Nina Sandås, LO-Aktuelt

nina.sandaas@lomedia.no

Millioner av arbeidstakere og virksomheter i den vestlige verden vil de nærmeste årene måtte betale en høy pris for andres feilgrep og finansspekulasjoner.

Det danske LO-nettstedet ugebreveta4.dk viser til flere internasjonale eksperter som kommer med pessimistiske scenarioer for medlemsutviklingen.

Kortsiktig oppblomstring

På kort sikt kan nok fagforeningene oppleve en oppblomstring og medlemsvekst fordi nedskjæringer og tomme ordrebøker får de faglige organisasjonene på barrikadene for å bevare arbeidsplasser.

Det er det som skjer i USA der stadig reduserte medlemstall nå er byttet ut i medlemsvekst i fagbevegelsen. Ifølge U.S. Bureau of Labor Statistics gikk andelen fagorganiserte under fjoråret opp til 12,4 prosent fra 12,1 prosent i 2007. Litt over 16 millioner er fagorganiserte, men hele 60 millioner sier de kan tenke seg å bli det.

Ledige melder seg ut

Når det blir masseoppsigelser, blir det også mindre aktuelt å opprettholde medlemskapet i en fagforening. Hvis folk ikke har jobb og smått med penger, er det fagforeningskontingenten som kuttes ut. Fenomenet har gjort seg gjeldene hver gang verden har opplevd en lavkonjunktur.

– Hvis vi skal ta lærdom av historien, så er det ingen tvil om at fagforeningene vil komme svekket ut av denne krisen. Medlemmene vil fosse ut og fagforeningene vil miste makt og innflytelse, sier Jelle Visser, forskningsdirektør ved Amsterdam Institute of Labour Studies.

Spådommen støttes av James Hovward, økonomidirektør i Internasjonal Faglig Samorganisasjon.

Ifølge Howard vil de faglige organisasjonene bli hardt rammet. Han antar store medlemstap, særlig hvis den økonomiske krisen tiltar i styrke og blir mer langvarig enn man hittil har trodd.

Håper på ny politikk

Håpet er at manglene i markedsideologien og de finansielle markedsproblemene kan bane vei for en ny politikk, der fagbevegelsen kan spille en ny og positiv rolle, mener Visser.

Finanskrisen kan føre til et skifte i politikernes syn på det frie marked og behovet for regulering.

Noe lignende skjedde i kjølvannet av den store depresjonen på 1930-tallet i USA. President Franklin D. Roosevelt skapte et mer fagforeningsvennlig klima som økte medlemstallene og fagbevegelsens innflytelse.

Det er slik utvikling både amerikanske faglige organisasjoner og fagbevegelsen ellers i verden håper så inderlig på.