Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

Utvalget har beregnet vekst i reallønn etter skatt. Den viser at skattevirkningen i prosent er størst for de med høyest inntekt.

LES OGSÅ: LØNNSVEKST PÅ 3,1 PROSENT

For eksempel vil en enslig lønnstaker uten barn med 300 000 kroner i inntekt få en reallønnsvekst på 2 prosent. En i samme situasjon, men med 550 000 kroner i inntekt få en reallønnsvekst på 2,3 prosent. Mens en enslig uten barn med inntekt på 750 000 kroner vil få en reallønnsvekst på 2,5 prosent.

Enda større skjevhet

Dette bildet er systematisk for alle gruppene utvalget har undersøkt: De med høyest inntekter får størst prosentvis reallønnsvekst etter skatt selv om den nominelle lønnsveksten er lik.

Hvis en regner reallønnsveksten i kroner og ikke i prosent, blir skjevheten enda større. En enslig med 300 000 kroner i inntekt vil få en reallønnsvekst på 6000 kroner. Men en enslig med 750 000 kroner i inntekt vil få 18 750 kroner mer å rutte med.

Dårligst ut

Den gruppa som kommer dårligst ut er ektepar med én inntekt og to barn mellom 3 og 16 år, det vil si at en av ektefellene er hjemmeværende. Disse har vært lignet i skatteklasse 2 som har gitt skattefordeler. Denne skatteklassen er vedtatt fjernet.

Utvalget peker også på at de husholdningene som har barn, gjennomgående har en lavere reallønnsvekst enn andre grupper fordi barnetrygden ikke ble endret fra 2013 til 2014.

Utvalget har lagt inn en rekke forutsetninger i beregninger blant annet forutsetter de at alle husholdningene har hatt den samme lønnsutviklingen i 2014. TBU sier da også at slike beregninger må brukes med forsiktighet. Men resultatene indikerer hvilken retning endringene i sentrale skatteregler, trekker.

LES HELE RAPPORTEN HER