Svein-Yngve Madssen (LO-Aktuelt)

Svein-Yngve Madssen, LO-Aktuelt

sym@lomedia.no

Billig arbeidskraft er ikke det som det en gang var. I en årrekke har kinesiske og indiske lønninger økt årlig med 10 til 20 prosent. Høyere kostnadsnivå, dyr transport og en voksende mangel på kompetent arbeidskraft bidrar til at det ikke lenger er like profitabelt å flytte produksjon til lavkostland. Samtidig erkjenner stadig flere virksomheter at det også har sin pris å skille produksjon fra forskning og utvikling.

Den økonomiske krisen som har herjet både USA og store deler av Europa innebærer også at lønningene til arbeidsfolk i beste fall har stagnert. Mange steder er det snakk om direkte kutt også i pensjon og sosiale goder. Det betyr at kostnadsnivået i verden sakte er i ferd med å harmoniseres.

Det britiske tidsskriftet The Economist har laget en spesialrapport på tema «reshoring», det engelske begrepet som skal forklare at produksjonen tas tilbake til egne strender og ikke lenger sendes over havet fra USA til Asia. The Economist bruker den kinesiske dataprodusenten Lenovo som eksempel. Lenovo kjøpte i 2005 pc-avdelingen til det erkeamerikanske IBM. Nå har Lenovo funnet ut at det er økonomisk fornuftig å etablere en fabrikk i USA som kan produsere datamaskiner for det amerikanske markedet.

Det store spørsmålet er om det er begynnelsen på en utvikling mot et marked hvor arbeidskraften globalt stort sett koster det samme. Stadig rimeligere og mer avanserte roboter og produksjonsmetoder, trekker i samme retning. Det innebærer i så fall at konkurransekraften vil bestå av andre elementer enn lønn.

Det blir en stor utfordring for norsk næringsliv med et høyt lønnsnivå. Nå vil de oppleve at alle andre også må satse sterkere på omstilling, kompetanse og teknologi for å være konkurransedyktig. Samtidig kan det åpne for at også Norge kan ta tilbake eksportert produksjon. Videreforedling av fisk burde være noe av det første vi «reshorer» til egen kyst.