Refser oljebransjen
Oljebransjens bruk av en ny rapport som argument for å konsekvensutrede Lofoten og Vesterålen vekker reaksjoner.
bjorn.erik.dahl@anb.no
Den norske oljebransjen mener den kommer veldig godt ut av en rapport som sammenligner reglene i Mexicogulfen og på norsk sokkel.
Bransjen vil gjerne bruke rapporten i en konsekvensutredning for Lofoten og Vesterålen.
Steile fronter
– Jeg kan ikke forstå hvorfor noen ikke vil ha en konsekvensutredning. Det handler om hvilke krav oljeindustrien må oppfylle, og hvilke muligheter som ligger der, sier administrerende direktør i Oljeindustriens Landsforening (OLF), Gro Brækken, til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).
Koblingen til en konsekvensutredning i nord bringer fram sterke reaksjoner hos lederen i Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja, Gaute Wahl.
Ser ingen argumenter
– Det er bra at oljeindustrien ønsker å lære mer. Men jeg ser ingen argumenter i denne rapporten for oljevirksomhet i Lofoten eller Vesterålen. Koblingen til OLF blir ganske søkt når de trekker inn en konsekvensutredning i dette, sier Wahl til ANB.
Folkeaksjonen ønsker ingen konsekvensutredning, rett og slett fordi de ikke ønsker oljevirksomhet i torskens fødeland.
For sårbare
– Noen områder er rett og slett for rike på fornybare ressurser, er for sårbare, og for nært kysten, fastholder Wahl, som også minner om at selve formålet med en konsekvensutredning er oljevirksomhet.
Wahl avviser også at sikkerheten i Norge nødvendigvis er så mye bedre enn andre steder.
– Det er farlig å tro dette. Vi tror vi er verdensmestere i alt, men en ulykke kan skje også her, sier Wahl. (ANB)
Etter Deepwater Horizon-ulykken i Mexicogulfen bestilte den norske oljebransjen en rapport som ser på forskjeller i regelverket i Norge og den amerikanske delen av Mexicogulfen. Rapporten ser kun på reglene, ikke selve ulykken
Oljeindustriens Landsforening (OLF) vil gjerne bruke rapporten i en framtidig konsekvensutredning for de omstridte områdene utenfor Lofoten og Vesterålen
Hovedforskjellen i regelverkene på norsk sokkel og i amerikansk del av Mexicogulfen er at det norske regelverket defineres som funksjonsbasert og risikobasert, mens regelverket i USA definerer tekniske krav og ikke krever systematisk risikostyring. I Norge har Petroleumstilsynet (Ptil) fått en koordineringsrolle, mens det i USA er flere regelverkssystemer involvert i reguleringen av helse, miljø og sikkerhet (HMS)
I Norge er det klart definert hvem HMS-kravene er rettet mot og hvem som er den ansvarlige part, mens i USA er det ingen klar definisjon på hvem regelverket er rettet mot og den ansvarlige part kan bli endret i forskjellige deler av regelverket
Systematisk bruk av to uavhengige brønnbarrierer som er testet for alle brønnoperasjoner er et krav i Norge, men ikke i USA (Kilde: Det Norske Veritas) (ANB)