Refser oljebransjen
Oljebransjens bruk av en ny rapport som argument for å konsekvensutrede Lofoten og Vesterålen vekker reaksjoner.
bjorn.erik.dahl@anb.no
Den norske oljebransjen mener den kommer veldig godt ut av en rapport som sammenligner reglene i Mexicogulfen og på norsk sokkel.
Bransjen vil gjerne bruke rapporten i en konsekvensutredning for Lofoten og Vesterålen.
Steile fronter
– Jeg kan ikke forstå hvorfor noen ikke vil ha en konsekvensutredning. Det handler om hvilke krav oljeindustrien må oppfylle, og hvilke muligheter som ligger der, sier administrerende direktør i Oljeindustriens Landsforening (OLF), Gro Brækken, til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).
Koblingen til en konsekvensutredning i nord bringer fram sterke reaksjoner hos lederen i Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja, Gaute Wahl.
Ser ingen argumenter
– Det er bra at oljeindustrien ønsker å lære mer. Men jeg ser ingen argumenter i denne rapporten for oljevirksomhet i Lofoten eller Vesterålen. Koblingen til OLF blir ganske søkt når de trekker inn en konsekvensutredning i dette, sier Wahl til ANB.
Folkeaksjonen ønsker ingen konsekvensutredning, rett og slett fordi de ikke ønsker oljevirksomhet i torskens fødeland.
For sårbare
– Noen områder er rett og slett for rike på fornybare ressurser, er for sårbare, og for nært kysten, fastholder Wahl, som også minner om at selve formålet med en konsekvensutredning er oljevirksomhet.
Wahl avviser også at sikkerheten i Norge nødvendigvis er så mye bedre enn andre steder.
– Det er farlig å tro dette. Vi tror vi er verdensmestere i alt, men en ulykke kan skje også her, sier Wahl. (ANB)
Etter Deepwater Horizon-ulykken i Mexicogulfen bestilte den norske oljebransjen en rapport som ser på forskjeller i regelverket i Norge og den amerikanske delen av Mexicogulfen. Rapporten ser kun på reglene, ikke selve ulykken
Oljeindustriens Landsforening (OLF) vil gjerne bruke rapporten i en framtidig konsekvensutredning for de omstridte områdene utenfor Lofoten og Vesterålen
Hovedforskjellen i regelverkene på norsk sokkel og i amerikansk del av Mexicogulfen er at det norske regelverket defineres som funksjonsbasert og risikobasert, mens regelverket i USA definerer tekniske krav og ikke krever systematisk risikostyring. I Norge har Petroleumstilsynet (Ptil) fått en koordineringsrolle, mens det i USA er flere regelverkssystemer involvert i reguleringen av helse, miljø og sikkerhet (HMS)
I Norge er det klart definert hvem HMS-kravene er rettet mot og hvem som er den ansvarlige part, mens i USA er det ingen klar definisjon på hvem regelverket er rettet mot og den ansvarlige part kan bli endret i forskjellige deler av regelverket
Systematisk bruk av to uavhengige brønnbarrierer som er testet for alle brønnoperasjoner er et krav i Norge, men ikke i USA (Kilde: Det Norske Veritas) (ANB)
Etter Deepwater Horizon-ulykken i Mexicogulfen bestilte den norske oljebransjen en rapport som ser på forskjeller i regelverket i Norge og den amerikanske delen av Mexicogulfen. Rapporten ser kun på reglene, ikke selve ulykken
Oljeindustriens Landsforening (OLF) vil gjerne bruke rapporten i en framtidig konsekvensutredning for de omstridte områdene utenfor Lofoten og Vesterålen
Hovedforskjellen i regelverkene på norsk sokkel og i amerikansk del av Mexicogulfen er at det norske regelverket defineres som funksjonsbasert og risikobasert, mens regelverket i USA definerer tekniske krav og ikke krever systematisk risikostyring. I Norge har Petroleumstilsynet (Ptil) fått en koordineringsrolle, mens det i USA er flere regelverkssystemer involvert i reguleringen av helse, miljø og sikkerhet (HMS)
I Norge er det klart definert hvem HMS-kravene er rettet mot og hvem som er den ansvarlige part, mens i USA er det ingen klar definisjon på hvem regelverket er rettet mot og den ansvarlige part kan bli endret i forskjellige deler av regelverket
Systematisk bruk av to uavhengige brønnbarrierer som er testet for alle brønnoperasjoner er et krav i Norge, men ikke i USA (Kilde: Det Norske Veritas) (ANB)
Mest lest
TILSETTE HAR RETT PÅ TIPSEN: Tips er ei gåve som tilsette har eit rettskrav på, og som er eigendommen til tilsette. Det meiner LO-advokatane Håkon Angell og Fredrik Wildhagen som representerer dei tilsette på Hotel Bristol i Oslo og Fellesforbundet.
