringen av helse, miljø og sikkerhet (HMS)
I Norge er det klart definert hvem HMS-kravene er rettet mot og hvem som er den ansvarlige part, mens i USA er det ingen klar definisjon på hvem regelverket er rettet mot og den ansvarlige part kan bli endret i forskjellige deler av regelverket
Systematisk bruk av to uavhengige brønnbarrierer som er testet for alle brønnoperasjoner er et krav i Norge, men ikke i USA (Kilde: Det Norske Veritas) (ANB)
Mest lest
Du slipper å skatte av utbetalinga fra Nav.
Hanna Skotheim
Nav: Nå kommer ekstrautbetalingen
Søk i ulike yrker nederst i saken.
Rudfjord/Ruter, Angelo, Privat, Rasmussen, Colourbox
Nye tall: Dette er lønna i over 350 yrker
Synnøve Hovland-Nærø har en jobb som krever mye av henne både psykisk og fysisk.
Anne Marthe Vestre Berge
Etter at Synnøve har gjort en jobb, hender det hun setter seg i firmabilen og skriker
Engangsutbetalingen gjelder for de med minstesats. Se de ulike nivåene nedover i saken.
Hanna Skotheim
88.000 uføre får ekstra penger i februar
STORE KREFTER: Lina Scholz styrer en stor lastebil på veiene i Vestfold. Helt siden hun var liten har hun vært fascinert av store biler, og trives godt i jobben i Mesta.
Guro Gulstuen Nordhagen
– Jeg skjønner ikke hvordan folk kan bli sure for at vi er ute og rydder veiene
– Når det blir snakk om helsearbeideres samfunnsansvar går det en faen i meg: Storsamfunnet har ikke akkurat tatt godt vare på oss.
Marie Louise Somby/Árvu
Ann (58) sa opp jobben som sykepleier og ble vikar. Hun har ikke angret
Jana Walzer jobber ufrivillig deltid som renholder for ISS i Steinkjer. Hun vil helst ha heltidsstilling, men tror ikke den nye regelen om heltid i arbeidsmiljøloven kan hjelpe henne til å få det.
Sebastian Bang
Jana får ikke jobbe mer – selv om nye regler ble innført 1. januar
– Det er en tragedie, fordi det nå gjelder hele landet. Det har vært varslet lenge og alle har visst om det, sier tillitsvalgt Roger Nordland i Frost Kraftentreprenør.
Jan-Erik Østlie
Norge trenger desperat mer strøm – men de som bygger kraftnettet mister jobben
TILLITSVALGT: Gerd Jorunn Stokkeland er klubbleder i Rema 1000 Egersund, Norges best organiserte Rema-butikk. Hun ønsker seg drahjelp for å få økt pensjon.
Leif Martin Kirknes
Rema 1000-ansatte får minst i pensjon: – Du står alene med hele greia, sier klubbleder
Vernepleier Marte Bogstad mener jobber hun og kollegene gjør ikke verdsettes godt nok.
Simen Aker Grimsrud
Marte var en av lønnstaperne i fjor: – Det er åpenbart urettferdig
De hadde hastemøte, olje- og energiminister Terje Aasland (f.v.), Bjørn Sigurd Svingen og Torhild Løkken fra Fellesforbundet, og næringsminister Jan Christian Vestre.
Pressefoto
Hastemøte om strømstreik: Aasland og Vestre kalte inn «opprørere»
Kommentar
Oljefondsjef Nicolai Tangen må se i øynene at 2022 ble en finansiell nedtur, skriver Kjell Werner.
Yngvil Mortensen
«Oljefondets tap bør være en tankevekker for nordmenn»
Rødt vil ha hele jernbanen samlet i én organisasjon.
Leif Martin Kirknes
Vil legge ned Bane Nor: – Åpenbart at noe ikke fungerer som det skal
Matros Karl Andreas Pedersen synes det er skremmende at vaktsjefen på KNM Helge Ingstad er plassert på tiltalebenken alene.
Privat
Unge sjøfolk er skremt av tiltalen mot vaktsjefen på «Helge Ingstad»
Brian Cliff Olguin
June Merete tilhører yrket som år etter år er blant de dårligst betalte i Norge
Pernille Vestengen
Nav-penger til uføre blir utsatt: – Folk er kjempeskuffa
Debatt
Aktør: Tidligere LO-leder Roar Flåthen er nestleder i Amedias styre. Foto: Magasinet
Magasinet for fagorganiserte
«Etter min oppfatning har Støre og Vedum gjort en stor feil», skriver Roar Flåthen
Kommentar
Colourbox
«Det er ikke gitt at årets lønnsoppgjør gir et lavlønnstillegg»
– Når det finnes avdelinger ved sykehus som har opp til 40 prosent vikarer så gjør det systemet sårbart. Det er en skummel trend, og ikke en mulighet for oss som samfunn, sier lederen i Norsk Sykepleierforbund, Lill Sverresdatter Larsen. Hun krever et eget helseløft for helsesektoren for å øke rekrutteringen.
Tri Nguyen Dinh
Lederen i Sykepleierforbundet har mistet troen på streik i lønnsoppgjørene
Byråleder Benjamin Nordling vil at hver seremoni skal gjenspeile livet til den avdøde: – Jeg tar ikke sorgen fra de pårørende, men kanskje jeg kan gjøre det lettere for dem å gå videre.
Hanna Skotheim
