Rett behandling, på rett sted, til rett tid
Norge kan ikke fortsette å øke bruken av penger og helsearbeidere. Uten samhandlingsreformen vil norsk helsevesen før eller siden kollapse, mener Arbeiderpartiets Eirik Sivertsen.
morten.hansen@lomedia.no
Norge bruker mest i verden på helse, men får ikke mest helse igjen for hver krone. Regjeringen mener det er systemet det er noe galt med.
Manglende kontakt mellom sykehus og kommuner er det viktigste hinderet for å gjøre helsetjenesten enda bedre.
Les også: - Samhandlingen må formaliseres
Med samhandlingsreformen er målet for regjeringen at samhandling skal skje på grunn av, ikke på tross av systemene.
Stortingsrepresentant Eirik Sivertsen fra Arbeiderpartiet (Ap) fastslår at trygghet i forhold til det å få hjelp til å bli frisk er en av grunnpilarene i den norske velferdsstaten.
- Trygghet er en viktig del av velferden, sier Sivertsen.
Endringer
Men denne tryggheten er truet. Utfordringene, i følge Sivertsen, er at vi i Norge både blir eldre og har fått et endret sykdomsbilde.
- I 2050 er vi en halv million over 80 år. Det er en dobling fra 2009. I tillegg har vi fått andre sykdommer. Mens færre får infeksjonssykdommer, er det en økning av sykdommer som diabetes, psykiske lidelser, kols, demens og kreft, sier Sivertsen.
Samtidig som dette skjer er det behov for flere helsearbeidere. I 2050 forventes det at man trenger dobbelt så mange helsearbeidere som i 2009.
- Hver tredje ungdom må velge helsefag hvis vi skal klare disse utfordringene – hvis vi ikke gjør noe, konstaterer Sivertsen.
Kollaps
- De borgelige framstiller det som om vi ikke bruker penger på helse. Det er langt fra sant. Hver fjerde krone på statsbudsjettet brukes på helse. Bare på sykehusene er det en dobling av budsjettene i forhold til det vi brukte i 2005. Denne utviklingen er ikke bærekraftig over tid, sier Sivertsen.
Han konstaterer at det brukes mer penger enn noen gang, og det er flere ansatte enn noen gang.
- Allikevel klarer vi ikke å holde tritt med utviklingen. Det kan ikke fortsette. Da vil det kollapse før eller siden.
Les også: Kommunene tror på reformen
Sivertsen slår fast at samhandlingen ikke fungerer godt nok i dag. Han konkluderer med at det er pasientene som får svi når ting ikke fungerer.
- Slik skal det ikke være.
Han trekker fram syke eldre, kronisk syke, barn og unge, psykisk syke, og rusmiddelavhengige som noen av gruppene som blir mest skadelidende. Sivertsen mener Samhandlingsreformen er den riktige resepten.
- Det er finnes likevel utfordringer i reformen. Hvordan skal finansieringen være? Hvordan skal vi få riktig kompetanse på riktig sted? Hva med befolkningsgrunnlaget? Det er stor forskjell på størrelsen til de forskjellige kommunene. Og hvordan skal oppgavene fordeles? spør Sivertsen.
Han mener likevel mulighetene er større enn utfordringene.
- Det handler om å få et bedre og billigere helsetilbud til befolkningen, sier Sivertsen.
I juni 2009 la regjeringen fram samhandlingsreformen i form av en stortingsmelding (St.meld.nr 47 "Rett behandling – på rett sted – til rett tid"). Denne ble vedtatt 27. april 2010.
En av målsetningene med Samhandlingsreformen er et ønske om bedre samhandling og samarbeid mellom de ulike deler av helsetjenestene og å styrke kommunehelsetjenesten.
1. januar går statrtskuddet for reformen. Da skal nye lover, økonomiske virkemidler, nytt avtaleverk, og endring av fastlegeordningen være på plass.
I juni 2009 la regjeringen fram samhandlingsreformen i form av en stortingsmelding (St.meld.nr 47 "Rett behandling – på rett sted – til rett tid"). Denne ble vedtatt 27. april 2010.
En av målsetningene med Samhandlingsreformen er et ønske om bedre samhandling og samarbeid mellom de ulike deler av helsetjenestene og å styrke kommunehelsetjenesten.
1. januar går statrtskuddet for reformen. Da skal nye lover, økonomiske virkemidler, nytt avtaleverk, og endring av fastlegeordningen være på plass.
Mest lest
Heidi Wittrup Djup mener det er oppsiktsvekkende at en barnevernstjeneste fremsetter påstander om en fagperson uten nærmere begrunnelse.
Hanna Skotheim
Lydopptak fra barnevernet rystet Heidi: – Måten de snakker på gir meg frysninger
Søk i ulike yrker nederst i saken.