Tormod Ytrehus
Tilsette blir trekt i tips. No har dei saksøkt arbeidsgivaren
Hadde Erna Solberg vært statsminister, hadde hun sørget for å gjeninnføre «karensåret» for syke og skadde som lever av arbeidsavklaringspenger (AAP). Karensåret betyr ett år uten penger, selv om man ikke er ferdig avklart i verken Nav eller helsevesen. Etter ett år kan man søke på nytt om AAP.
Jan-Erik Østlie
Erna vil gjeninnføre året uten penger for folk på AAP
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) i møtet med avdeling 10 i Fellesforbundet. Her ved hovedtillitsvalgt Oksana Nilsen.
Tormod Ytrehus
Oksana ba om svar fra Støre: – Jeg tror ikke dere forstår hvor tøft vi har det
GRATULERER: I arbeidet med lovendringen har stortingspolitiker Tuva Moflag (lyst krøllete hår) hatt dialog med Zara-tillitsvalgte Alejandra Castro (t.v.). Nå er det tid for å feire. Zizzi-ansatte Mari Skogli (grønn genser) jubler med.
Leif Martin Kirknes
Butikkansatte jubler over lovendring: Nå skal heltid være normen
Statsminister Jonas Gahr Støre (t.v.) inviterer LO og de andre partene i arbeidslivet til møte om nytt utvalg. Her fra møte med LO i samarbeidskomiteen.
Martin Guttormsen Slørdal
Støre kaller inn til toppmøte for å dempe prisene og renta
FRA RØD TIL BLÅ Elektriker-sjef Glenn Hjelkerud er Arbeiderparti-mann i hjertet, men forteller at han nå ikke lenger vil stemme Ap.
Knut Viggen
Elektriker-sjef Glenn fikk nok. Nå har Ap-mannen skiftet side
Endre Sæther har fri annenhver fredag og mandag. Det er synonymt med langhelg på hytta.
Leif Martin Kirknes
Endre (63) jobber 80 prosent og får 90 prosent av lønna
Mimir Kristjansson (R) er ikke nådig i kritikken sin av Hans Andreas Limi og Frps kutt i AAP-ordningen.
NTB/Ole Berg-Rusten, Torstein Bøe
Raser over Frp-kutt: – Et målrettet angrep mot de som har minst
Høyre mener ett år uten penger for syke folk som ikke er ferdig avklart i Nav, er med på å få fortgang i prosessen med å avklare dem for arbeid eller trygd. Det såkalte karensåret ble innført i 2018 av Solberg-regjeringa og fjernet av Støre-regjeringa i år.
Jan-Erik Østlie
Nav avviser Høyres påstand om arbeidsavklaringspenger
PÅ JOBB: Cosmin er tilbake på jobb, og er svært fornøyd med Høyesterettsdommen.
Sissel M. Rasmussen
Cosmin ble utvist av landet etter han tok en søppelsekk. Så vant han i Høyesterett
Det kan lønne seg å sjekke opplysningene om inntekt og skattetrekk som arbeidsgiveren din sender til Skatteetaten.
Colourbox
Du kan få baksmell hvis sjefen ikke betaler riktig skatt for deg. Dette må du sjekke
Ole Palmstrøm
FHI-direktøren slår alarm: – Ekstremt risiko for at vi ikke klarer jobben vi er satt til å gjøre
En person er anmeldt for vold under LOs kartellkonferanse på Gol i Hallingdal.
Ole Palmstrøm
Voldshendelse på LO-konferanse er politianmeldt
Høyres alternative budsjett inneholder et kutt på 318 millioner kroner i regjeringas tannhelsereform.
Sissel M. Rasmussen
Kutt i tannhelsa: – Høyre gjør hullet i velferden enda større
NJF-leder Jane B. Sæthre advarer mot større avstand mellom folk og parti.
Ole Palmstrøm
Tillitsvalgte bekymret for Aps utvikling
Kommentar
Det er ikke nok for Ap og Støre å servere «menigheten» det de ber om, skriver Kjell Werner.
Ole Palmstrøm
«Litt mer ydmykhet hadde nok vært på sin plass, Støre»
I varehandelen jobber mange ansatte ufrivillig deltid. Nå styrkes deres rett til en fulltidsstilling.
Martin Guttormsen Slørdal
Nå kommer lovendringen som styrker ansattes rett til heltidsstillinger
Kommentar
Vi står overfor en mild versjon av Høyre. La dere ikke bli lurt, skriver Kjell Werner.
Herman Bjørnson Hagen
«Ikke la dere bli lurt av Høyre»
Eirik Dahl Viggen
Regjeringen vil fjerne fast støtte til Pårørendesenteret: – Jobben min er i fare
Kommentar
Å være rik er forjævlig. Hvorfor ikke bare betale skatten med glede og gi de ansatte en lønn å leve av i stedet? skriver Lars West Johnsen.
Colourbox