Rudfjord/Ruter, Angelo, Privat, Rasmussen, Colourbox
Nye tall: Dette er lønna i over 350 yrker
Du slipper å skatte av utbetalinga fra Nav.
Hanna Skotheim
Nav: Snart kommer ekstrautbetalingen
Synnøve Hovland-Nærø har en jobb som krever mye av henne både psykisk og fysisk.
Anne Marthe Vestre Berge
Etter at Synnøve har gjort en jobb, hender det hun setter seg i firmabilen og skriker
Michael Ulriksen
Ramona sov med ulv i soveposen. Nå betaler turister over en årslønn for å overnatte her
Det har blitt dyrere å ha gjeld, men økt rente svir mer i lommeboka for noen enn for andre.
Colourbox
Hvilke grupper merker egentlig renta mest? Her er tallene
Bjørn Sigurd Svingen er leder av Fellesforbundets avdeling på Raufoss. Han drar nå i gang politisk streik mot høye strømpriser.
Helge Rønning Birkelund
Nå blir det politisk streik mot høye strømpriser: – Vi må gjøre et eller annet for å bli hørt
Jana Walzer jobber ufrivillig deltid som renholder for ISS i Steinkjer. Hun vil helst ha heltidsstilling, men tror ikke den nye regelen om heltid i arbeidsmiljøloven kan hjelpe henne til å få det.
Sebastian Bang
Jana får ikke jobbe mer – selv om nye regler ble innført 1. januar
Lilly Hystad (74) er pensjonist og alene med boligutgifter. Hun har rustet seg så godt hun kan for enda en runde med prisvekst på mat denne uka.
Martin Næss Kristiansen/Dagsavisen
Lilly (74) tvinges til å handle mindre: – Tar ikke en liten sjokolade engang
Herman Bjørnson Hagen
«Sara» varsla om at skipperen seksuelt trakasserte henne: – Jeg vurderte å hoppe på sjøen
– Det er en tragedie, fordi det nå gjelder hele landet. Det har vært varslet lenge og alle har visst om det, sier tillitsvalgt Roger Nordland i Frost Kraftentreprenør.
Jan-Erik Østlie
Norge trenger desperat mer strøm – men de som bygger kraftnettet mister jobben
Vernepleier Marte Bogstad mener jobber hun og kollegene gjør ikke verdsettes godt nok.
Simen Aker Grimsrud
Marte var en av lønnstaperne i fjor: – Det er åpenbart urettferdig
De hadde hastemøte, olje- og energiminister Terje Aasland (f.v.), Bjørn Sigurd Svingen og Torhild Løkken fra Fellesforbundet, og næringsminister Jan Christian Vestre.
Pressefoto
Hastemøte om strømstreik: Aasland og Vestre kalte inn «opprørere»
Kommentar
Oljefondsjef Nicolai Tangen må se i øynene at 2022 ble en finansiell nedtur, skriver Kjell Werner.
Yngvil Mortensen
«Oljefondets tap bør være en tankevekker for nordmenn»
Rødt vil ha hele jernbanen samlet i én organisasjon.
Leif Martin Kirknes
Rødt vil legge ned Bane Nor: – Det er åpenbart at noe ikke fungerer som det skal
Nordmenn bruker mindre penger i butikkene. Det kan føre til oppsigelser i varehandelen.
Erlend Angelo
Hver tredje butikk vurderer eller planlegger å nedbemanne
Pizza- og pastarestauranten i Oslo nektar å inngå tariffavtale med Fellesforbundet. No er tilsette klare til å streike for betre lønns- og arbeidsvilkår.
Tormod Ytrehus
Streik kan stenge populær restaurant: – Forsøkte å presse tilsette ut av fagforeining
Christian Eriksen og Linda Kjeldaas har vært nødt til å tåle litt kjeft den siste månedene. De forstår at togpassasjerene er frustrerte over fulle tog og innstilte avganger.
Morten Hansen
Konduktørene har hatt en måned med kjeft, stappfulle tog og frustrerte passasjerer
Energikommisjonen foreslår en enorm utbygging av kraft framover. LO-sekretær Are Tomasgard, som også sitter i kommisjonen, ber politikerne få opp farta.
Norge kan mangle enorme mengder strøm i 2030: – Vi er skikkelig på hælene
Lærer og plasstillitsvalgt for Skolenes landsforbund (SL) Svein Olav Farstad (til høyre) og verneombud Stig Rune Myklebust Lothe står i front i kampen til ansatte ved Eide ungdomsskole for å få fjernet tre mobilantenner som står på taket til skolen. De er synlige på bildet i bakgrunnen.
Anders Tøsse